Nyheter fra NORLA

Månedens oversetter: Munib Delalić

Munib delalic

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, har vi startet intervjuserien «Månedens oversetter». Her blir vi bedre kjent med noen av dem som oversetter fra norsk, og med deres utfordrende arbeid som bringer norsk litteratur ut til all verdens ulike språk.

Månedens oversetter i januar, og førstemann ut i 2017, er Munib Delalić, som nylig har oversatt Per Pettersons Til Sibir til kroatisk. Han er opprinnelig fra Bosnia-Hercegovina, men har vært bosatt i Norge siden 1993. Munib er selv forfatter, og oversetter til både bosnisk og kroatisk. Han har oversatt et imponerende antall titler fra norsk – hele 48 i tallet.

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?

Jacobsen, rolf foto gyldendal
Foto: Gyldendal
Da jeg kom til Norge på begynnelsen av nittitallet og begynte å lære meg språk, lærte jeg det blant annet ved å lese norske forfattere. Som dikter selv var jeg da mest interessert i norsk lyrikk og norske diktere. Alt begynte med Rolf Jacobsen og hans poesi, som jeg både leste og prøvde å oversette til bosnisk. Jeg pleier å si at i ham har jeg hatt en veldig god norsklærer, kanskje en av de beste jeg kunne ha. Jeg har oversatt alle Jacobsens dikt til bosnisk og et utvalg av dette ble publisert i Bosnia. Senere kom andre oversettelser og gjendiktninger og etter hvert ble jeg oversetter på heltid.

Kan du gi et eksempel på en oversetterjobb som var spesielt vanskelig, eller spesielt morsom?

Christensen maskeblomstfamilien croatian

Oversettelse er i seg selv en vanskelig og krevende jobb, «det umuliges kunst», og hver oversatt bok opplever jeg som en liten triumf. Men, spesielt vanskelig? Kanskje Knausgårds En tid for alt, en stor bok på 560 tettskrevne sider, som er veldig sammensatt og krevende og som kanskje setter hele menneskets tankegang på prøve. Den boka er planlagt utgitt i Zagreb, i min oversettelse til kroatisk. Ellers har nesten hver oversetterjobb også morsomme sider. Å oversette f. eks. enkelte noveller av Lars Saabye Christensen, eller hans romaner Herman og Maskeblomstfamilien, var spesielt morsomt fordi Christensen har ikke bare en spesiell sans for språk, men også en spesiell humoristisk sans.

I tillegg til å jobbe som oversetter er du også forfatter selv. Tror du at dette påvirker måten du jobber med oversettelse på?
Jeg tror at det er en fordel å være forfatter selv når du driver med oversettelse. Men det er ikke påkrevd, selvfølgelig, mange gode oversettere er ikke forfattere. Jeg er dikter og vil helst oversette dikt, eller gjendikte, som jeg gjorde i begynnelsen av min oversetterjobb. Men forleggere, som kjent, foretrekker prosa framfor dikt og de siste årene har jeg stort sett oversatt romaner. Uansett, jeg tror at min forfattererfaring påvirker min oversetterjobb, og omvendt: min oversetterjobb, samt mitt mangeårige opphold i Norge, påvirker mitt forfatterskap.

Petterson til sibir croatian

Du oversatte nylig Per Pettersons Til Sibir til kroatisk, og har fra før av oversatt Ut og stjæle hester. Pettersons bøker er oversatt til hele 51 språk. Hvorfor tror du Pettersons bøker har så bredt nedslagsfelt?
Per Petterson er uten tvil en begavet forfatter, en av de beste i Norge og Skandinavia. Han skriver med en stor innlevelse om det karakteristiske norske og skandinaviske ting som kan være interessante og tiltrekkende for publikum utenfor norske grenser. Hans bøker er oversiktlige, begivenhetsrike og utfordrende, med litterære skikkelser som faktisk er «vanlige» mennesker, men med noe «uvanlige» skjebner.

Finnes det et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på ditt språk? Eller et ord/uttrykk på ditt språk du lengter etter å få bruke når du oversetter fra norsk?
Det er ikke bare ett norsk ord eller ett uttrykk som mangler på våre språk! Nylig har f.eks. ordet «romjul» vært aktuelt, og i våre språk (serbisk, kroatisk, bosnisk, montenegrinsk) finnes ikke et tilsvarende ord, dette ordet må oversettes beskrivende («periode mellom jul og nyttår»). Vi har i våre språk, særlig i bosnisk, mange ord av orientalsk opprinnelse som er veldig nyanserte, følelsesladede, og det er vanskelig å finne deres riktige motstykker på norsk. Et av dem er ordet «rahatluk», som på norsk kan bety «hell og lykke», eller «glede», eller «velvære», men dette ordet på bosnisk betyr både det og mye mer enn det.

Hva er det beste med å være oversetter?
En kjent forfatter har sagt at forfattere skaper lokale litteraturer og oversettere skaper verdenslitteratur. Med andre ord: uten oversettere, ingen verdenslitteratur. Jeg er enig i det. En oversetter er som en brobygger, en som bygger bro til det fjerne og kanskje ukjente. Oversettere skaper kjentskap og forståelse i verden. Og det er ikke lite, ikke sant?

Og helt til slutt; Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?

Christensen halvbroren croatian
Lars Saabye Christensens "Halvbroren".

Det er flere norske bøker som står meg veldig nær. Noen av dem er Espedals Imot naturen og Imot kunsten som jeg har oversatt til kroatisk, samt hans roman som jeg planlegger å oversette. Han er en forfatter etter min smak, som skaper om personlige ting til litteratur på en spesiell måte. En av dem er også Jacobsens Alle mine dikt som er min første oversettererfaring.
Men for meg er en bok likevel spesiell, og det er Lars Saabye Christensens Halvbroren. Hvorfor? Jeg har lært veldig mye om Oslo og Norge takket være den romanen. En kjent bosnisk forfatter og litteraturkritikker skrev en gang at forfatteren av den boka fortjener å få Nobelprisen!

Les mer
Se oversikt over Munibs oversettelser som finnes i Nasjonalbiblioteket, i deres database.

Les mer om Munib på Wikipedia , og se oversikten over bøker skrevet av Munib i Forfatterkatalogen.

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Intervjuserien “Månedens oversetter” startet i 2015 og du finner alle intervjuene samlet her.