Nyheter fra NORLA

Månedens oversetter: Alice Tonzig

Alice

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, har NORLA startet intervjuserien «Månedens oversetter». Her blir vi bedre kjent med oversettere fra norsk, og deres utfordrende arbeid som bringer norsk litteratur ut til all verdens ulike språk.

Månedens oversetter for mai er Alice Tonzig, som oversetter fra norsk til italiensk. Hun er aktuell med den italienske oversettelsen av Maria Parrs Vaffelhjarte, som allerede har vunnet de gjeve italienske litteraturprisene Il Premio Andersen og Super Premio – Libro dell’anno 2015. Hun er også nominert til ytterligere to priser. For tiden jobber hun med sin 22. oversettelse i rekken, nemlig Parrs andre bok, Tonje Glimmerdal.

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur til italiensk?

Religionsboka

Det begynte i 1998 på grunn av en tilfeldighet: Et italiensk forlag var på jakt etter noen som kunne oversette Religionsboka (av Gaarder, Hellern, Notaker), og en bekjent av redaktøren nevnte at hun hadde en niese som for tiden bodde i Norge (jeg var i Oslo med et stipend fra EU). Jeg ble bedt om å lage en prøveoversettelse, og etter det fikk jeg jobben. Det var en veldig grei og trygg vei inn i yrket, men det virkelige gjennombruddet kom året etterpå med Bibbi Bokkens Magiske Bibliotek (Gaarder og Hagerup). Det var min første ungdomsbok, og krevde en helt annet type tilnærming og tankesett. Først da skjønte jeg at det å oversette var en utrolig kreativ og spennende prosess.

Kan du gi et eksempel på en oversetterjobb som har vært spesielt vanskelig, eller spesielt morsom?

Spesielt morsomt: BIAN SHEN. Hele historien var så surrealistisk og vanvittig original at sidene bare gikk unna. Og så gikk det fort – noe som for en oversetter alltid er morsomt!
Spesielt vanskelig: det må være det jeg holder på med nå, Tonje Glimmerdal. Her krybler det av kulturspesifikke problemer: Ikke bare ting som «spark», «snus» og «rattkjelke», men hele teksten på «Blåmann, Blåmann bukken min» er med, sammen med Per Spellmann og De tre bukkene bruse. Alle ting som norske barn kjenner en umiddelbar tilknytning til, og som er så godt som ukjent for italienske barn. Jeg jobber fortsatt med saken, heldigvis har jeg noe tid på meg!

Kan du fortelle litt om arbeidet med oversettelsen av Maria Parrs Vaffelhjarte, og om de tre prisene du nå er nominert til?

Det var en stor utfordring, og en sann fryd. Allerede tittelen bød på et fundamentalt spørsmål: Vet italienske barn hva vafler er? Og så var det en haug med ulike problemer jeg måtte ta stilling til, og finne gode løsninger på: Stedsnavn og ordlek, og så den helt spesielle banningen, selvfølgelig – noe som alle Parr-oversettere har måtte bryne seg på. Så det gikk i rykk og napp; men etterhvert løste det seg, og det ble bare mer og mer morsomt.
At boken i sin italienske drakt har blitt så godt mottatt at den er blitt nominert til tre ulike premier, forteller meg også at oversettelsen fungerer fint!

Cuori di vaffel

1) Oversetterpris «Oltre al libro»: Dette er en konkurranse arrangert av “Casa delle Traduzioni” i samarbeid med Bibliotekene i Roma. Hensikten med premien er å kåre de to beste oversatte bøkene. Vaffelhjarte i italiensk språkdrakt var en av 5 finalister. Juryen bestod av 27 barn mellom 9 og 10 år. Hver oversetter ble invitert til holde en workshop på 2 timer der hun/han presenterte de språklige/kulturelle utfordringene med boka og forklarte sine oversettervalg. Dessuten ble barna invitert til å foreslå egne løsninger og variasjoner på faste uttrykk, ordspill, rim, “snakkende” navn, gastronomiske navn, alt det som betraktes som “uoversettelig” fordi det tilhører et annerledes sosio-kulturelt og språklig univers.
Jeg tok med meg vaffeljern fra Norge, og workshoppen ble holdt i nydelig vaffelduft. Til slutt ble alle de 5 finalistene proklamert vinnere ex-aequo!

