Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i januar intervjuserien «Månedens oversetter». Her blir vi bedre kjent med noen av dem som oversetter fra norsk, og med deres utfordrende arbeid som bringer norsk litteratur ut til all verdens ulike språk.
Månedens oversetter for oktober er bulgarske Eva Dimitrova Kaneva, som nylig ble tildelt NORLAs oversetterpris 2015.
Hun har oversatt mange norske bøker til bulgarsk og mottok tidligere i år den høythengende Vassa Gancheva-prisen, oppkalt etter en kjent bulgarsk oversetter fra nordiske språk. Prisen deles ut av en stiftelse opprettet i 2011 av blant annet søsteren Vera Gancheva (professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Sofia og som også selv er oversetter).
Vassa Gancheva-stiftelsen deler årlig ut en pris til en oversetter fra nordiske språk som har utmerket seg og til en ung journalist med prisverdig innsats på det kulturelle området. Hensikten med prisen er å oppmuntre til og å hedre kvalitet i både oversetteryrket og journalistikken.
(Les mer om prisen – på bulgarsk – her.
Og les mer om tildelingen av NORLAs oversetterpris her).
Vi gratulerer Eva så mye med både NORLAs oversetterpris og Vassa Gancheva-prisen! Eva Kaneva mottar Vassa Gancheva-prisen 2015
Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Jeg har alltid vært interessert i språk og da jeg var 19 år, fikk jeg lyst til å studere nordiske språk. På min tid måtte man oppfylle veldig høye krav for å komme inn på Instituttet for nordiske studier ved Sofia universitet. Det var hard konkurranse om studieplassene, fordi det var mange søkere. Man måtte bokstavelig komme igjennom et nåløye. Bare søkerne med de beste karakterene fra vitnemålet og fra opptaksprøven fikk sjansen til å studere nordiske språk og litteratur.
Som student hadde jeg en viktig mentor i Vera Gancheva, en kjent bulgarsk professor i nordisk litteratur og eminent oversetter, som inspirerte meg til å begynne med skjønnlitterær oversettelse. Hun vekket min interesse for Sigrid Undset, Knut Hamsun, Henrik Ibsen, August Strindberg og mange nordiske samtidsforfattere som gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg kom i kontakt med et bulgarsk forlag som ville gi ut Jo Nesbøs romaner på bulgarsk, og ble anbefalt å sende inn en prøveoversettelse. Forlaget ble fornøyd med resultatet og jeg fikk i oppdrag å oversette Rødstrupe. Romanen var så spennende at jeg rett og slett ikke greide å legge den fra meg. Det var drømmejobben!
Jeg vil også legge til at jeg har vokst opp i en familie som visste å fremme leselysten min. Foreldrene mine har alltid kjøpt mange bøker og satt stor pris på litteratur. Jeg har så å si fått litteraturgleden inn med morsmelken. Det kom meg til gode senere i livet. Nå er jeg både stolt og glad over yrkesvalget mitt.
Kan du gi et eksempel på en oversetterjobb som har vært spesielt vanskelig eller spesielt morsom?
Trilogien Kristin Lavransdatter var ekstra vanskelig å oversette – både med tanke på bokens lengde, vanskelighetsgrad og litterære verdi. Jeg måtte bruke mye tid på undersøkelser, sette meg inn i norsk middelalder, i gammelnorske skikker og tradisjoner, finne bulgarske ord som dekker betydningen av særnorske, vriene uttrykk. Sigrid Undset byr på et blomstrende, stort ordforråd som måtte bli like rikt og nyansert på bulgarsk. Jeg ble helt oppslukt av trilogiens persongalleri og ville ikle romanen en velfungerende språkdrakt.
