Nyheter fra NORLA

Månedens oversetter: Natalia Ivanychuk

Natalya ivanychuk photo irene janicka

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i fjor intervjuserien «Månedens oversetter». Her blir vi bedre kjent med noen av dem som oversetter fra norsk, og med deres utfordrende arbeid som bringer norsk litteratur ut til all verdens ulike språk.

Månedens oversetter for april er ukrainske Natalia Ivanychuk. Hun har oversatt en rekke norske bøker og underviser også ved Fakultet for internasjonale relasjoner ved Universitetet i Lviv.

Vigdis hjort jørgen anne=sant ukranian

Hun er aktuell med oversettelsen av Vigdis Hjorths populære barnebok Jørgen + Anne = sant, som lanseres med forfatteren til stede på bokmessen i Kiev 20.-21. april.
Natalia har også oversatt Jostein Gaarders Sirkusdirektørens datter som utgis i løpet av april.

Hvordan ble du oversetter av norsk litteratur?

Min far, Roman Ivanychuk, er en anerkjent ukrainsk forfatter, og bøker var alltid viktig i hjemmet vårt. Far var spesielt interessert i skandinavisk litteratur, og det var et kjærlighetsforhold jeg arvet fra en tidlig alder. Det var imidlertid få oversettelser av skandinavisk litteratur til ukrainsk, slik at jeg leste på russisk.
Det hele begynte med at jeg fordypet meg i tysk språk på skolen, og snakket tysk flytende. Da jeg senere studerte tysk filologi på universitetet, ble jeg anbefalt av min foreleser å lære meg flere språk. Omtrent på samme tid fikk jeg tilfeldigvis fatt i en lærebok i norsk fra 1966. Innholdsmessig var boka forferdelig sovjetisk, men samtidig svært godt skrevet hva gjelder didaktikk. Det var fullt mulig å lære norsk på egenhånd ved hjelp av den. Jeg tok til med å utvikle min egen metodikk for å lære meg språket, uten å ha hørt hvordan talespråket faktisk lød. Etter ett år kunne jeg lese flytende. Jeg kunne imidlertid ikke snakke mer enn min forståelse av fonetiske regler tillot.
Vendepunktet kom etter det andre året på universitet, i 1979. Europamesterskapet i skyting fant sted i Lviv, og skyttere fra 25 land deltok. Vi som var studenter ved faktultetet for fremmedspråk fikk jobben som translatører. Jeg tok motet til meg og kontaktet hovedtreneren for det norske laget, og fortalte ham at jeg lærte meg norsk på egenhånd. Til min store glede brukte treneren og hans to assistenter et par timer av sin arbeidstid til å hjelpe meg med språkopplæringen.

Kort fortalt, etter ti dager snakket jeg norsk. Dette møtet var avgjørende for min videre språkutvikling i norsk, og for at jeg i 1998 reiste til Norge, som følge av at den norske ambassaden hjalp meg med å få et stipend til sommerskolen ved Universitetet i Oslo. Jeg begynte tidlig å oversette tekster fra tysk og norsk til ukrainsk, som ble publisert i litterære tidsskrifter. Det er svært få oversettere av de skandinaviske språk i Ukraina, så jeg bestemte meg for å vie min yrkeskarriere til skandinavisk litteratur, og da primært norsk litteratur. Siden jeg alltid har befunnet meg i et litterært miljø, var det helt naturlig å gjøre det valget. Dessuten har jeg hatt gode lærere og inspirasjonskilder, blant dem ukrainske Olga Senyuk og russiske Ljuba Gorlina, som har hjulpet meg mye og gitt gode råd.

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette?

University lviv wikimedia commons
Universitetet i Lviv. Foto: Wikimedia Commons

Ja. Det er nok ikke bare i Ukraina det er umulig å leve av inntekter fra oversettelser. Jeg jobber ved Universitetet i Lviv, hvor jeg i 1998 grunnla det nordiske senteret, som har som mål å gi mer informasjon om landene i nord. Jeg underviser også i norsk språk ved Fakultet for internasjonale relasjoner. Fremtidige diplomater ønsker å lære så mange språk som mulig. På dette fakultetet er ikke en filologisk tilnærming til språk i sentrum, men heller praktiske ferdigheter.
Jeg prøver å oppsøke talentfulle ungdom blant studentene og stimulere dem til å begynne med oversettelse, fordi det er nødvendig å sikre rekrutteringen av ukrainske skandinavister. Mitt mest vellykkede “prosjekt” så langt er Iryna Sabor, som har vært en profesjonell oversetter i flere år, og som for øvrig er medlem av Norsk Oversetterforening. Blant mine “elever” er nå Sofia Volkovetsky, og forhåpentligvis vil vi snart få høre navnet til nye oversettere som Victoria Rudych og Olga Bila.

Det viktigste for meg er å “smitte” så mange mennesker som mulig til å elske Norge og norsk litteratur.

Du har oversatt mye litteratur for barn og unge, både fra svensk og norsk. Finnes det etter din mening noen typiske forskjeller mellom de to landenes barne/ungdomsbøker? Eller er det visse ting som kjennetegner skandinaviske forfattere?

