Jarka Vrbova - Månedens oversetter april 2017
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i januar 2015 intervjuserien «Månedens oversetter». Her blir vi bedre kjent med oversettere fra norsk, og deres utfordrende arbeid som bringer norsk litteratur ut til all verdens ulike språk.
Månedens oversetter for april er Jarka Vrbova. Hun har oversatt en lang rekke norske bøker til tsjekkisk, og ble i 2009 slått til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstordenen for sitt bidrag til å fremme norsk-tsjekkiske forbindelser, særlig innen litteratur og kultur.
Denne våren er Jarka aktuell med hele tre oversettelser: Jostein Gaarders Dukkeføreren, Henrik Svensens sakprosabok Bergtatt og
Bjørg Viks Små nøkler, store rom.
Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Det begynte for mange år siden da jeg som tenåring leste Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter og straks ble forelsket i norsk litteratur. Så mystisk og melankolsk, så mye, får man si, med så få ord. Jeg visste ikke da at det er akkurat det som er særpreget ved nordisk litteratur: lite blir sagt og mye blir overlatt til leserens fantasi. Jeg var en lesehest i de årene, og det ble snart mange bøker jeg ble kjent med. Det har alltid vært en stor og rik tradisjon for oversetting i de tsjekkiske landene. Bøkene av Knut Hamsun, Sigrid Undset, Jonas Lie og andre kunne man lese på tsjekkisk allerede i mellomkrigstiden – like etter at de ble utgitt i Norge.
Men det var ikke enkelt for meg å oversette i 70- og 80-årene – klassikerne var allerede oversatt, og det var ikke lett å finne en bok som forlagene kunne godkjenne som ”politisk uskadelig”. Etter 1990 kunne man endelig velge bøker fritt.
Du underviser i norsk ved Karlsuniversitetet i Praha. Vi i Norge kan altså takke deg for den store interessen for norsk i Tsjekkia, og for rekrutteringen av nye oversettere. Tusen takk!
Har det å undervise gitt deg nye opplevelser av hva som kjennetegner ”det norske”?
Man lærer masse når man underviser, det er en gammel sannhet som jeg bare kan bekrefte. Men det er også krevende å forberede for eksempel et oversettelsesseminar – og å være forberedt på nye og kreative påfunn som studentene kommer med. Og når en ny generasjon studenter kommer, blir jeg ofte overrasket over hvor mange nye ord de har lært blant norsk ungdom på Blindern og andre steder. Som sagt, man lærer masse.
Det siste studieåret pleier vi alltid å jobbe med å oversette en norsk bok som aldri er blitt oversatt før til tsjekkisk. Den blir så utgitt av et av forlagene her i landet. Det er en stor jobb for dem som de tar på største alvor, den første erfaringen fra begynnelse til (la oss håpe lykkelig) slutt, og for meg et bevis på at de har lært en del.
Hvilken forfatter har du oversatt flest bøker av?
Av Jostein Gaarder. Sist uke leverte jeg den fjortende oversettelsen, nemlig av Dukkeføreren. Det var ikke lett å oversette boka, og jeg er virkelig spent på lesernes og kritikernes reaksjon. Jostein Gaarder er uhyre populær hos oss.
Kan du gi et eksempel på en oversetterjobb som har vært spesielt vanskelig eller spesielt morsom?
Det var spesielt vanskelig å oversette Roy Jacobsens De usynlige og Hvitt hav. Fåmælt tekst, med presise ord og setninger som utstråler en ekstra stemning. Og språket hos Jacobsen er så overveldende virkningsfullt, så annerledes enn det de tsjekkiske leserne er vant til, veldig nordisk, vil jeg si. Men hvordan skal man tilpasse teksten til det tsjekkiske språket, som er litt mer barokkaktig, slik at den tsjekkiske oversettelsen ikke virker språklig fattig? Det var en riktig utfordring.
Spesielt morsomt er det å oversette norske barne- og ungdomsbøker. En av de første jeg oversatte, var Jostein Gaarders Kabalmysteriet – og det er også, syns jeg, en av hans beste bøker. Jeg elsket å jobbe med Vaffelhjerte av Maria Parr, Unni Lindells Nifse Nella eller Ingvar Ambjørnsens Samson og Roberto, for å nevne noen. Men la meg nevne en gammel sannhet at det ikke er lettere å oversette barnebøker enn bøker for voksne. Ofte tvert imot.
Like morsomt er det å oversette norske skuespill og filmer. Her i landet har interessen for norske filmer økt, som jeg hyppig oversetter undertekster til, og på den måten får jeg (heldiggrisen) et komplett syn på mange områder av norsk kunst.
Har du en spesiell norsk bok som ligger ditt hjerte nær? I såfall, hvorfor er den spesiell for deg?
Det har alltid vært Aksel Sandemoses En flyktning krysser sitt spor, faktisk siden studieårene mine. Jeg prøvde intenst å få den utgitt her etter 1990 – og i 2007 klarte jeg det. Boka er spesiell for meg pga. Janteloven som er så veldig aktuell i våre små samfunn. Og jeg ble riktig glad da leserne skjønte at Janteloven gjelder hos oss her nede også.
Finnes det et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på tsjekkisk? Eller et tsjekkisk ord/uttrykk du lengter etter å få bruke når du oversetter fra norsk?
Vi mangler mange uttrykk fra områdene sjø og fiske. På den andre siden er det tsjekkiske ordforrådet rikere på poetiske uttrykk og uttrykk for varierte psykologiske nyanser (fordi vi har hatt behov for å snakke om alt…?).
Hva skiller en god oversettelse fra en fremragende?
Det er et godt spørsmål og vanskelig å besvare godt! Et svar kan være: Når leseren tenker at det jeg leser er en god oversettelse, da er det en god oversettelse. Når leseren ikke engang tenker på at han/hun leser en oversatt bok, da er det kanskje en fremragende oversettelse.
Og helt til slutt; har du en favorittmatrett fra Tsjekkia – og en fra Norge?
Jeg elsker tsjekkiske soppretter og norske fiskeretter. Fordi: Det som er fisk og sjø for dere, er sopp og skog for oss.
Les mer
Se oversikt over (de fleste av) Jarkas oversettelser som finnes i Nasjonalbiblioteket, i deres database.
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Intervjuserien “Månedens oversetter” startet i 2015 og du finner alle intervjuene samlet her.