Det hviler et stort ansvar på oversetterens skuldre, mens han/hun jobber med klassisk litteratur. I hver eneste setning må det foretas et viktig valg som kan påvirke hele tekstens kvalitet. Da må man teste ut ulike løsninger, smake på formuleringene og gjengi originalteksten på et rikt og lesverdig bulgarsk. Da er det ikke til å legge skjul på at det blir et tøft arbeid. Man lurer hele tiden på om man har funnet de ordene som best kan formidle originalteksten til målspråket. Iblant må oversetteren omformulere, fordi de originale uttrykkene klinger klossete på målspråket. Bulgarsk er blant annet et språk som ikke tåler gjentakelser. Språklig repetisjon (hvis den ikke er brukt som stilistisk virkemiddel) oppleves som svakhet. Bulgarske setninger klarer seg for eksempel utmerket uten subjekt, fordi man ut fra verbformen kan skjønne hvem det er som utfører handlingen. Hvis man har nevnt subjektet en gang, trenger man ikke å nevne det i neste setning. Det oppfattes som forstyrrende og ødelegger flyten.
Spesialuttrykk som krever ekstra undersøkelser kan også skape visse vanskeligheter i oversettelsesprosessen. Anne Holt og Even Holt for eksempel bruker mange medisinske uttrykk i thrilleren Flimmer. Even Holt er spesialist i hjertekirurgi og implantering av avanserte hjertestartere, og for å finne de bulgarske termene, måtte jeg lese mye medisinsk litteratur og samtale med spesialister.
Her vil jeg legge til at jeg har to dyktige redaktører som kjenner til oversetteryrkets fallgruver, og som alltid er flinke til å komme med nyttige kommentarer og gode språkråd. Vi jobber tett sammen.
Jeg synes Jo Nesbøs bøker om doktor Proktor er veldig morsomme. Jeg har alltid hatt en stor glede av å jobbe med dem. Nesbø lager så utrolig kreative ordspill, og de krever selvsagt fantasifulle oversetterløsninger. Jo Nesbø har faktisk en uuttømmelig fantasi og da blir oversetterens kreativitet satt på prøve. Det mangler ikke akkurat utfordringer i tekstene, men jeg har kost meg skikkelig med forfatterens humor og gode innfall.
Hvilken forfatter har du oversatt flest bøker av?
Det er vel Jo Nesbø. Han er imponerende på mange måter og er også min personlige favoritt. Han er både god på plotting og på karakterer, klarer å opprettholde spenningsnivået hos leseren og har en temmelig medrivende stil. Han kan beskrives som et litterært fyrtårn, fordi bøkene hans har høstet en massiv suksess verden over. Det beste med Nesbø er at romanene hans krever grundige undersøkelser, stiller oversetteren overfor mange utfordringer og får ham/henne til å lære seg mange spesialuttrykk innom ulike fagfelt. Nesbø er nemlig veldig dyktig på mange fagområder og bruker sine kunnskaper i romanene sine. Og en stor del av oversetterjobben er at man utvider kompetansen sin innen ulike fagfelt.
Har du en spesiell norsk bok som ligger ditt hjerte nær? I såfall, hvorfor er den spesiell for deg?
Hilde Hagerups Løvetannsang har vært en stor inspirasjonskilde for meg. Den er den aller fineste ungdomsboken jeg har lest i hele mitt liv. Den handler om Gerd, en jente, som har mistet faren sin i en båtulykke og som ikke greier å legge den forferdelige hendelsen bak seg. Hun er både aggressiv og misunnelig, blir lett sint og irritabel, men samtidig så er hun bare et skremt, såret barn som har vært gjennom så mye at hun har mistet livsgleden.
Hennes karakter er full av motsetninger og ikke sjelden oppfører hun seg uforståelig. Mens jeg holdt på med denne boken, fikk jeg ofte klump i halsen. Løvetannsang er lærerik både for ungdom og for voksne. Hilde Hagerup overbeviser leserne om at man bør unngå svart-hvit-tenking, og at det å vise hensyn til barnas følelser og sårbarhet er det viktigste i et barns oppvekst. Det var lett å treffe forfattertonen, fordi jeg kunne kjenne meg så godt igjen i hovedfigurens følelsesliv.
I 2013 ble jeg invitert av NORLA til Lillehammer litteraturfestival og fikk sjansen til å møte Hilde Hagerup. Det var stor stas!
Se en oversikt over Eva Kanevas oversettelser av norske bøker i Nasjonalbibliotekets database her.
(Fotograf: Kalo Kanev)
Les flere intervjuer i serien
Intervjuserien “Månedens oversetter” er ny av året, og du finner alle intervjuene her.