Grøntvedt hei, det er meg ukrainian

Jeg har ikke lagt merke til noen stor forskjell mellom barnelitteratur fra Sverige, Finland og Norge. Det er faktiske ikke så stor forskjell mellom barnelitteratur fra disse landene og ukrainsk barnelitteratur, men en viss forskjell er det. I nordiske bøker for barn er det færre tabuer. For eksempel var Nina E. Grøntvedts bok Hei, det er meg! ganske overraskende for meg, og da spesielt de to kapitlene om døden og om hvordan Erlend, den yngre søsteren til Oda, studerte sin «bæsj» på gulvet. Jeg var ærlig talt redd for at dette ikke ville bli godt mottatt blant ukrainske lesere. Heldigvis tok jeg feil. Det yngre publikum reagerte veldig bra på boka. Det var en helt normal reaksjon rundt tankene om døden. Da husket jeg at jeg selv i tidlig barndom ofte tenkte på døden, faktisk mye oftere enn jeg gjør i dag.

Har du eksempel på en oversetterjobb som var spesielt vanskelig, eller spesielt morsom?

Jeg liker å oversette “tung” intellektuell prosa, hvor du må forstå de fine nyansene i originalteksten for ikke å miste forfatterens opprinnelige uttrykksmåte. Dette er en særegen utfordring, og det utrolig tilfredsstillende å få dette til. En slik oversettelse er svært tidkrevende, og for meg er det å jobbe med en slik tekst en ekte luksus.

Vesaas ukrainsk
Jeg har oversatt over 60 verk fra flere ulike språk, og hver og en av dem var utfordrende eller morsomme å gjøre på sin egen måte. Det var svært vanskelig å oversette, både praktisk og moralsk, Tarjei Vesaas’ Fuglane og Isslottet.
Da jeg oversatte Sult av Knut Hamsun følte jeg virkelig sultens smerte, og teksten forlot meg verken om dagen eller i mine drømmer om natten. Det tok veldig lang tid før jeg fikk lagt bak meg dette utmattende, men samtidig unike arbeidet.

Det var heller ikke enkelt å gjenskape Jostein Gaarders bok Sirkusdirektørens datter i en ukrainsk språkdrakt. Den oversettelsen kommer ut på forlaget «Litopys» (Lviv) i april.

Barnelitteratur er også utfordrende og morsomt å oversette, på sin egen måte. Spesielt vanskelig er det å finne slang som barn bruker. Ukrainsk slang er ikke spesielt ordrik, men allikevel er dagens slang veldig ulik fra slang som ble brukt i min egen barndom eller i mine barns oppvekst. Slang er del av en språklig fleksibilitet, som endrer seg svært raskt. Men så morsomt og interessant det er å rådføre seg med barn av venner og bekjente! Det var i et slikt konstant samråd med barn og tenåringer jeg oversatte Hei, det er meg!, Absolutt ukyssa og Kampen mot superbitchene av A. Audhild Solberg.

Finnes det et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på ukrainsk? Eller et ukrainsk ord/uttrykk du lengter etter å få bruke når du oversetter fra norsk?

Ord og uttrykk som ikke finnes i det ukrainske språket, forekommer svært ofte, men akkurat i dette øyeblikket er det vanskelig for meg å huske det mest “uoversettelige” av dem. De vanligste er russefeiring, bestis, pålegg, hytte (det er jo ikke kun som i vår postsovjetiske forståelse av datsja, men heller som et kulturelt fenomen!), snus og andre. Jeg liker ikke å sette inn forklarende fotnoter i skjønnlitterære tekster, så derfor fletter jeg forklaringene inn i den oversatte teksten, slik at det fremstår som naturlig for leseren.

Har du en spesiell norsk bok, som ligger ditt hjerte nær?

Det er nok ikke kun én slik bok, så jeg er redd listen blir lang. Favoritter er Appelsinpiken og Slottet i Pyreneene av Jostein Gaarder, Vesaas og Hamsun, Linn Ullmann og mange, mange andre. Jeg elsker alle “mine” bøker, fordi jeg velger dem selv ut til oversettelse og tilbyr dem så til forlag.

Egeland fedrenes løgner ukrainian

Den største arbeidsgleden den seneste tiden ga imidlertid oversettelsen av boken Fedrenes løgner av Tom Egeland. Det var særdeles morsomt å samarbeide med forfatteren. Jeg liker å kommunisere med forfatterne! Tom fant på mye i romanen, og jeg brukte ganske mye tid og krefter på å lete etter virkeligheter som viste seg å ikke være virkelig, men snarere skapt av hans litterære fantasi.

Jeg drømmer om å oversette Til musikken av Ketil Bjørnstad. Den boken har jeg lest tre ganger, og oversettere har vanligvis ikke tid til å lese bøker for gledens skyld. Jeg kommer helt sikkert til å finne et forlag som er interessert i den, selv om det er svært utfordrende. Forlagene er ikke interessert i omfangsrike bøker, da de er kostbare å oversette og trykke. Tilskuddet fra NORLA hjelper veldig, men dette er blitt mye mindre. Dette påvirker også forlagenes avtaler om å publisere den eller andre “tykke” bøker. Dessverre…

Se en oversikt over 25 av Natalias totalt 33 oversettelser av norske bøker i Nasjonalbibliotekets database her.

Les mer om Natalia Ivanychuk (på ukrainsk) her.

(Foto: Irene Janicka).

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Intervjuserien “Månedens oversetter” startet i januar 2015 og du finner alle intervjuene samlet her.