Månedens oversetter: Gabriele Haefs

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur til tysk?

Noe måtte jeg jo gjøre. Jeg ble ferdig med universitetet akkurat da den første store bølgen av arbeidsledighet begynte her nede, det fantes simpelthen ikke noen jobber for folk som meg, og ikke bare for folk som meg, som kanskje hadde studert litt «sære» fag, men også for dem som skulle bli lærere, leger, advokater, det fantes ingen jobb, så enkelt var det. Men det spiller nok også en stor rolle at det ble oversatt veldig lite fra norsk til tysk på den tiden. Jeg hadde altså skrevet doktoroppgaven og måtte vente mens professorene leste den. De måtte jo bestemme seg om de ville akseptere den slik den var, eller om de krevde forandringer eller kanskje syntes den var ubrukelig. Dette var i hovedfaget mitt, Folkeminne. I denne tiden oversatte jeg 40 sider av Gudmund Vindlands «Villskudd» og gikk til forlagene og spurte om noen ville ha denne vidunderlige boka. Og da professorene hadde bestemt seg for at de ville ta doktoroppgaven min akkurat slik den var, hadde jeg allerede funnet et forlag og hadde fått min første oversetterkontrakt. Så, da alle eksamener var vel overstått, oversatte jeg Vilskudd. Jeg var altså fryktelig heldig midt opp i all uflaks med arbeidsledigheten og alt.

Kan du gi et eksempel på en oversetterjobb som har vært spesielt vanskelig, eller spesielt morsom?

Nei, det er ikke så lett, jeg mener, hver bok byr på spesielle utfordringer og har sine vanskeligheter og sine gleder, det er klart. Det er alltid mer vrient når forfatteren ikke kan spørres lenger, jeg oversatte Anna Munch nå nylig, og i hennes roman Kvinder fra 1887 er det uklart, hvor mange småsøsken heltinna egentlig har og hvor gamle de er – hva gjør man da? Korrigere, hvis det er mulig, eller la det stå? Ellers så elsker jeg bøker med mye slang og ordspill, og da er det klart at jeg trives særlig godt med bøker som Hvite Niggere eller Villskudd. Men jeg elsker også historiske bøker med mange gamle ord, jeg skulle jo ikke blitt folkeminneforsker for ingenting, og hvor jeg kan bruke de veldig rikt nyanserte tyske tiltaleformene (fra før den tiden «Sie» ble oppfunnet som tiltaleform for alle). Hvis den ikke var så forferdelig ville jeg trives stort ved å lage en nyoversettelse av Bakom synger skogene, simpelthen på grunn av vokabularet Trygve Gulbranssen bruker her – og ja, nå husker jeg noe veldig vrient. Da jeg oversatte Sigrid Undsets debutroman Fru Marta Oulie visste jeg jo at den hadde blitt en skandale da den ble utgitt for første gang i Norge, og alle anmelderne var sjokkert over den første setningen: «Jeg har vært min mann utro». Da grublet jeg mye over å finne en oversettelse som virkelig passet og var like kort og presis.

Da du i 2011 mottok Den Kongelige Norske Fortjenstorden ble din sentrale rolle i Jostein Gaarders internasjonale gjennombrudd med Sofies verden fremhevet. Kan du fortelle om din rolle i prosessen? Og hvorfor tror du Sofies verden har hatt en slik enorm appell verden over?

Nei, egentlig er jeg ikke den rette til å uttale meg om sånt, det burde Jostein og forlagene som var involverte gjøre. Jeg vet at den tyske oversettelsen hadde betydning, men hvor stor den var, kan ikke jeg bedømme, jeg fikk i hvert fall i flere år brev fra oversettere fra andre land som oversatte etter den tyske utgaven og som hadde spørsmål om detaljer og uttrykksformer, så jeg lurer på hvor mye «tysk» som er i oversettelsene de leverte til slutt. Men hvorfor den hadde en slik enorm appell, nei, dette våger jeg ikke å spekulere over. For Tyskland tror jeg at det var veldig viktig at mange elsker faget filosofi på skolen. Jeg husker veldig godt selv at jeg syntes det var helt urimelig at vi hadde 5 timer matte per uke og bare 2 timer filosofi, og jeg vet at mange synes det samme. For dem var og er Sofies verden en kjærkommen mulighet å gjenoppfriske det vi lærte denne gangen og en like kjærkommen mulighet til å tilføye noe nytt til lærdommen. Det er ikke så lett senere når du er i jobb å lese en vanlig filosofi-historie, men å få det du gjerne vil vite i form av en morsom og spennende roman er jo uimotståelig.

