25.06.2023

Å oversette Roy Jacobsen: – Av og til må jeg finne på nye ord

Hvordan oversetter man svaberg? Og hva med knaus, kubbestol, holm og knatt? Roy Jacobsens oversettere til engelsk og nederlandsk forteller om utfordringene ved å oversette naturbegreper fra norsk.

Mitt prosjekt (14)
Roy Jacobsen er populær i utlandet. Vi tok en prat med hans engelske og nederlandske oversetter. Foto: Lina Hindrum.

I forbindelse med NORLA’s store oversetterkonferanse på Kløfta denne uka, har vi skrevet en rekke saker om oversettelse. Temaet på konferansen i dag er natur, og derfor valgte vi å intervjue to av Roy Jacobsens oversettere om hvordan det er å oversette naturbegreper fra norsk.

Roy Jacobsen er en av Norges største nålevende forfattere, spesielt kjent for slektsromanen Seierherrene (1991) og serien om livet på Barrøy (De usynlige, Hvitt hav, Rigels øyne og Bare en mor). Han er oversatt til en rekke språk, og for De usynlige (The Unseen), oversatt av Don Bartlett, ble han som første norske forfatter kortlistet til den internasjonale Bookerprisen i 2017.

Noe av det som kjennetegner Roy Jacobsens bøker, er naturens fremtredende rolle. Han skriver om sjøsprøyt og storm, skjær og fjellknauser, og sjeldne plantearter og fiskevarianter som ofte bare finnes i visse deler av verden. I Barrøy-bøkene er det den nordnorske naturen som står i fokus, nærmere bestemt Helgelandskysten, selv om selve Barrøy er fiktiv.

Moltebær og «cranberries»

Både Don Bartlett fra England og Paula Stevens fra Nederland har oversatt Barrøy-bøkene til strålende mottagelse i hjemlandene. Men hvordan har de løst oversettelsen av fenomener og begreper som er så sterkt knyttet til den norske kulturen?

Don bartlett
Don Bartlett oversetter fra norsk til engelsk. Han har oversatt en rekke bøker av Roy Jacobsen. Foto: Privat.

– Det kan være utfordrende å oversette ord som ikke har samme emosjonelle tyngden på engelsk som på norsk, sier Don Bartlett, og trekker frem ordet «svaberg».

– For det første finnes ikke «svaberg» på engelsk i samme grad, og for det andre vil du ikke kunne finne et liknende ord som vekker de samme følelsene, forklarer han.

Planter og dyr kan også være viktige markører for identitet og geografisk tilhørighet. Da Don Bartlett i en prøveoversettelse foreslo «cranberries» som oversettelse for «moltebær», fordi «cranberries» er mer vanlig enn «cloudberries», satt Roy Jacobsen foten ned.

– Man får jo ikke «cranberries» i Nord-Norge, sa han da, og det forstår jeg veldig godt. Det har med troverdighet å gjøre. Jeg har alltid hatt en veldig god dialog med Roy, og lærer mye av å snakke med han, forteller Don.

Flere ord for fjell

For Paula Stevens har det også vært stunder der hun har gått mange runder rundt et ord. Hun nevner blant annet alle strendene i Roy Jacobsens Barrøy-bøker, som ikke på langt nær kan sammenliknes med de strendene nederlenderne ser for seg når de leser ordet «strand».

Paula stevens
Paula Stevens oversetter fra norsk til nederlandsk. Hun har blant annet oversatt Barrøy-bøkene av Roy Jacobsen. Foto: Privat.

– En strand i Nederland er en milelang gylden sandstrand. Vi har ikke sånne nordnorske strender som beskrives i Barrøy-bøkene. Det samme gjelder alle ordene for fjell. Nederland er et helt flatt land, og derfor har vi ikke ord for mye kupert terreng, sier Paula.

Når det dukker opp ord som ikke finnes på nederlandsk, må hun ta en vurdering.

– Noen ganger kan det være greit å bruke et mer generisk ord, men det kommer an på sammenhengen. En kubbestol er for eksempel umulig å oversette, så da må du enten forklare hva det er, eller droppe det. Forskjellen er om stolen har en viktig rolle i teksten. Av og til må jeg finne opp nye ord, for at det skal gi mening, sier Paula.

Norgesbesøk på Google Maps

Både Don og Paula reiser ofte til stedene de oversetter fra. Da Don oversatte Jo Nesbøs krimbøker om Harry Hole, gikk han mye rundt i Oslos gater. Det samme gjorde han da ha oversatte Lars Saabye Christensens Beatles.

– Jeg har dessverre ikke vært i Nord-Norge enda, men heldigvis har vi internett! sier Don.

Paula var reiseleder i Nord-Norge som ung, og har dessuten besøkt Løddingen i forbindelse med oversettelsen av Tora-trilogien til Herbjørg Wassmo. Hun skulle gjerne ha vært på Helgelandskysten, men opplever at hun kjenner til store deler av det nordnorske landskapet.

– I tillegg til å ha reist der, så har jeg vært mye på Google Maps! Det er et veldig nyttig verktøy når man oversetter, for å få fatt på stemningen av stedet, sier Paula, som også har vært på bondegård-omvisning og lært seg å slå med ljå av Lars Mytting.

– Det er veldig gøy når man kommer helt inn i teksten på den måten. Det gjør opplevelsen av teksten, og forhåpentligvis oversettelsen mer levende.