Månedens oversettere: Frank Zuber og Günther Frauenlob

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur til tysk?

Frank
«Endte opp» passer ganske bra, for det tok lang tid, selv om jeg lenge hadde villet det. Jeg studerte nordisk språk og litteratur i Frankfurt, Odense og Oslo, og etter studiet underviste jeg på universitetet i nesten ti år. Der jobbet jeg mye med litterær oversettelse og prøvde meg på mangt sammen med studentene. Gjennom mange NORLA-seminarer (takk, Kristin og Andrine! [red.anm: NORLAs tidligere direktør Kristin Brudevoll, og NORLAs seniorrådgiver for skjønnlitteratur, Andrine Pollen]) kom jeg endelig i kontakt med den «ekte» bokverdenen og kollegaer som hjalp til. (Takk, Günther!) Den første oversettelsen fikk jeg på egen hånd.

Jeg ble kjent med Hjertets kulturhistorie på et annet NORLA-seminar og var begeistret. På messen i Frankfurt gikk jeg rundt med boka i hånden og lette etter passende forlag. Utrolig, men det første forlaget jeg spurte, kjøpte boka! (Slikt har aldri gjentatt seg …) Det ble en ekte ilddåp, som jeg tror minst 18 kollegaer verden rundt kan bekrefte, men det var det jeg ville gjøre.

Günther
Med meg er det litt annerledes, fordi jeg hadde aldri planlagt å bli oversetter. Jeg studerte geografi, men likte Norge og det norske språket, slik at jeg – ved siden av – studerte litt norsk. I sammenheng med et studiearbeid var jeg i Oslo i tre måneder, hvor jeg jobbet på Senteret for industriforskning. Der snakket jeg bare norsk, leste norske bøker og kom så over en bok av Tor Åge Bringsværd (Gobi) som jeg forelsket meg i. Hjemme i Tyskland ville jeg kjøpe denne boka på tysk.

Men den fantes altså (ennå) ikke. Så tok jeg kontakt med Gyldendal (takk, Eva Lie-Nielsen [red.anm: rettighetsredaktør hos Gyldendal] ), og senere til NORLA (takk, Kristin) og kom på tanken at jeg kanskje hadde lyst til å oversette selv. Det ble ikke Tor Åge Bringsværd, siden den boken allerede var i oversettelse, men to – tre år senere oversatte jeg Latours Katalog av Nikolaj Frobenius. Siden ble det mer og mer … og nå har jeg faktisk jobbet som oversetter i 20 år …

Kan du gi et eksempel på en oversetterjobb som var spesielt vanskelig, eller spesielt morsom?

Frank
Her kunne jeg også nevne Hjertets kulturhistorie, men til en avveksling blir det Sigmund Løvåsen. Jeg har oversatt alle tre romanene hans, hvorav de siste to var veldig spesielle. Brakk er historien til en ung sauebonde som sliter alene på et småbruk og nekter å gi opp. Han går helt opp i arbeidet og sorgen over den avdøde faren, som også var sauebonde. Boka har en ordknapp poesi, men språket er nesten hyperrealistisk, med nøye beskrivelser av all slags landbruksarbeid. Jeg spurte lokale bønder og byens siste gjeter til råds og ble ekspert på enkle landbruksmaskiner og verktøy. Mamsell Iversen, Sigmunds siste roman, var både vanskelig og morsom, med mye hedmarksdialekt og særegen humor. Språket er enda kortere, veldig poengtert og i muntlig fortellerform. I tillegg finner det hele sted for hundre år siden. Her gjaldt det å få med hvert ord, som er mye vanskeligere enn å sløyfe det unødvendige (det siste hører jo også ofte til jobben, dessverre.)
Selvsagt bruker jeg internett når jeg oversetter, men disse to bøkene var kanskje de som nettet tilbød aller minst hjelp med, noe som gjør at jeg ikke kommer til å glemme dem. Mamsellen er fremdeles min hemmelige favoritt, jeg ser på den som en av mine beste oversettelser (sammen med Jonas T. Bengtssons Et eventyr, som jeg håper jeg får nevne her, selv om Jonas er dansk …)

Günther
Mm, det fins mange forskjellige bøker jeg kunne nevne i den sammenheng. Den vanskeligste var kanskje Arnhild Lauvengs I morgen var jeg alltid en løve, for den gikk meg veldig nær … og attpåtil måtte jeg gjøre en kjemperesearch siden jeg ikke hadde noen erfaring med schizofreni. Men boken og kontakten med Arnhild var så fantastisk at det har blitt en av de bøkene jeg minnes best.
Det morsomste hittil var helt sikkert Doktor Proktor-bøkene av Jo Nesbø, som jeg oversatte bind 3 og 4 av, sammen med Maike Dörries.

