Nyheter fra NORLA

Månedens oversetter: Pablo Osorio

Pablo osorio cut
Pablo Osorio

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, har vi startet intervjuserien «Månedens oversetter». Her blir vi bedre kjent med noen av dem som oversetter fra norsk, og med deres utfordrende arbeid som bringer norsk litteratur ut til all verdens ulike språk.

Månedens oversetter i november er meksikanske Pablo Osorio, som er aktuell med oversettelsen av Simon Strangers ungdomsroman Barsakh som lanseres med forfatteren tilstede under årets bokmesse i Guadalajara, Mexico i slutten av november.
Les mer.

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Det var helt tilfeldig. Noen fra NORLA hadde henvendt seg til en venn som jobbet i Utenriksdepartementet og spurt om han kjente noen som kunne tenke seg å gjøre en prøveoversettelse fra norsk til spansk. En annen venn fra Mexico ble spurt først, men da han takket nei spurte de meg siden jeg er generelt glad i å skrive, jeg hadde vært med på å skrive manus for spillefilm og musikkvideoer og i tillegg pleide jeg å skrive blogginnlegg. Da jeg ønsket å forsøke meg på å oversette fikk jeg tilsendt en kort og vakker tekst av Gro Dahle: Søstrene i parken. Jeg oversatte teksten og flere måneder senere, da jeg nærmest hadde glemt prøveoversettelsen, fikk jeg en e-post hvor NORLA fortalte meg at teksten hadde blitt en del av en samling tekster som skulle publiseres både på Cuba og i Spania. Dermed ble jeg oversetter!

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?
Før jeg kom til Norge med min samboer (mange tror fortsatt det var Golfstrømmen som tok meg hit!) jobbet jeg stort sett som filmklipper av reklamefilm, musikkvideoer og dokumentarfilm. I Norge har jeg også jobbet som filmklipper, men jobbmengden var ikke den samme som i Mexico og derfor tok jeg andre jobber ved siden av. Først jobbet jeg ved et mottakssenter for stoffmisbrukere, alkoholikere og tunge narkomane. De siste årene har jeg jobbet med ungdommer mellom 14 og 18 år ved Ungdomstjenesten bydel Frogner i Oslo, hvor jeg har en 50% stilling. Å redigere en dokumentarfilm og å oversette en bok er prosjekter som kan ta flere måneder og begge er veldig ensomme aktiviteter, spesielt å oversette. Kombinasjonen av disse prosjektene med den faste jobben jeg gjør med ungdommene gir meg en balanse. Jeg tror at disse tre arbeidsområdene påvirker hverandre på en viss måte: ungdom er en viktig del av samfunnet og både film og litteratur bruker ofte ungdommen som inspirasjon. Filmredigering er å skrive med bilder, og film og litteratur kan også påvirke ungdom med sine historier. Jeg befinner meg stort sett i skjæringspunktet mellom de tre hele tiden. Derfor var det å oversette ungdomsromanen Barsakh et utrolig spennende prosjekt for meg.

Barsakh omhandler flyktningkrisen i Europa. Vil boken bli lest annerledes i Mexico enn i Europa, tror du?
Jeg tror Barsakh nok vil bli lest annerledes i Mexico enn i Europa, men jeg tror boken vil bli lest annerledes også i Europa nå i forhold til da den ble skrevet. Boken tar opp flyktningstrømmen fra Afrika over Middelhavet, mens det nå er syriske flyktninger som har blitt en av de største gruppene flyktninger i dette som er den verste flyktningkrisen siden andre verdenskrig.

Stranger barsakh web
Boka ble utgitt i 2009, flyktningstrømmen over Middelhavet fortsetter men mye har blitt annerledes i Europa når det gjelder politikk, grensekontroll, reiserestriksjoner og retur av asylsøkere. Men det finnes fellestegn mellom Amerika og Europa: konservativ politikk vinner stadig mer fram og holdningen til innvandrere og flyktninger har dermed blitt hardere. Den nyvalgte presidenten i USA, Donald Trump, vil bygge en mur som ikke bare stenger grensen til Mexico som naboland men som kompliserer forholdet til hele Latin-Amerika. Mange flyktninger både til Europa og i Amerika er ofre for kriminelle grupper og på begge kontinenter risikerer de livet for å oppnå en drøm som ofte slutter i et mareritt.
Stranger barsakh mexican cover

Barsakh vil hjelpe unge lesere fra Mexico og andre latinamerikanske land til å bli kjent med flyktningkrisen i Europa gjennom en kanal som ikke er tv eller andre medier som ofte viser et ensidig bilde. Og ikke bare det, Barsakh tar også opp andre tema som interesserer ungdom både i Norge og i Mexico, nemlig dette med spiseforstyrrelser. Det første jeg så da jeg gikk inn på nettet i dag var en artikkel om den tyngste mannen i verden. Han er meksikaner. Det er trist å tenke på at Mexico ligger på førsteplass i verdenssammenheng når det gjelder fedme blant barn, samtidig som anoreksi er langt fra et ukjent problem blant meksikansk ungdom.