2) Il PREMIO ANDERSEN – barnebokprisen. Dette er den gjeveste italienske litterære premie som en barnebok kan få. Årets beste bøker havner i finalen, spesielt blir det lagt merke til de mest nyskapende og originale produksjonene. Cuori di waffel vant i kategori 9-12!
Boka ble også tildelt prisen Super Premio – Libro dell’anno 2015, noe som innebærer at en rekke bokhandlere og journalister stemte frem denne boken som den beste blant Il Premio Andersen vinnerne.

3) Konkurranse “Un libro per l’ambiente” (en bok for miljøet) vil premiere en utgivelse av en kvalitetsbok som har et miljørelatert tema. Forlagene, skolene og bibliotekene foreslår titlene. Så blir bøkene vurdert av en komitè av eksperter som lager en kortliste på 6 titler. En jury bestående av ungdommer mellom 8 og 14 år leser de 6 finalistene og kommentere i timene (på skolen). De stemmer, vinneren kåres og det skrives en begrunnelse. Resultatet blir kjent 23.mai.

Maria Parr er en av norsk barnelitteraturs superstjerner, og har blitt solgt til hele 26 språk. Har du som oversetter av Vaffelhjarte og Tonje Glimmerdal noen formening om hvorfor disse bøkene er så populære, og når ut til så mange ulike språk?

Det må være fordi bøkene taler barnas språk og maler barnas univers tvers gjennom landegrensene. Disse bøkene har en friskhet og en ærlighet som treffer leseren umiddelbart. Dessuten er de kjempemorsomme, men de er heller ikke bare «feelgood» bøker: De små hovedpersonene må gjennom vonde følelser av savn, skuffelse, frykt, frustrasjon og sorg etter f.eks. døden til en kjær person. Alt dette er beskrevet uten filtre, med et blikk som er barnas perspektiv utrolig nært og respektfullt. Ikke rart Maria Parr ofte blir sammenlignet med Astrid Lindgren.

Tonje glimmerdal

Du har oversatt flere bøker for barn og unge. Kan du si noe om kulturell tilpasning når man oversetter bøker for barn versus bøker for voksne?

Jeg tror det er like store utfordringer i begge sjangrer, men i oversettelse for barn kan jeg stå friere til å gjøre noen små inngrep i teksten for å hjelpe overgangen til en annen kultur. Det kan være å sette inn en kort forklaring som en bisetning, eller å erstatte noe veldig kulturspesifikt (f.eks. mat) med noe bedre kjent hos målspråkets kultur. Men oversetteren skal passe på å ikke eliminere alle slike «merkelige» ting: De er med på å gjøre boken spennende og eksotisk, og ikke minst kan de små leserne lære noe om den andre kulturen. Taes noe vekk et sted, skal noe annet stå – slik at det blir en viss balanse.

Har du en spesiell norsk bok, som ligger ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?

Det må være Lasso rundt fru Luna av Agnar Mykle. Da jeg leste den for første gang (på engelsk), ble jeg nærmest truffet av et lyn. Her var et stykke norsk sjel, nærmere bestemt sjelen til en ung norsk mann, som jeg kjente meg igjen i utrolig stor grad! Ask Burlefot fascinerte meg grenseløst.

Lasso rundt fru luna
Jeg bestemte meg for å lære såpass mye norsk at jeg en dag kunne lese boken på originalspråk. Jeg gjorde det – og boken ble bare enda bedre. Det endte med doktoravhandling på University of East Anglia (UK). Jeg må innrømme at etter det var det helt greit å ta en pause fra Mykle!

Les mer om Vaffelhjarte, som nå er solgt for oversettelse til 26 land, her.
Les mer om den italienske utgivelsen her.

Se en oversikt over noen av Alices oversettelser av norske bøker i Nasjonalbibliotekets database her.

Les flere intervjuer i serien
Intervjuserien “Månedens oversetter” startet i 2015. Se alle intervjuene samlet her.