Nyheter fra NORLA

Anar Rahimov - Månedens oversetter i juni

Månedens oversetter i juni er aserbajdsjanske Anar Rahimov. Han er aktuell denne våren med flere ulike utgivelser, blant annet Vigdis Hjorths Arv og miljø, samt barnebøkene Brune og Svartle av Håkon Øvreås og Øyvind Torseter.

Anar rahimov rus 0075 cut
Anar Rahimov
I tillegg var Anar nylig i Oslo for å gjøre research og møte forfatteren i forbindelse med sin kommende oversettelse av Simen Ekerns bok Europeere.

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Først av alt så takker jeg NORLA for å synliggjøre en yrkesgruppe som vanligvis forsøker å være mest mulig usynlig. Min virksomhet som oversetter av norsk litteratur… Det begynte faktisk for ikke så lenge siden, nærmere bestemt, det startet da jeg fikk mitt første oppdrag sommeren 2016. Men det viste seg å ikke være en helt tilfeldig vending, må jeg tilføye. Jeg har vokst opp i en familie der både moren og faren min var filologer og begge underviste her på Universitetet i Baku. Følgelig har de nok hatt en enorm påvirkning for min store dragning mot lesning, bøker, til litteraturen generelt. For eksempel husker jeg at jeg vokste opp med mye bøker og litteratur, blant annet bøkene av H. C. Andersen, Astrid Lindgren, Ivan Krylov, Mark Twain og så videre. Som tenåring var jeg engasjert i oversettelse av korte russiske og engelske fagtekster, brever, bruksanvisninger til aserbadsjansk. Det var for å tjene lommepenger, men først og fremst fordi det var stor fornøyelse. Jeg følte at jeg hadde talent og at jeg kunne få dette til om jeg prøvde hardt nok. Så veien mot å bli fulltidsoversetter var ikke helt uventet.

På en annen side var det helt tilfeldig at jeg lærte akkurat norsk og ble mer kjent med norsk litteratur. Jeg har hovedfag i engelsk med vekt på engelsk litteratur. Fram til 2011 underviste jeg i engelsk ved Universitet i Baku. Da hadde jeg ingen peiling på hva slags planer livet hadde for meg, altså om muligheten for å dra til Norge og studere norsk språk og litteratur der. Men så en dag ble jeg informert om muligheten for å studere ett nytt og fullstendig ukjent språk, nemlig norsk (da kunne jeg ikke en gang ett ord på norsk).
Deretter fikk jeg mulighet å studere norsk språk og litteratur først på sommerskolen og så på Universitetet i Oslo (UiO). Der hadde jeg norsk som hovedfag, også historie, samfunnskunnskap og norsk kultur i fagkretsen. Det var en helt ukjent opplevelse for meg. I utgangspunktet så alt annerledes ut for meg, i tillegg tydelig var det vanskelig for meg å skulle rette meg etter norske regler, kultur, normer, ikke minst de kalde norske somrene (ja, selvfølgelig var det kaldt for meg)… Og sist men ikke minst var det også språkvansker, jeg lærte mine første norske ord sommeren 2012.

På litteraturkurset hadde jeg gleden av å ha Erik Juriks som lektor, med ham analyserte og diskuterte vi verk og tekster av blant andre Henrik Ibsen, Knut Hamsun, Amalie Skram, Dag Solstad, Sigrid Undset osv.

Solstad genanse og verdighet azerbaijani
Dag Solstads "Genanse og verdighet" på aserbajdsjansk.
Når jeg husker tilbake på hvordan jeg falt for norsk litteratur var det gjennom å lese dag Solstads Genanse og verdighet. Da jeg leste boka virket den helt annerledes enn alle bøkene jeg tidligere hadde lest. Jeg tror dette er noe mange begynnende oversettere kan forholde seg til. Du leser en bok som du absolutt føler må oversettes, og likevel virker det som en skremmende oppgave å fange den boken i målspråket ditt. Jeg ville oversette den, men utsatte planen i 3-4 år (det var forskjellige grunner til dette, blant andre usikkerhet om hvor spennende det blir, også jeg var ikke sikker på at jeg vil nyte selve prosessen, eller hvordan boka blir mottatt i et totalt forskjellig samfunn som Aserbadsjan), dvs. helt frem til jeg besøkte NORLAs kontor sommeren 2016. Før dette tidspunkt kom jeg av en eller annen grunn ikke på oversetteryrket. Da husker jeg at vi var på seminar for norsklærere organisert av UiO. Takket være enda to strålende NORLA-ansatte, nærmere bestemt Torill Johansen og Dina Roll-Hansen. Jeg fortalte dem om hva jeg opplevde med Solstads bok og hvordan det føltes inni meg vedrørende oversettelsen. Etter å ha fått skikkelig bra veiledning og inspirasjon fra disse to utrolig engasjerende menneskene startet min oversettervirksomhet. Nå i løpet av tre år har jeg allerede oversatt ni bøker og syv av dem er utgitt (blant annet Solstads Genanse og verdighet, Roy Jacobsens De usynlige) og to er underveis og utkommer til høsten.

