Nyheter fra NORLA

Månedens oversetter: Nargis Shinkarenko

Shinkarenko, nargis photo valentin overchenko
Nargis Shinkarenko. Foto: Valentin Overchenko

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, har vi startet intervjuserien «Månedens oversetter». Her blir vi bedre kjent med noen av dem som oversetter fra norsk, og med deres utfordrende arbeid som bringer norsk litteratur ut til all verdens ulike språk.

Månedens oversetter for oktober er russiske Nargis Shinkarenko, som nylig ble tildelt NORLAs oversetterpris 2016 for sin innsats med å oversette norsk sakprosa. (Les mer om pristildelingen her).

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Jeg har tre store lidenskaper i livet. Den ene er litteratur og språk, den andre er psykologi, den tredje er Norge. Første gang jeg prøvde meg som oversetter var allerede på skolen. Vår tysklærerinne ba oss oversette noe av tyske klassikere og da valgte jeg en fabel av Gotthold Ephraim Lessing. Det ble en suksess! Neste gang var da jeg studerte psykologi ved Universitetet i Moskva. Jeg måtte skrive et arbeid om tysk karakterologi. Det var faktisk seriøst forsknings- og oversettelsesarbeid. Så ble jeg kjent med noen flotte, herlige mennesker som åpnet norsk kultur, litteratur, musikk og natur for meg. (Dessuten fikk jeg vite om noen fakta som gjaldt min familie og det stimulerte min interesse).

Jeg ble fascinert av Hamsun, Tarjei Vesaas og Sigrid Undset. Det var noe særeget ved norske forfatterskap som virket så inntagende og friskt at jeg fikk lyst til å avsløre denne hemmeligheten. Noen har sagt at man ikke kan forstå folk hvis man ikke kan språket. Og det er jeg i stor grad enig i.
Jeg lærte norsk. Jeg leste norske bøker og det bare føltes naturlig å fortsette som oversetter. Det var faktisk Eleonora Pankratova – som er en fantastisk oversetter av norsk litteratur til russisk, forsker og æresmedlem av Hamsun-Selskapet – som inspirerte meg. Hvis jeg ikke visste bedre kunne jeg si at hun var alltid heldig fordi alle bøkene hun har oversatt var i høyeste grad interessante og velskrevne. De er oversatt på en slik måte, at man kunne tenke at de var opprinnelig skrevet på russisk når det gjelder stilen! (Men vi vet at det er hard jobb og talent som står bak). Eleonora har oversatt flere betydningsfulle bøker. Blant annet «Psykologiens historie» av Per Saugstad. Det var stor jobb og boka fungerte faktisk som døråpner for norsk psykologisk litteratur i Russland. Jeg var imponert over det arbeidet hun gjorde. Siden (med uvurderlig hjelp av NORLA!) jobber også jeg for å åpne nye navn for russiske lesere.

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?
Jeg er opprinnelig utdannet psykolog. For en tid tilbake jobbet jeg i et internasjonalt forskningsprosjekt som hadde som mål å undersøke hva det er barn og unge egentlig gjør på nettet, hva det er som skremmer dem der, gleder dem osv., og hva vi voksne faktisk vet om det. Det var også et annet prosjekt der jeg sammen med noen kollegaer ledet seminarer for lærerne. Der fortalte vi hva man skal gjøre hvis det oppstår problemer som er knyttet til internett, (det kan være mobbing, deltagelse i grupper som kan beskrives som helsefarlige), hvordan framheve og vise elever de positive mulighetene bruken av internett gir. Men nå er situasjonen i Russland slik at internasjonalt arbeid på mange områder stoppes. Noen institusjoner som er avhengig av staten tør ikke fortsette å jobbe med utenlandske samarbeidspartnere, det er rett og slett selvsensur. Ellers jobber jeg med foreldre på forespørsel.

Kan du gi et eksempel på en oversetterjobb som var spesielt vanskelig, eller spesielt morsom?
Tja, hver eneste oversettelse er verdt å fortelle om. Det var ikke så lett men veldig spennende å oversette brev av Knut Hamsun. Han kunne være ganske skarp med den han ikke likte. Mens brevene han skrev for å vise kjærlighet eller takknemlighet er fulle av hjertevarme som er umulig å stå imot.

8717189162 68979030fe b
Erling Roland: Mobbingens psykologi. Russisk utgave

Det å oversette sakprosa betyr at man må venne seg til mye research, og for å finne rette definisjonen må man ha oversikt over hvordan et eller annet begrep brukes i ditt morsmål. Problemer oppstår da et tilsvarende begrepsapparat ikke finnes i det hele tatt. Da – etter å ha revet deg i håret – begynner du å løse problemet. Det var tilfelle da jeg oversatte «Mobbingens psykologi. Hva kan skolen gjøre» av Erling Roland. Norske skoler er noe helt annet enn skoler i Russland. Det er store forskjeller i regler, rutiner, og til og med i antall elever i en klasse. Dessuten var det et stort ansvar å oversette selve definisjonen av mobbing fordi denne boka av Erling Roland var den første vitenskapelig boken om mobbing som var utgitt på russisk.
Svendsen frykt russian
Lars Fr. H. Svendsen: Frykt. Russisk utgave

