Nyheter fra NORLA

Månedens oversetter: Éva Dobos

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i fjor intervjuserien «Månedens oversetter». Vi fortsetter tilbudet om å bli bedre kjent med noen av dem som oversetter fra norsk, og med deres utfordrende arbeid som bringer norsk litteratur ut til all verdens ulike språk.

Månedens oversetter for mars er Éva Dobos.
Hun har oversatt en rekke norske samtidsforfattere til ungarsk og vant nylig 1. plass i NORLAs kåserikonkurranse for oversettere med et uvanlig elegant og velkomponert kåseri om Jon Fosses kommasetting.

Eva dobos final
Éva Dobos

Gratulerer så mye med 1. plass i NORLAs kåserikonkurranse for oversettere!

Under festivalen Oversatte dager på Litteraturhuset i februar fremførte du vinnerkåseriet “Om kommaet, musikken og noen grublerier”, og du deltok også i en egen programpost viet oversettelse av Jon Fosse, sammen med andre oversettere.

Bortsett fra Fosses kommasetting, hva er de største utfordringene ved å oversette romanene hans?
Og hva er det du liker aller best ved det Fosseske (språk)univers?

Det største utfordringen – eller det mest spennende med å oversette Jon Fosse – er nettopp det som er typisk for hans tekster: den minimalistiske og repetitive stilen. For noen kan det virke monotont, for meg er det en svært presis, gjennomarbeidet og spennende måte å skrive på. Fosses prosa-stil minner meg om Ravels Boléro: komposisjonen begynner som en liten fjellbekk og ender som en mektig flod.
Hos Fosse begynner historien med en helt hverdagslig situasjon, og i løpet av fortellingen blir leseren dratt inn en rekke dramatiske hendelser og følelser.

Fosse trilogien hungarian

I Andvake, for eksempel, møter vi et ungt par som ikke har noe sted å bo. Det er høst, det regner, hun er høygravid. De vandrer gatelangs og banker på dører. Ingen vil gi dem husly. Møter en svartkledd mann, en gammel kone og en ung jente. Personbeskrivelsene er skåret til beinet, og hendelsene, altså drap de to unge begår, er bare referert til med noen nøkterne, lite følelsesladete ord. Den tilsynelatende enkle fortellerstilen er Fosses varemerke. Som ikke kan pyntes på, eller kuttes ned eller gjøres om til noe annet, men må gjenskapes på et annet språk med samme rytme og tempo. Hvis det er noe jeg liker, så er det nettopp denne tilbakeholdenheten, denne lavmælte bass-stemmen, som gir bakgrunn til mye dramatikk. Som i en nervepirrende krimroman.

Hvordan ble du oversetter av norsk litteratur?

Jeg vokste opp i et hjem hvor bøker sto i hyller, i skap og i stabler på alle gulv. Faren min var forfatter, jobbet i bokforlag og var en notorisk boksamler. Moren min var språklærer. I hjembyen min, i Bratislava, snakket man tre språk i mange hundre år. Ungarsk, tysk og etter hvert slovakisk. I et slikt miljø blir man vant med å oversette, det blir en refleks. Som barn oversatte jeg ungarske fortellinger til mine slovakiske venner, men her fløt fantasien og oversettelsen sammen, tror jeg. Senere, det var på gymnaset, oversatte jeg populærvitenskapelige artikler til et slovakisk tidsskrift. Husker godt hvor fornærmet og såret jeg var da faren min rettet på nesten alle setningene.

Ullmann tidevann

Etter at jeg flyttet til Norge og ble kjent med noen norske forfattere, var det mest naturlig å endre kurs og oversette fra norsk. Jeg begynte med en selvbiografisk bok av Liv Ullmann, den het Tidevann. Den handlet om barndomsminner, roller, kritikker, venner og kjærester. Setningene falt stort sett på plass, og budskapet ble formidlet omtrent slik det var på norsk. En rose var en rose, en spade var en spade.

Noen år senere, da jeg begynte med Jon Fosse, ble oversettelse en mer skapende prosess. Det var andre ting som ble viktige. Nå var fokuset ikke på å finne riktige ord og uttrykk, men å gjengi rytmen og stemningen i teksten.

Har du eksempel på en oversetterjobb som var spesielt vanskelig, eller spesielt morsom?

En gang skulle jeg oversette en essaysamling om kvinnenes situasjon i Norge. Kvinnefrigjøringen, feminisme, likestilling, pappapermisjon, kvinnekvoter etc, skapte en del hodebry. Det er ikke alle samfunn som deler norsk kvinnesyn, og har ikke begrepsapparat for det heller. Det var en artikkelsamling fra de fremste norske sosiologer og samfunnsvitere, men det var da det slo meg, hvor stor forskjellen er mellom de to samfunnene.

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette?

Jeg har en full stilling på Universitetet i Oslo, på Juridisk fakultet. Her jobber jeg blant annet med kommunikasjon, og skriver artikler om juridisk forskning. Jeg synes det er fint å være i et universitetsmiljø og ha kontakt med studenter – jeg er lutter øre når de snakker, og prøver å snappe opp de nye uttrykkene. Det er lite kebab-norsk og slang på juridisk fakultet, men det er en høy språklig bevissthet der. Noen av mine kolleger skriver og snakker nynorsk, og det er jo alltid musikk i mine ører.

Finnes det et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på ungarsk? Og et ungarsk ord/uttrykk du lengter etter å få bruke når du oversetter fra norsk?

De mest kjente uoversettelige norske uttrykk er knyttet til naturen. Ulike typer vind, snø og havbølger, for å ikke snakke om båter og fisker, er alltid vanskelig. Også kulturspesifikke ord som dugnad eller hyggestund er vanskelige. Ungarsk, derimot, er full av ord som uttrykker følelser, og som brukes hyppig som adjektiver. Ungarske protagonister ser ofte i luften, tenker og drømmer seg litt bort, og selv om vedkommende kan ha noen tankesprang, sirkler tankene rundt et bestemt tema. Det er et verb som beskriver denne situasjonen (tünödni), og dette viktige ordet synes jeg mangler i norsk vokabular.

Har du en spesiell norsk bok, som ligger ditt hjerte nær?

Fosse melancholia hungarian

Det er Fosses Melancholia som har gjort størst inntrykk på meg. Jeg kan lese denne magiske fortellingen om Lars Hertervig, og om hans gamle søster Oline om og om igjen. Skulle jeg nevne en bok av en annen forfatter enn Jon Fosse, så måtte det være Dag Solstad, og boken som ligger mitt hjerte nær er hans Genanse og verdighet. Novellen Tauet av Mikkel Bugge er også en favoritt. Men som de fleste oversettere, leser jeg altfor lite.

Éva Dobos er medlem i Norsk Oversetterforening. Se oversikt over alle hennes oversettelser her.

Mer detaljert oversikt over hennes ungarske oversettelser av norske bøker finnes i Nasjonalbibliotekets database.

Les Évas vinnerkåseri på Oversetterbloggen.

Éva Dobos har også tidligere skrevet flere interessante innlegg på Oversetterbloggen. Les dem her:
Om å oversette Fosse
Om å oversette mat
Om å oversette romanen Maud og Aud
Om å oversette et sukk
Om ungarsk kultur i verdensarvbygda Undredal.

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Intervjuserien “Månedens oversetter” startet i januar 2015 og du finner alle intervjuene samlet her.