Arbeider du med noe annet ved siden av å oversette. I så fall hva?

Solstad ellevte roman, bok atten azer
Dag Solstads "Ellevte roman, bok atten" på aserbajdsjansk.
Etter at jeg ble ferdig med mine studier på universitetet i Baku ble jeg på universitetet og begynte å undervise i engelsk. Og etter at jeg hadde studert ferdig på UiO fortsatte jeg som både engelsk- og norsklærer. Jeg elsker jobben min, morsomme elever og gode kolleger her på universitetet. Det går ikke et skarpt skille mellom lektorarbeidet og min oversettervirksomhet. Det er nesten alltid sånn at de første leserne og kritikerne av oversettelsene mine er mine studenter. Jeg stortrives i praksis med å diskutere vanskelige ord og uttrykk i norsk som knapt finnes i deres morsmål, også i aserbadjdsjansk. I tillegg er deres tilbakemeldinger og kommentarer veldig viktige og nyttige for meg. Det er alltid bra med sunn kritikk. Man har jo alltid potensiale til å videreutvikle seg i noen som form og i noen som yrke. Jeg elsker jobben min både som lærer og som oversetter. Det er vel ikke så ofte man stortrivdes i begge deler og i mellomtiden tjener til livets opphold. Sånn sett ser jeg meg selv som en ganske lykkelig person. Jeg opplever at man lærer ekstremt mye hver eneste uke av å være både lektor og oversetter.

Kan du fortelle litt om researcharbeidet du nylig gjorde da du var i Oslo – og ellers har gjort – i forbindelse med oversettelsen av Ekerns bok Europeere?
Jeg må innrømme at en av de tingene jeg virkelig elsker ved å være oversetter er research-fasen. Denne boka (Europeere) er skrevet av en veldig dyktig, vel informert og kompetent journalist som har gjort enorme undersøkelse og grundig forarbeid for å få prosjektet til. Her i boken finner man masse datoer, fakta, navn og andre detaljer fra europeisk politisk virksomhet. Boka er om den europeiske unionen, Europasamarbeid, migrantkrisen, om Europas framtidsperspektiver generelt.

Ekern europeere
For meg som bor utenfor Europas grenser virket både navnet og innholdet fristende. I tillegg har det vært veldig utfordrende, langt og interessant arbeid med masse research både i Baku og i løpet av mine arbeidsopphold i Oslo. Aldri før har jobbet med denne typen tekst som er så rik på politiske begreper. Ofte dukket det opp politiske ord og uttrykk i boka som det har tatt en halv time å finne passende og tilsvarende uttrykk for på aserbadsjansk. Noen av dem passer ikke alltid inn i det aserbadjsnaske språket. Men alle utfordringene eller de tidskrevende nyansene i oversettelsesprosessen var veldig interessante. Jeg ble aldri desillusjonert eller skuffet underveis. Et av de viktigste karaktertrekkene for en oversetter er jo å være tålmodig og målbevisst. Og hvis man når målet etter alt dette harde arbeidet og strevsomme stunder blir man den lykkeligste i hele verden. Jeg er overbevist om at oversettelse ubestridelig handler om disse fine øyeblikkene. Et absolutt flertall av aserbadjsanske lesere interesserer seg for hva som i sannhet skjer i Europas politiske verden. Simen Ekern har altså tatt på seg arbeidet med å avsløre sannheten.
Sånn sett antar jeg at boka blir stor suksess blant Europa-engasjerte leserne i mitt land. Så vidt jeg vet har det aldri tidligere blitt publisert en bok som gransker europeiske politiske og sosiale utfordringer så omfattende og fra så dybden i krisens kjølvann som Europeere. Det er alltid spennende for meg å skyve på de allerede formulerte grensene.

Kan du gi et eksempel på en oversetterjobb som var spesielt vanskelig, eller spesielt morsom?
Her kan jeg nevne to romaner. På den ene siden mitt først oppdrag, nemlig Dag Solstads Genanse og verdighet som var spesielt vanskelig med lange, tunge, innholdsrike setninger. Dette var altså min første oversettelse av norsk litteratur og gjennom dette debutarbeidet ble jeg klar over at jeg var i ferd med å lage min egen stil som oversetter. Den første opplevelsen er alltid avgjørende når det gjelder videreutvikling og metode. Sånn sett krevdes det grundig forarbeid og research av forfatterens blanding av ironi og alvor som er så karakteristisk for Solstad. Forresten, jeg alltid gjør grundig forarbeid om forfatterskapet før jeg setter i gang med noen som helst oversettelse. Det vil si at jeg går gjennom hans/hennes stil, bakgrunn, preferanser osv. Dette hjelper meg alltid godt i gang.

