Månedens oversetter: Li Jingjing
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i januar intervjuserien «Månedens oversetter». Her blir vi bedre kjent med noen av dem som oversetter fra norsk, og med deres utfordrende arbeid som bringer norsk litteratur ut til all verdens ulike språk.
Månedens oversetter for november er kinesiske Li Jingjing som er aktuell med oversettelsen av Håkon Øvreås og Øyvind Torseters prisbelønte bok “Brune” som lanseres med brask og bram i Kina i november. (Les mer om lanseringsturneen og årets rekordmange oversettelser til kinesisk her).
Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur til kinesisk?
Det er to kinesiske ord, “缘分Yuán Fèn”, som kan svare på dette spørsmålet, tror jeg. “缘分Yuán Fèn” betyr karma eller skjebne på norsk. Da jeg gikk i barnehage, var den animerte serien “The Adventures of Sonic the Hedgehog” kjempe populær blant barn i Kina. Og jeg likte kjenningsmelodien til serien spesielt. Min musikklærer fortalte meg at den er basert på “I Dovregubbens hall” av Edvard Grieg, skrevet til sceneframførelsen av Henrik Ibsens skuespill “Peer Gynt”. Jeg var for ung til å forstå det, men denne kjenningsmelodien har blitt en av de første sangene jeg husker fra barndommen. I videregående skole fikk jeg mulighet til å lese mye utenlandsk litteratur, blant annet likte jeg Henrik Ibsens “En Folkefiende” og “Et Dukkehjem” best.
I 2007 ble det etablert et norsk språk og kultur studieprogram ved Beijing Foreign Studies University (BFSU), så ble dette den første ordentlige gruppen studenter som lærte norsk i Kina, og jeg var en av dem. I løpet av min tid som student har jeg blitt kjent med en rekke fremragende norske forfattere og deres verker, for eksempel, Lars Saabye Christensens “Herman” og “Beatles”, Per Pettersons “Ut å stjæle hester”, Helene Uris “Honningtunger” og “De beste blant oss”, Jon Fosses “Morgon og kveld”, Erlend Loes “Naiv. Super”, osv. Så fikk jeg en innskytelse om å oversette disse bøkene til kinesisk. Rett etter at jeg var ferdig med bachelorgraden og skulle begynne på mastergraden, kontaktet et kinesisk forlag meg for å be meg om å oversette “Tonje Glimmerdal” av Maria Parr til kinesisk. Det var min første oversettelse. Og takket være Margit, Andrine, Mette, Per, Dina, og alle som jobber i NORLA har både jeg og Kina blitt introdusert for flere norske forfattere!
Du er nå aktuell med den kinesiske oversettelsen av “Brune” som lanseres med forfatter Håkon Øvreås og illustratør Øyvind Torseter på turné i flere kinesiske byer.
Bød navnene i boken på spesielle oversettelsesutfordringer for deg? (Altså at Rune blir superhelten Brune, Atle som blir Svartle og Åse som blir Blåse). Eller var det andre oversetterutfordringer?
Ja, de er oversettelsesutfordringer for meg på en måte, men det er jo ikke så vanskelig. Vi vet at det er to grunnleggende regler for oversettelse av navn: Direkte oversettelse og ordrett oversettelse. Det betyr å oversette direkte eller tilpasse teksten det språket man oversetter til. For Kina har en egen norm for kinesisk (mandarin) skrevet med latinske bokstaver, kalt Pinyin. Ved hjelp av Pinyin kan vi oversette “Rune” og “Brune” direkte til “鲁南” og “布鲁南”, men da blir de to navnene miste sine spesielle meninger i boka. Derfor skulle jeg oversette navnene på en kinesisk måte som er tilpasset teksten. Etter at jeg hadde snakket med bokens redaktør, bestemte jeg meg for å oversette “Rune” og “Brune” til “小宗Xiǎo Zōng ” og “棕色侠Zōng Sè Xiá ”. “小宗Xiǎo Zōng” er et vanlig kinesisk navn, og “棕色侠Zōng Sè Xiá ” betyr en helt som er brun. Og jeg fulgt samme prinsippet når det gjelder oversettelser av “Atle”, “Svartle”, “Åse” og “Blåse”.
Norske og nordiske barnebøker er veldig populære i Kina. Har du noen tanker om hva som kan være grunnen(e) til dette?
