Nyheter fra NORLA

Månedens oversetter: Aude Pasquier

Pasquier, aude 1

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og i forrige måned lanserte NORLA konseptet «Månedens oversetter». Her blir vi bedre kjent med oversettere fra norsk, og deres utfordrende arbeid som bringer norsk litteratur ut til all verdens ulike språk.
Andre oversetter ut er Aude Pasquier, som oversetter til fransk.

Hun er aktuell med den nylig lanserte franske utgaven av Bjørn F. Rørviks populære billedbok Bukkene Bruse på badeland, illustrert av Gry Moursund. Boken er en bestselger i Norge med et opplag på 110.000, og har også gjort stor suksess i utlandet: svenske barn kåret den til årets beste bok i 2013 (les mer), og også i Danmark har boken fått god mottakelse.

1. Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur til fransk?
Det har på en måte alltid vært planen. Jeg elsker bøker og ville finne en jobb der de stod sentralt. Jeg har studert engelsk og spansk på Sorbonne universitet i Paris og etter en stund tenkte jeg at disse språkene kanskje var altfor vanlige. Det ville være vanskelig å få jobb takket være bare det. Da var norsk et ypperlig valg som språk utenom det vanlige! Så etter Bachelor i « norsk språk, litteratur og sivilisasjon» og Master i litteraturoversettelse i Brüssel (i engelsk fordi det ikke var mye valg, det var engelsk eller italiensk), har jeg nå den beste jobben på jorden!

2. Kan du gi et eksempel på en oversetterjobb som var spesielt vanskelig, eller spesielt morsom?
Nå er jeg nesten ferdig med Brune. Dere har kanskje hørt om den boka fordi den nettopp vant Nordisk Råds litteraturpris i 2014 – ikke så verst for en debutroman, Håkon Øvreås!

Øvreås torseter brune
Der møter vi Rune, Atle og Åse som er gode venner. Rune har vansker med tre store gutter som mobber ham og jager ham rundt og ødelegger hytta han har bygd sammen med Atle. Så en dag finner han løsningen: han skal bli en superhelt. Det eneste er at hans spesielle evne er litt… merkelig, han maler nemlig ting brunt som hevn. Da blir han Brune. Det tar ikke lenge før Atle også vil bli med. Han blir til Svartle. Og siden det er likestilling i Norge, barnebøker inkludert, er det snart Åse sin tur. Hun blir til Blåse selvsagt! Så ble jeg her sittende foran skjermen og skulle oversette «Brune», «Svartle» og «Blåse».
I tillegg er boka illustrert (av kloke, følsomme Øyvind Torseter) i farger, så det gikk ikke an å bruke andre farger, det måtte være disse tre. Ikke helt lett å finne noe som passer når man i Frankrike vanligvis har lange navn som Charlotte eller Etienne eller Philippe, som har flere bokstaver enn de franske fargene marron, noir og bleu!

3. Du er nå aktuell med den franske oversettelsen av Bukkene Bruse på badeland. Skaper det spesielle oversettelsesutfordringer at de franske leserne kanskje ikke kjenner til det opprinnelige eventyret?
Bukkene Bruse-eventyret ble faktisk oversatt flere ganger til fransk. De har det på biblioteket i hjemmebyen min Le Havre, og bibliotekaren fortalte meg at nettopp den historien bruker hun veldig ofte når de har eventyrlesningstime med barna. Jeg tror det med repetisjon fungerer veldig bra med barn, de er ikke allerede blasérte som vi er og er glade når ting gjentas, gjerne tre ganger. Men det er sant at de fleste barna ikke kjenner til originalhistorien. Likevel tror jeg ikke det er problematisk fordi boka er morsom. (Det skulle bare mangle når det ligger en Bjørn F. Rørvig bak teksten!) Dumhetene og tøys som trollet finner på skaper mye action og rytme, og da fungerer boka av seg selv, uten parateksten, mener jeg.

Rørvik bukkene bruse på badeland fransk omslag

Denne gangen er kanskje utfordringen at tegningene er «altfor barnslige» for det franske markedet. Illustratøren Gry Moursund har gjort en utrolig livlig, fargerik og morsom jobb og brukt alle mulighetene som en vanlig bok har (for eksempel må man snu boka 90 grader for å lese den dobbelsiden der trollet kommer). Og jeg tror at det er nettopp fordi hun har tegnet «som barn kunne gjort» (ah, ah! Bare prøv selv!) at barna er glad i boka. Men det ser ut som om det finnes en slags sensur fra foreldrene og bokhandlere i Frankrike. Det virker som de synes at boka ikke er pen nok. Så jeg håper de skifter mening snart, ellers kommer jeg og tramper på klisjébroen!