Jacobsen   de usynlige aserbajdan 17012018 122052
Roy Jacobsens "De usynlige" på aserbajdsjansk.
På den andre siden var det spesielt vanskelig å oversette Roy Jacobsens De usynlige. Jacobsen er veldig sikker i språkføringen, hans beskrivelser av natur, sjøfolk, øysamfunn og landskapet er knappe og det er mye undertekst som det er overlatt til oversetterne å gi mening og tolke. I tillegg var det spesielt utfordrende for meg at alt er krydret med autentiske dialektord, dette kan være allmenn kunnskap for nordmenn med familære bånd til Helgelandskysten men ikke for fremmedspråklige lesere. Jacobsens stil, formål og språk er ganske annerledes enn vi i Aserbadsjan er vant til å lese. Men tatt i betraktning bokas litterære verdi og hvordan den ble tatt imot blant leserne her i landet var det verdt både det tunge arbeidet og søvnløse netter.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Det finnes nok lang rekke bøker som er viktige for meg og jeg ser dem som såkalt «kulturformidlende» norsk litteratur. Men hvis man absolutt må velge, så nevner jeg her tre titler.
For meg er det å oversette norsk litteratur ikke bare noe som gir meg stor arbeidsglede men det er samtidig å spre en hengivenhet og entusiasme for norsk litteratur og samfunn i mitt hjemland. Sånn sett bør jeg nevne nok Vigdis Hjorths Arv og miljø.

Hjorth arv og miljø hd
Denne romanen har etterlatt dype spor i meg og jeg ble veldig glad i Vigdis sine tanker og modighet mens jeg oversatt romanen. Temaet er jo slik i denne boken at tatt i betraktning at Aserbadsjans befolkning er hovedsaklig muslimsk måtte både oversetteren og forlaget være besluttsomme og uredde for å ta imot slike forbudte temaer. Boka ligger veldig nær mitt hjerte fordi jeg ble berørt følelsesmessig av hovedpersonens indre lidelse og hennes emosjonelle manipulasjon. Og selv om jeg er fra en helt annen kultur forstod jeg dette familiedramaet og og tok det til mitt hjerte. Boka er helt spesiell for meg i og med at jeg har lært mye om familieforholdene i Norge og i helhet om menneskelige fellesskap og assosiasjoner i en vanlig norsk familie. Incest er et tabu tema i mitt land som det nesten er forbudt å snakke om. Slik sett er jeg veldig spent hvordan boka blir tatt imot blant lesere i muslimske land som Aserbadsjan.

Shakar tante ulrikkes vei

Sist må jeg nevne Zeshan Shakars debutroman Tante Ulrikkes vei. Han har også etterlatt sine spor både i mitt hodet og hjerte. Shakars fortelling om to muslimske gutters oppvokst i Oslo er både viktig og litterært vellykket. Bøker om å vokse opp med en annen kulturell bakgrunn, menneskets utfordringer med å tilpasse seg til en helt annen kultur og livsstil har alltid interessert meg. Boken er verdifull også fordi den gir et inntrykk av hvordan det å være ung med flerkulturell bakgrunn og bo i Oslo ser ut. Boka er inkludert i min plan for den nære framtid.

Hva er det beste med å være oversetter?
Det beste er i alle fall for meg er at jeg holder på med noe jeg elsker. Oversetteryrket er for dem som er glad i å lese og å skrive. I tillegg tror jeg at oversettelse av bøker handler mye om kulturforståelse. En oversetter gjør selvsagt mye annet enn bare å sitte og skrive. Jeg liker best at det er så mye variasjon i jobben. Jeg får oversette både romaner, krim og spenningsbøker. Selv om jeg ikke er en så rutinert person kan jeg innrømme at etter at jeg ble oversetter har jeg blitt en mindre kaotisk person. Det er veldig viktig å ha stor respekt for språket og ikke minst ha stor glede av det. Selv om jeg sitter ved samme datamaskin og stort sett arbeider på samme sted i leiligheten min blir det aldri kjedelig, tvert imot byr hver dag og hver ny bok på stor arbeidsglede for meg. Til tross for at det noen ganger kan være særlig tidskrevende å finne passende ord, for eksempel for ord som “attpåklatt”, “uting”, “fjord”, “utepils”, “dugnad” på det aserbadsjanske språket så blir jeg aldri lei. Dessuten er det veldig, veldig deilig å være sin egen sjef.

Man kan også nevne den fantastiske fornøyelsen det er å se at folk leser boka som du har nylig har oversatt på kafe, på bibliotek og høre at de har glede av den. Det å bringe verdifull litteratur til aserbadjsanske lesere som ellers ikke ville kunne lese disse bøkene er en annen kilde til entusiasme. Kort sagt, det å være oversetter betyr for meg å bli kjent med interessante mennesker verden rundt, på bokmesser, på arbeidsreiser og å få lese verdifulle og interessante bøker, å bli min egen sjef og faktum er at på toppen av alt jeg kan leve av det!

Les mer

Se en del av Anar oversettelser i Nasjonalbibliotekets database, Oria, her.

Og se hans oppføring på Books from Norway.

Anar ble i fjor intervjuet av en oversetterkollega i magasinet Asymptote. Les intervjuet (på engelsk) her.

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi
i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her.