Et annet eksempel. Hver utdannet psykolog i Russland vet at «følelse» er ikke det samme som «emosjon». I norsk er disse to faktisk ensbetydende. Norske forfattere blander dem på forskjellige måter. Mens Lars Fr. H. Svendsen i «Frykt» skriver at «…Enkelte bruker også denne distinksjonen på norsk, og skiller mellom «følelser» og «emosjoner». Selv har jeg en språklig preferanse for å unngå «emosjon» på norsk, og kommer derfor til å bruke uttrykket «følelser» for alt dette». Jeg kunne ikke gjøre det, særlig i kapittelet hvor han beskriver psykologiske teorier for emosjoner! Han hadde ikke noe peiling på at denne setningen han skrev ble grunnen til at den russiske utgivelsen av «Frykt» fikk oversetterens forord.

Gerhardsen søsken. konkurrent eller kompis russian
Elisabeth Gerhardsen: Søsken. Konkurrent eller kompis? Russisk utgave

Det å oversette «Psykopatens grep» av Aud Dalsegg og Inger Wesche var utfordrende. For det første, fordi man må tilpasse seg språket til to forfattere. Kanskje du ikke merker forskjellen mens du leser men alt forandrer seg når du begynner å oversette. For det andre, selve temaet i boken er vanskelig og jeg vet hvordan det er å oppleve det som beskrives. Det var gøy å oversette «Selvfølelsen hos barn og unge» av Guro Øiestad og da jeg jobbet med «Søsken. Konkurrent eller kompis?» av Elisabeth Gerhardsen lo jeg høyt ganske ofte.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Kjære klassikere som jeg nevnte ovenfor spilte en meget viktig rolle i mitt liv. Herbjørg Wassmos kvinnelige karakterer har også gjort et sterkt inntrykk på meg, hennes forfatterskap i sin helhet er veldig psykologisk.

Utskrift. nye norske noveller

Det er en bok som det er knyttet en historie til. Det var på begynnelsen av 2000-tallet. Jeg leste en bok Utskrift. Nye norske noveller. (Jeg bestilte den på internett, og mye senere tok NORLA den med til bokmessen i Moskva). Det var en novelle der jeg likte svært godt. Forfatteren hadde jeg – i likhet med ca 100% av Russlands befolkning – aldri hørt noe om. Jeg oversatte novellen og viste den Eleonora Pankratova. Hun sa at oversettelsen var ganske bra for en nybegynner. Jeg var veldig fornøyd og inspirert. Novellen het «Gloria». Forfatteren var Jo Nesbø.

Er psykologi og pedagogikk fagfelt det er spesiell interesse for i Russland? I så fall hvorfor, tror du?
Man kan si at interessen for psykologi og pedagogikk har økt i Russland i det siste. Mennesker vil vite hva den moderne vitenskapen har å si om oppdragelse, om relasjoner i familie, om hvordan forebygge og utrede psykologiske problemer. I Norge har dere et godt fungerende system for håndtering av forskjellige problemer og mange dyktige forfattere som skriver interessante og virkelig nyttige bøker. Når jeg ser en slik bok gjør jeg mitt beste for å få den utgitt i Russland.
Noen norske bøker fyller et tomrom i den russiske bokmarkedet. Jeg har allerede nevnt «Mobbingens psykologi. Hva kan skolen gjøre» av Erling Roland for eksempel.

Dalsegg and wesche psykopatens grep russian
Aud Dalsegg og Inger Wesche: Psykopatens grep. Russisk utgave

Det gjelder også «Psykopatens grep» av Aud Dalsegg og Inger Wesche som så vidt jeg vet selger ganske bra. Dessverre er fenomenet som boken handler om ganske omfattende og man trenger informasjon. Jeg vet at noen leser denne boken med blyanten i hånden.
Jeg får veldig gode tilbakemeldinger fra lesere. Det er fantastisk når mennesker forteller deg at etter å ha lest boken du har valgt og oversatt ble livet deres bedre! Det gir godfølelse og driver meg framover. Jeg er sikker på at det er mange norske bøker som det er verdt å oversette, utgi på større forlag og presentere for publikum ved forskjellige anledninger.

Vi leser stadig om at ytringsrommet snevres inn i Russland. Merker du det konkret som oversetter? Har forholdene endret seg mye de siste årene?
Jeg kan ikke si at jeg merker det som oversetter. I hvert fall ikke på en direkte måte. Det er sant at det er blitt vanskeligere å plassere noen bøker. Men det kan skyldes både politiske og økonomiske årsaker. Ellers er situasjonen nokså spent. Men vi står på!

Les mer
Se noen av Nargis’ oversettelser i Nasjonalbibliotekets database her.

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Intervjuserien “Månedens oversetter” startet i 2015 og du finner alle intervjuene samlet her.

(Foto: Valentin Overchenko).