4. Du kom på 2. plass i NORLAs kåserikonkurranse i 2013, med flott kåseri om utfordringene ved å oversette barnelitteratur. Er det andre utfordringer som skiller seg spesielt ut når du jobber med oversettelser innen andre sjangrer?
Tja… Det kan være litt av alt. Jeg oversatte nylig alle scenetekstene til amerikanske Bill Hicks, som drev med stand up comedy. Det var en utfordring fordi han er veldig morsom og kritisk og nådeløs, og det måtte synes på fransk også. Heldigvis lever vi i en moderne verden og takket være Internet – og til tross for at han er død nå – kunne jeg se alle sketsjene hans, inkludert kroppspråk, mimikk og alt. Det hjalp mye. Men det hjalp bare meg. De franske leserne har fått tekstene i bokform. Da gjaldt det å finne en rytme som fungerte og som var rask nok til at det ikke ble kjedelig, men uten å klippe de lange setningene hans. Hicks var veldig glad i ord og brukte gjerne litt “prydet” språk med adjektiver på 4 eller 5 stavelser. Dette særtrekket måtte bevares og samtidig måtte teksten være leselig. Jeg håper jeg fikk det til fordi jeg elsker den boken. Bill Hicks var god.

5. Du oversetter også tegneserier, og skal snart holde et foredrag i Sverige om akkurat dette. Vil du si at det norske tegneseriefeltet skiller seg fra det franske? Har du noen eksempler?
Ja, det nærmer seg faktisk! David Gedin og Elena Balzamo arrangerer et symposium om tegneserier som språk 22. mai i Stockholm. Vel møtt!
Når det gjelder Norge og Frankrike er vel markedet den største forskjellen. Til tross for at det finnes en del franske tegneserieskapere som nylig har sluttet og skaffet seg vanlig jobb fordi de ikke tjente nok til å overleve, viser årsrapport fra 2014 at det gis ut 14,9 tegneserier per dag i Frankrike. Da er det veldig vanskelig, for det første, å orientere seg for lesere og bokhandlere, og for det andre, å bygge seg et omdømme for tegnere. Kort og godt, med årene som går finnes det fortsatt samme antall lesere, men et bredere og bredere utvalg bøker.

Når det her er sagt, går det likevel ikke helt an å sammenligne Frankrike med 66 millioner potensielle lesere og Norge som har 5. Likevel, hvis vi ser på Sverige, ser vi en stor forskjell der óg. Over grensa er den svenske tegneseriefelte langt større. Forlagene No Comprendo og Jippi gjør en veldig god jobb i Norge, men hvorfor finnes det bare dem som er spesialisert i tegneserier? Kanskje fordi det skulle trenges flere serieskapere? Jeg tror at Konstfack i Stockholm spiller en veldig stor rolle for å ha et høyt antall potensielle interesserte i akkurat den kunsten. På samme måte som Norsk barnebokinstitutt utdanner mange nye, unge talenter, kanskje kunne man vurdere å åpne en tegneserieskole i Norge?

6. Har du en spesiell norsk bok, som ligger ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Åhhh, det finnes så mange!

Nedreaas bak skapet står øksen fransk omslag

For noen år siden oversatte jeg Torborg Nedreaas sin novellesamling Bak skapet står øksen. Dessverre har den ikke fått noen presseomtaler og har solgt dårlig, så forleggeren har satt stopper for de videre utgivningsplanene. Men jeg skulle ønske vi kunne fortsette med henne. Ellers er jeg veldig glad i Cora Sandel, Jens Bjørneboe, Tomas Espedal, Aksel Sandemose, alt som er illustrert av Per Dybvig (min helt), Kjell Askildsen, Ingvild H. Rishøi, Kjartan Fløgstad…
Kanskje får jeg gi et lesetips her?

Alle kjenner Nordahl Griegs dikt, men han har også skrevet en fantastisk bok som er litt lik Sandemoses Vi pynter oss med horn. Den heter Skibet gaar videre og er per i dag 90 år gammel og likevel frisk som en ung liten skipsgutt. Anbefales.

Grieg skibet gaar videre

Hvis du har norsk IP-adresse, kan du lese boken elektronisk på bokhylla.no.

Se oversikt over Aude Pasquiers oversettelser av norske bøker i Nasjonalbibliotekets database.

Og se oversikt over hennes samlede oversettelser til fransk her.

Les Aude Pasquiers kåseri som vant 2. plass i NORLAs kåserikonkurranse i forbindelse med oversatte dager 2013 her.

Les mer om den franske utgaven av Bukkene Bruse på badeland her.

Og les mer om den norske utgaven her.

Les flere intervjuer i serien
Intervjuserien “Månedens oversetter” startet i januar og du finner alle intervjuene samlet her.