Kathrine Nedrejord - Fokustittelforfatter

Hva inspirerte deg til å skrive denne boka?

For noen år sia skreiv jeg ei barnebok som heter Lappjævel som handler om den tida da samiske barn blei sendt på skoleinternat for å bli norske. Det er ei bok jeg fortsatt reiser rundt og presenterer både i Norge og utlandet, og nesten alltid blir det bemerka når vi snakker om denne boka som foregår på 1950-tallet: «Det er godt det ikke er sånn lenger!» Jeg trur jeg har sagt det sjøl også, med en følelse av at jeg lyger. At jeg maler verden lysere enn den er.
Jeg vokste opp på nittitallet og jeg lærte fort at det ikke var noen stas å være same. Jeg blei ungdom på 2000-tallet og lærte det samme. Jeg har som ung voksen og voksen sett hvordan vi omtales i media eller usynliggjøres når Norges historie skal fortelles. De seinere åra har konfliktene rundt naturressurser, der reinbeiteområder har blitt gitt bort av staten til utenlandske investorer, også fått hatet mot og fremmedgjøringa av samer til å blusse opp. Så, jeg ville rett og slett skrive ei historie som strakk seg tilbake til før den tida da Lappjævel foregikk og frem til i dag. Jeg vil vise hva det vil si å være same i Norge på godt og vondt.

Hva skiller boka di fra andre bøker i samme sjanger/tematikk?

Det har kommet svært mange gode romaner med samisk tematikk de seineste åra, og det er jeg veldig glad for! Jeg håper den samiske bølgen fortsetter i all overskuelig fremtid! Sameproblemet skiller seg nok ut fra de romanene som har kommet så langt i det at den veksler mellom på ei side; ei historie om fire generasjoner samiske kvinner, og på den andre sia; refleksjoner rundt ei større historie som inkluderer hele det samiske folket og den norske staten. Marie Engmo, hovedpersonen, gjør blant annet et forsøk på å forklare dattera si hvorfor det er vanskeligere å være født same enn nordmann i Norge. Jeg har prøvd å skrive både nært om det enkelte mennesket, som Marie Engmo, hennes mor og hennes mormor, men også om storsamfunnet som påvirker dem, ikke bare på skole og i jobb, men også i kjærlighetslivet.
Sameproblemet er også innimellom en ganske sint roman. Jeg kommer fra et land der man helst ikke skal vise så mye sinne offentlig. Det kunne jo ødelegge den gode stemninga. Nå bor jeg i et land – Frankrike – hvor raseri mot urettferdig politikk er mindre tabu. Og jeg registrerer hvordan det raseriet ofte kan være konstruktivt og føre til gode forandringer. Kanskje håper både jeg og Marie Engmo at noe godt vil komme ut av å lufte frustrasjonen på et litterært vis.

Les mer

Se engelsk presentasjon av boka her

Les mer om forfatteren her

Se alle høstens fokustitler fra NORLA her