Etter at jeg har lest noen norske og nordiske barnebøker, får jeg en følelse at de norske og nordiske barnebøkene fyller et tomrom i barnelitteraturen, mellom bøker for de minste og bøker for ungdom, til og med bøker for de voksne. Den mest solgte barneboken i Kina er samlede eventyr og historier av H.C. Andersen. Fordi fortellingen oppviser litterære uttrykk med dyp appell både til barn og voksne. I forhold til den kinesiske barnelitteraturen er den norske barnelitteraturen relativt uhemmet. Svært kjente eksempler på dette er hvordan de kinesiske og norske forfatterne behandler et felles tema: Kjærlighet. I de norske og nordiske barnebøkene kan dette få en helt direkte refleksjon mens tradisjonelle kinesiske forfattere vil aldri uttrykke den så direkte. Dagens kinesiske barn og foreldre er jo annerledes enn før, og de vil gjerne lese flere barnebøker som viser ekte følelser direkte. En annen grunn kan være at det er flere oversettere som kan oversette nordiske barnebøker til kinesisk. Nelson Mandela har sagt: “ If you talk to a man in a language he understands, that goes to his head. If you talk to him in his language, that goes to his heart’’, ikke sant?
Kan du gi et eksempel på en oversetterjobb som var spesielt vanskelig, eller spesielt morsom?
Det er kjempevanskelig å oversette norske dikt til kinesisk, synes jeg. Min bacheloroppgave handler om en sammenlikning av Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Og jeg har også prøvd å sammenlikne de to norske forfatterne med to kinesiske forfattere fra Tang-dynastiet - Li Bai og Wang Wei. Li Bai var den største romantiske lyriske dikteren i Tang-dynastiet. Li og Wergeland har mye tilfelles i sitt syn på diktningen. Slik Welhaven hentet sin inspirasjon fra naturen, fikk Wang sin inspirasjon fra religionen og naturen. For å analysere disse diktene, måtte jeg oversette Wergelands Til foraaret og Welhavens En Vaarnat til kinesisk. Det er en av de største utfordringene jeg noensinne har møtt. Det er umulig å oversette musikalske lydsekvenser og poetisk rytme i norsk til kinesisk og samtidig la ordene bety det samme. Det er akkurat som den amerikanske lyrikeren Robert Frost hevdet: “Poetry is what gets lost in translation”. Derfor måtte jeg prøve å gjengi lyrikerens personlige stemme og visjon, ikke ord for ord. Til slutt ble min oversettelse av dikt som en prosa, uten rimene. Form og innhold blir atskilt, men det fungerer relativt godt, ifølge noen av mine lesere.
Finnes det et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på kinesisk? Og et kinesisk ord/uttrykk du lengter etter å få bruke når du oversetter fra norsk?
Ja, det er mange norske ord og uttrykk mangler på kinesisk, for eksempel, ‘‘matpakke’’, ‘‘pålegg’’, ‘‘døgn’’, ‘‘utepils’’, ‘‘lønningspils’’, ‘‘einstøing’’, ‘‘snus’’, osv. Disse ordene kan ikke finnes på kinesisk, så jeg må forklare dem med en kinesisk setning om kulturell bakgrunn.
Har du en spesiell norsk bok, som ligger ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Det er kjempevanskelig for meg å velge bare en norsk bok. Jeg gleder meg til å lese de fire store, nemlig Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland, Jonas Lie og Henrik Ibsen. Samtidig, er jeg fascinert av moderne norsk litteratur etter krigen. Min siste oversettelse “Brune” av Håkon Øvreås er en utmerket barnebok. Jeg har aldri lest en barnebok som har gitt meg så mye latter og aha-opplevelser før. Og jeg tror at “Brune” vil bli veldig populær blant kinesiske barn.
Bøker oversatt av Li Jingjing:
Maria Parr: Tonje Glimmerdal og Vaffelhjarte.
Helge Torvund og Mari Kanstad Johnsen: Vivaldi og The Sudden Cats.
Håkon Øvreås og Øyvind Torseter: Brune.
Snart går hun i gang med å oversette Stian Holes Garmanns sommer.
Se noen av Li Jingjings oversettelser i Nasjonalbibliotekets database her.
(Foto: FEI Liqing)
Les flere intervjuer i serien
Intervjuserien “Månedens oversetter” er ny av året, og du finner alle intervjuene her.