Finnes det et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på spansk? Eller et spansk ord/uttrykk du lengter etter å få bruke når du oversetter fra norsk?
Dette er noe jeg ofte tenker på når jeg oversetter fordi hvert språk har sine faste utrykk som blir vanskelige å oversette til andre språk. Å kose seg er, for eksempel, et verb som krever flere ord på spansk avhengig av situasjonen man beskriver. Et av de ni essayene i boken Ensomhetens labyrint av meksikanske Octavio Paz, der han beskriver og undersøker nettopp meksikaneren, handler om La chingada. Dette begrepet kan brukes som verb, adjektiv og substantiv samtidig som det kan bety lykke, fiasko, tristhet, sinne, en kvinne som er undertrykket, en mor (i betydningen av landet) som har blitt voldtatt, uærlighet, å være tøff og kul, og det kan brukes i svært mange ulike situasjoner.
Jeg oppdager norske faste utrykk jeg ikke kjenner når jeg oversetter noe som høres helt meningsløst ut på spansk. Da får jeg god hjelp fra min norske samboer og hennes kunnskap om det norske språket og den norske kulturarven. Det er ikke alltid jeg finner et utrykk på spansk som 100% tilsvarer det norske, men det er nettopp i slike situasjoner der en som oversetter blir utfordret til å tolke en tekst. Ting som kan være helt vanlige og underforståtte for en nordmann, som for eksempel å ta av skoene når man kommer inn i et hjem, må på et vis forklares i en oversettelse da dette ikke er noe vi gjør hverken i Mexico eller i andre spansktalende land.

Har du et oversetterforbilde – i så fall hvem og hvorfor?
Rett etter den første oversettelsen jeg gjorde ble jeg invitert på et seminar av NORLA. Det har blitt flere seminarer og arrangementer i regi av NORLA etterhvert, og jeg har blitt imponert gang på gang av de utenlandske oversetterne som snakker flytende norsk med et svært rikt ordforråd som jeg sjelden hører i det norske språket vi snakker til daglig i Norge. Jeg beundrer alle oversetterne for innsatsen de gjør for å bringe norsk litteratur til andre språk og land. Om jeg skal nevne en av dem spesielt er det Cristina Gómez Baggethun, vinneren av NORLAs oversetterpris for 2009. Hun har en ekstraordinær arbeidskapasitet og har oversatt mange av de største norske forfattere. En gang i en e-postutveksling med Cristina kom jeg inn på dette med at man ikke tjener mye i jobben som oversetter når man bor i Norge og jobber for spanske og latinamerikanske forlag. Hun klarte å overbevise meg om viktigheten av jobben med en enkelt setning: «Man tjener veldig lite, men det er en nydelig jobb.» Er det ikke vakkert sagt?

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Jeg klarer ikke å trekke frem kun én bok eller én film når jeg snakker om litteratur eller film. Den argentinske forfatteren Jorge Luis Borges sa en gang “Jeg er ikke sikker på at jeg faktisk eksisterer. Jeg er alle forfatterne jeg har lest, alle mennesker jeg har blitt kjent med, alle kvinnene jeg har elsket. Alle byene jeg har besøkt…”

Ibsen et dukkehjem spanish

Mitt forhold til norsk litteratur innebærer flere bøker, men jeg ønsker å nevne kun fire. To av dem leste jeg på spansk og to på norsk:

Et dukkehjem.
Som barn så jeg en meksikansk film basert på Ibsens roman og det var veldig sterkt for meg at en mor kunne forlate barna sine. Senere oppdaget jeg at vi hadde boken hjemme og da jeg leste den ble jeg mer opptatt av at Nora hele tiden hjelper mannen sin mens han er bare opptatt av seg selv. Den første gangen jeg leste deler av boken på norsk var da jeg gikk på kurs for å lære norsk her i Norge.

Gaarder sofies verden hd

Sofies verden.
Rett før jeg flyttet til Norge, fikk jeg Jostein Gaarders roman av min samboer. Boka fikk meg til å tenke og reflektere mer enn alle timene med filosofi jeg til sammen hadde tatt på videregående skole og på universitet. Nå gleder jeg meg til å lese Sofies verden på norsk sammen med min datter som er nesten like gammel som Sofie Amundsen er i boken.
Loe naiv

Naiv. Super.
Dette var den første boken jeg på eget initiativ leste på norsk. Erlend Loe er omtrent på min alder og etter å ha lest denne romanen tenkte jeg: den norske kulturen ligger egentlig ikke så langt fra den meksikanske. De sier man aldri glemmer sitt første kyss, jeg kommer aldri til å glemme den første romanen jeg leste på norsk: Naiv. Super.
Tiller carl frode encirclement l

Innsirkling.
Å lære norsk har ikke vært lett, og noe jeg hadde til felles med mange nordmenn var faktisk at jeg nærmest gruet meg til å lese en bok skrevet på nynorsk. Så leste jeg den første boken i trilogien Innsirkling av Carl Frode Tiller. Jeg ble fascinert av denne boken, jeg glemte at den var skrevet på nynorsk og jeg ville bare lese videre. Boken ga meg akkurat den samme følelsen som ble vekket da jeg leste romanene til den chilenske forfatteren Roberto Bolaño, som av flere litteraturkritikere i Latin-Amerika er regnet som den nye Gabriel Garcia Márquez.

Les mer
Les mer om Barsakh her.

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Intervjuserien “Månedens oversetter” startet i 2015 og du finner alle intervjuene samlet her.