Leonardo Pinto Silva - Månedens oversetter i mai

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Jeg hadde jo bodd i Norge som utvekslingsstudent for lenge siden, men hadde ingen plan eller håp om å bruke norsk i det hele tatt da jeg kom tilbake til Brasil, ble ferdig på universitetet og begynte å jobbe som journalist og copywriter. Selv om jeg alltid har vært glad i språk og litteratur, hadde jeg ikke tenkt på å jobbe i bokbransjen. Etter hvert fjernet jeg meg stadig mer fra journalistikk og reklame, og så plutselig dukket oversettelse opp som en uforutsett mulighet som gir meg en arbeidsglede jeg aldri hadde opplevd før. Jeg føler meg heldig.

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?
Det er ikke lett å jobbe kun med oversettelser, ikke minst fra et «eksotisk» språk, i et land som ikke akkurat er berømt for sin litteratur og sine lesevaner. Så, nei, jeg skulle bare ønske jeg kunne leve av oversettelse alene. Heldigvis, først og fremst takket være NORLA, har jeg vært i stand til å oversette flere og flere bøker de siste årene, på tross av en politisk og økonomisk krise som har rammet bokmarkedet i Brasil alvorlig.

Det å oversette klassikeren Ibsen skiller seg antagelig veldig fra nålevende forfattere du har oversatt tidligere. Hva har vært de viktigste forskjellene?
Kanskje i nåtidens Norge, men ikke hos oss i Brasil i dag. Visst er det ikke enkelt å oversette en tekst fra 1800/1900-tallet, skrevet på et språk som i praksis ikke finnes lenger, i et land så annerledes fra mitt eget. Men på samme tid er hans geniale forfatterskap så aktuelt og passende for våre omstendigheter at man kunne tro at Ibsen hadde Brasil 2018 i tankene da han skrev f.eks. En folkefiende for mer enn 120 år siden. Man kan nesten ikke tro det er fiksjon, men sånn er det vel med alle klassiske verker …?

Kan du gi et eksempel på en oversetterjobb som var spesielt vanskelig, eller spesielt morsom?

Helt fra tittelen var Jon-Roar Bjørkvolds Det musiske menneske spesielt utfordrende av mange grunner. Boken spenner fra grundig biologi til detaljert musikk med noter, og inneholder dikt og sangtekster på både norsk, dansk, svensk, engelsk og russisk (!) som noen ganger måtte oversettes både rytmisk og lyrisk — og når den stakkars oversetteren ikke en gang kan spille et musikkinstrument, blir jobben ekstra komplisert …! Likevel trivdes jeg veldig godt med den fantastiske boken og ble ganske fornøyd med resultatet.

Og til tross for Janteloven, er jeg veldig stolt av å ha oversatt noen av Ibsens skuespill direkte fra norsk for første gang i Brasil. To av dem, En folkefiende og Et dukkehjem er sammensmeltet til én forestilling, som skal oppføres på teatret med premiere akkurat 17. mai, av regissøren Camila Bauer, som vant den internasjonale Ibsen Awards 2017. Dette er uvurderlig!

Hva jobber du med å oversette akkurat nå?
Sammen med noen kollegaer oversetter jeg dikt av forskjellige nordiske diktere som blir publisert daglig på denne Facebook-siden.
Og jeg gleder meg til å begynne med Havboka av Morten Strøksnes, og noen titler av Erika Fatland, som endelig skal bli kjent her i landet.

Du har oversatt flere bøker for barn og unge. Kan du si noe om kulturell tilpasning når man oversetter bøker for barn versus bøker for voksne?

Det er noe spesielt som hender også med skuespill, forresten. Den portugisisken man snakker til daglig i Brasil ligger fjernt fra den man skriver, selv om det ikke handler om rene formalia*.
Med barnebøker, men også med skuespill, kan oversetteren leke litt med språket, bryte reglene, være litt mer modig, slik at den muntlige og den skriftlige prosaen nærmer seg hverandre på en veldig naturlig måte. Dessuten, når jeg oversetter en barnebok gjør jeg det med mine barn og deres venner i tankene og da blir jobben ekstra morsom og givende.

*Dette synes vi i NORLA var interessant, og ba om en utdypende forklaring. Leonardo svarte:
Det som snakkes til daglig i Brasil er nesten en muntlig dialekt av det skriftlige språket. Reglene skulle være de samme, men avstanden mellom muntlig og skriftlig i den brasilianske portugisisken er større enn den fra Portugal. Og større enn i norsk, eller engelsk, eller dansk, eller svensk, eller spansk, eller fransk (som er språk jeg har kjennskap til). Dette er spesielt utfordrende når man skal oversette visse ting, særlig samtaler. Enten blir de for formelle, kunstige eller stive (for det finnes ingen som snakker akkurat slik det skrives) eller så må man bryte reglene — og det er ikke alltid at språkvaskerne hos forlagene eller leserne synes det er en god idé — hvis teksten er mer «høytidelig». F.eks. at man bøyer/ikke bøyer verbalene riktig i forhold til pronomenene, eller bruker to pronomener for «du» (você/tu) i den ene setningen. Dette kan igjen ha å gjøre med de store klasseforskjellene i det brasilianske samfunnet, men det er en annen sak…

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?

Det må være Karius og Baktus. Fordi det var et tips fra min norske vertsmor, som så gjerne ønsket å kunne lese boken for sine tospråklige barnebarn. Også på grunn av bokens historiske betydning i Norge. Og fordi boken er både koselig å lese og nyttig for barna og for foreldrene deres. Og til sist fordi dette var den første oversettelsen min som ble lest av mine egne barn — mens jeg venter på at de skal bli gamle nok til å lese Sofies verden, som var den boken som førte meg inn på oversettelsens spor for godt.

Les mer

Se en del av Leonardos oversettelser i Nasjonalbibliotekets database, Oria, her.

Og se hans oppføring på Books from Norway.

Mer om den brasilianske oppsetningen “En fiende hos dukkehjemmet” (Inimigos na Casa de Bonecas) her.

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi
i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her.