Du har jo vært ”fødselshjelper” for mange andre oversettere. Kan du fortelle litt om hvordan du arbeider med dem?

Dette høres storartet ut, men det er jo ikke slik at jeg jobber systematisk med nybegynnere, eller noe. Men jeg får av og til brev, og mailer nå selvfølgelig, fra folk som gjerne vil oversette og som ikke vet hvordan de skal få det til. Alle får svar (vel, nesten), det er klart, noen har mange spørsmål, andre ikke – noen er helt ubegavet og faller bort av seg selv. Jeg har jo stilt sammen en del antologier, som oftest sammen med Christel Hildebrandt, og vi har alltid hatt i hvert fall én nybegynner med som har sin første oversettelse i hver bok vi lager. Før i tida, i litt over ti år, hadde vi hvert år et seminar i Rendsburg i Schleswig Holstein, som liksom var ett av årets høydepunkter for de fleste oversettelser, og der var det alltid mange studenter, så vi eldre var bedre informert om det som fantes av oversetterspirer, det er blitt litt mer tilfeldig nå, dessverre. Men det er fremdeles vanligvis slik dette utvikler seg – vi har et bokprosjekt og er kommet i kontakt med noen som gjerne vil oversette, og vedkommende får én fortelling i denne boka vi akkurat lager, og så ser vi det an … hvilke problemer har denne nye oversetteren, hva kan vi gjøre – jeg må jo innrømme at noen kan være ganske kravstore. For en del år siden sto jeg opp en morgen og da var det kommet en fax og XY skrev: «Nå har jeg observert markedet en god stund, nå vil jeg endelig oversette, du har sikkert noen jobber som du ikke trenger og kan gi noen til meg.» I slike tilfeller svarer jeg altså ikke.

Du har jobbet med en rekke forfatterskap i løpet av din karriere som oversetter. Hvilket har betydd mest for deg, og hvorfor har det betydd så mye for deg?

Vet ikke. Jeg tror ikke jeg kan svare på dette, uten at jeg angrer rett etterpå. Jeg har jo blitt gode venner med mange av forfatterne jeg oversetter og da er det klart at bøkene deres betyr mer enn bøkene til noen jeg har aldri møtt, men dette er jo urettferdig overfor bøkene. Nei, dette kan jeg ikke svare på, eller jo, jeg kunne svare, men svaret ville forandre seg fra dag til dag, helt etter det som ellers skjer, været og stemningen jeg sto opp med.

Har du en spesiell norsk bok, som ligger ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?

Villskudd, så klart, fordi det var den første boka jeg oversatte, og fordi den har betydd så mye for så mange, både på norsk og på tysk! Og ellers Knut Hamsuns Konerne ved Vandposten, der skriver han så mange vidunderlig ekle ting om filologer at jeg blir helt lykkelig hver gang jeg leser den!

Gabriele skriver regelmessig bidrag til bokbloggen Scwarz auf Weiss. Les hennes siste innlegg relatert til norsk litteratur her.
Se en samlet oversikt over hennes bidrag her.

Se en oversikt over noen av Gabrieles oversettelser i Nasjonalbibliotekets database her.

Les Dagbladets artikkel fra da Gabriele mottok Den Kongelige Norske Fortjenstordenen i 2011 her.

Les mer om Den Kongelige Norske Fortjenstordenen her.

Les flere intervjuer i serien
Intervjuserien “Månedens oversetter” startet i 2015, og og du kan ta en titt på de andre intervjuene her.