Månedens oversetter: Robert Ferguson

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur til engelsk?

Som ung leste jeg Hamsuns Pan og deretter Sult, Mysterier og Hamsuns andre ungdomsromaner. Jeg ble fascinert av hans språk, de korte og konsise setninger, særlig i Pan, og veldig nysgjerrig på om det var noe ved det norske språket som var så spesielt, eller om det var mest det at Hamsun var et geni i sin måte å handtere språket på. Etterhvert ble den interessen så stor at jeg meldte meg på som student på UCL i London hvor jeg studerte Scandinavian Studies Specialising in Norwegian i fire år. Midt opp i studieperioden fikk jeg ideen om å lage et hørespill av Hamsuns Sult og BBC likte ideen. Det var det første betalte oppdrag jeg hadde som oversetter og tilrettelegger. Daværende kulturattache i London, Torbjørn Støverud, hørte stykket da det ble sendt og oppfordret meg til å søke statstipend fra Norge, slik at jeg kunne fortsette å jobbe med å formidle norsk kultur for engelskmenn.

Du er nå aktuell med den engelske oversettelsen av Hel ved av Lars Mytting – en boksensasjon ikke bare i Norge, men også i flere andre land. Den gjør det voldsomt bra også i Storbritannia, med opplag på over 90.000!
Har du noen tanker om hva det er med denne boken som fenger så mange?

Generelt sett er det stor interesse akkurat nå i Storbritannia for alt av underholdning som kommer fra Skandinavia – tv serier, krimromaner, filmer. Britene ble fascinerte av det langsomme tv-begrepet som NRK lansert for en del år siden med serien om Hurtigruta. Og det sto notiser i flere britiske aviser om nettopp Myttings bok da den ble en så stor salgssuksess i Norge og om den flere timers sending som gikk på norsk tv som stort sett viste ikke noe annet enn vedkubber som sakte men sikkert brant ned til aske i løpet av noen timer. Man syntes det var både morsomt og gåtefullt at man kunne holde på med noe sånt, man på en måte ‘ventet’ på Myttings bok. Da den endelig kom på markedet på engelsk forsto man raskt at det var en fin og overraskende blanding av det folkelige og det faglige. Boken er også betraktet som et viktig motvekt til et samfunn som fjerner seg etterhvert mer og mer fra det naturlige i livet.

Kan du fortelle litt om arbeidet med oversettelsen av nettopp Hel ved? Er det f. eks. gjort tilpasninger i innholdet ut fra britiske forhold?

Det er gått tre år siden jeg oversatte Hel ved og jeg kan ikke huske at jeg gjorde noen spesielle tilpasninger for britiske lesere.

Har du et eksempel på en oversetterjobb som var spesielt vanskelig, eller spesielt morsom?

Jeg er ingen skogsmenneske og begrepsverdenen som Mytting presenter i Hel ved var fremmed for meg og bød på mange vanskeligheter, særlig med tekniske ord og uttrykk som jeg aldri hadde vært borte i før og som jeg heller ikke fant i vanlige ordbøker. Fordi jeg bor i Norge og fordi mange nordmenn er ganske god i engelsk får jeg ofte hjelp fra forfatterne selv der hvor slike vanskeligheter oppstår. Hel ved var intet unntak. Som spesielt morsom jobb kan jeg kanskje nevne å oversette og tilrettelegge Hamsuns Pan for BBCs radioteater for noen år siden, det var på en måte ringen sluttet for meg. Opp gjennom årene har jeg også oversatt mange filmmanus for produsenter som ønsker å skaffe utenlandske interesse for en filmprosjekt. Har også oversatt mange hørespill for NRK radioteater, alltid morsomme oppgaver.

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?

Jeg skriver egne bøker ved siden av å oversette, blant annet to romaner, biografier om Knut Hamsun, Henrik Ibsen, Henry Miller og en Viking historie. Akkurat nå holder jeg på med en bok om skandinavisk kultur fra slutten av vikingtiden til nå. Jeg har også skrevet flere originale hørespill og oversatt og beardbeidet flere av Henrik Ibsens teaterstykker for BBC radio.

Finnes det et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på engelsk? Og et engelsk ord/uttrykk du lengter etter å få bruke når du oversetter fra norsk?

Et stadig tilbakevendende problem for meg som oversetter er norske romaner der russefeiring og alt som har med det å gjøre dukker opp – knuter, russekro osv. Nylig oversatte jeg fire krimromaner av Torkil Damhaug hvorav særlig Ildmannen (‘Fireraiser’) vrimler av slike referanser. Briter har ingenting som ligner på dette, noe som gjør det svært vanskelig å oversette og formidle denne verden på en uanstrengt og naturlig måte. Man vil for all del unngå fotnoter eller lange forklarende og kunstige setninger midt opp i inn ellers god og uanstrengt fortelling.

Har du en spesiell norsk bok, som ligger ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?

Ved siden av Hamsuns Pan og Mysterier som forandret mitt liv i den forstand at det var på grunn av dem jeg lærte norsk, kom til Norge, giftet meg norsk og har bodd her i tretti år, kunne jeg kanskje også nevne Tarjei Vesaas’ Båten om kvelden. Jeg var åtte og tjue før jeg begynte å studere, fram til da hadde jeg mange forskjellige jobber rundt om i England, blant annet som portør på et sykehus utenfor Tunbridge Wells i Kent. Norsk litteratur var praktisk talt ukjent i England på den tid, det eneste forlag som regelmessig utga norske romaner var Peter Owen, en merkelig enmannsbedrift som hadde både Vesaas og Sandel såvel som folk som Finn Carling og Axel Jensen på listen sin. Det gjorde at det ikke var lett å dyrke en interesse for norsk litteratur der borte. På det lille sykehus biblioteket i Tunbridge Wells fant jeg en dag Peter Owens utgave av Vesaas’ Båten om kvelden. Elisabeth Rokkan tror jeg oversetteren het. Vesaas lille bok ga meg et mystisk bilde av Norge som holdt meg gående helt til jeg kunne komme til landet selv noen år senere.

(Foto: Nina Normann Ferguson)

Se en oversikt over Robert Fergusons oversettelser av norske bøker i Nasjonalbibliotekets database her.

Les mer om Robert Ferguson her.

Les flere intervjuer i serien
Intervjuserien “Månedens oversetter” startet i januar og du finner alle intervjuene samlet her.