Dere står bak oversettelsen av Lars Myttings «Hel ved», som nå er en stor suksess i Tyskland, med snart 45 000 solgte eksemplarer. Hvorfor tror dere at boka er så populær blant tyske lesere?

Ja, vi husker fremdeles svarene til mange forleggere at «dette var nok altfor spesielt og kommer neppe til å funke». Men det gjorde det. Det var sikkert en stor overraskelse at boken har tatt av på denne måten. På andre side er det også mange tyskere som fyrer med ved. Særlig i de siste årene har det blitt kjempepopulært med kaminovner, slik at boken kom på riktig tidspunkt.
I tillegg kommer sikkert, at denne boken er den ideale gaveboken til menn. Den er rett og slett gøy å bla igjennom og å lese litt her og der. Boken tilsvarer dermed lesemåten mange menn foretrekker (i hvert fall sies det om oss …).
Lars er også en fantastisk foreleser som begeistrer folk. I Leipzig ble vi tiltalt av en flokk middelaldrende menn på trikken: «Vi så dere på messen i går, dere leste jo med han nordmannen. Vi har kjøpt vedboka hans.»

Dere var to om å oversette «Hel ved». Er det veldig annerledes enn å oversette på egenhånd?

Først og fremst er det mindre ensomt. Du sitter ikke bare alene foran skjermen og grubler, men har alltid noen du kan ringe til og snakke med – og noen som pusher deg, hvis nødvendig. For det andre kan det gi bedre kvalitet fordi man kontrollerer og språkvasker hverandre. Dette utgjør faktisk et ekstra-lektorat før teksten sendes til forlaget. Men det er ikke mulig å oversette sammen med hvem som helst. Man burde kjenne hverandre bra nok og være kjent med fellesoversetterens stil. (Det betyr ikke at man må ha samme litteratursmak.) Med litt tillit er det som regel mulig å finne en felles stil, både i fag- og skjønnlitteratur. Vi er ganske glad i å oversette sammen, det var verken første eller siste gang vi laget en fellesoversettelse, håper vi.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?

Frank
Jeg er veldig glad i Tarjei Vesaas‘ verker, blant annet fordi jeg synes de er tidløs kunst. De tyske oversettelsene er gamle og kan ikke kjøpes lenger. Med en nyoversettelse av Fuglane prøvde jeg å få i gang en slags renessanse, men det var et svært lite forlag (andre ville neppe gjort det), og boka fikk lite oppmerksomhet. Dessverre selger den type litteratur dårlig her, selv om det er en norsk klassiker. Synd, for jeg ville veldig gjerne nyoversette Is-slottet også. En annen forfatter som hadde fortjent mer internasjonal oppmerksomhet er Kjartan Fløgstad, synes jeg. Og for å nevne en debutroman også: i fjor ble jeg begeistret over Birger Emanuelsens Fra jorden roper blodet, som minner meg om Cormac McCarthy eller Hemingway.

Günther
For meg er det fullstendig klart. Det er – lite overraskende – Tor Åge Bringsværds Gobi – barndommens måne for det er jo boken, som var ”skyld” i det hele.
Men det fins andre forfattere, som jeg ”håper på”, blant annet Rune Christiansen og Thorvald Steen med Vekten av snøkrystaller.

Se oversikt over Frank Zubers oversettelser av norske bøker i Nasjonalbibliotekets database her.

Se oversikt over Günther Frauenlobs oversettelser av norske bøker i Nasjonalbibliotekets database her.

Les mer om den tyske utgaven av Hel ved her.

Og les mer om den norske utgaven (som er trykket i 160.000 eks!) her.

Og her.

Les flere intervjuer i serien
Intervjuserien “Månedens oversetter” startet i januar og du finner alle intervjuene samlet her.

(Foto på toppen av saken: Ottar Fyllingsnes).

Les Ottar Fyllingsnes’ intervju med Frank og Günther i Dag og Tid nedenfor.