Nyheter fra NORLA

Månedens oversetter: Sanda Tomescu Baciu

2015 sanda tomescu baciu photo radu padurean flaneur21

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i januar intervjuserien «Månedens oversetter». Her blir vi bedre kjent med oversettere fra norsk, og deres utfordrende arbeid som bringer norsk litteratur ut til all verdens ulike språk.

Månedens oversetter for september er Sanda Tomescu Baciu. Hun har oversatt mange norske bøker til rumensk, og ble i 2003 slått til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstordenen. Allerede i 1991 etablerte hun avdelingen for norsk språk og litteratur ved universitetet i Cluj, og hun opprettet også universitetets nordiske bibliotek (i 1997).
Sanda har vært helt sentral i arbeidet med å spre entusiasme for norsk språk og litteratur i Romania, og også med hensyn til å rekruttere kommende oversettere. Alt dette er vi i NORLA veldig takknemlige for!

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur til rumensk?

Grunnen til at jeg er blitt oversetter av norsk litteratur til rumensk skyldes nok noen bestemte momenter i mitt liv. Mitt første møte med Norden ligger tilbake i barndommens fantasirike verden. Da jeg var barn, leste min mor H.C. Andersens eventyr om «Snedronningen» for meg, og det virket så eksotisk på meg. Som ung leste jeg Henrik Ibsen, Sigrid Undset og Knut Hamsun i rumenske oversetteler. Jeg ble fascinert av en viss stemning knyttet til mennesket og naturen, noe som jeg ville prøve å forstå bedre om jeg bare kunne forstå norsk. Men Henrik Ibsens verk motiverte meg mest til å lære meg norsk. Som student på Universitetet i Cluj i Romania, så jeg et oppslag om studiestipendier i de fleste europeiske land, blant annet Norge. Da jeg leste oppslaget visste jeg med det samme at jeg burde søke om stipend til Norge, og så var jeg heldig nok til å studere norsk språk og litteratur på Universitetet i Norge.

Men det avgjørende for at jeg ble oversetter ved siden av norsklærer etterhvert skyldes møtet med Kristin Brudevoll på et NORLA-seminar, mens jeg fortsatt studerte norsk på Blindern. Hun oppmuntret meg til å oversette norsk litteratur til rumensk. Jeg følte da at NORLA kan støtte meg som oversetter uansett hvor langt borte eller i hvilket politisk system jeg lever. Det var en god og betryggende følelse. Og siden har denne følelsen økt slik at det første seminaret i litterære oversettelser fra norsk til rumensk organisert i mitt land ble støttet av NORLA i 2013. Margit Walsø, Dina Roll-Hansen og forfatteren Kari F. Brænne traff de nåværende norskstudenter i Cluj som er interessert i å bli oversettere. NORLAs eksistens og virksomhet har altså vært en inspirasjon og støtte til at jeg er blitt oversetter av norsk litteratur til rumensk.

Gratulerer med Eta Boeriu-prisen for din oversettelse av Lars Saabye Christensens “Visning”!

Tusen takk. Det var en glede for meg å motta denne oversetterprisen oppkalt etter en berømt rumensk forfatter og oversetter, Eta Boeriu (1923-1984), som gjendiktet Dante Alighieris ”Den guddommelig komedie”og Giovanni Boccaccios ”Dekameronen” fra italiensk til rumensk. Denne prisen utdeles hvert år av Forfatterforeningens Cluj-filial.
(Les mer om utdelingen av Eta Boeriu-prisen her).

Denne prisen fikk jeg for andre gang i år. Første gang fikk jeg den for novelleantologien Nuvele norvegiene.no (2005) som jeg laget for å markere jubileet 1905-2005, da jeg samlet 11 norske noveller fra Knut Hamsun og Johan Borgen og helt til Bjørg Vik, Lars Saabye Christensen og Thorvald Steen. Det er en novellesamling som jeg gjerne tenker på å utvide.

Christensen visning romanian

Hvordan er “Visning” blitt mottatt av rumenske lesere?

Lars Saabye Christensen kom til Romania for lanseringen av «Visning» i 2014. Det gjaldt et samarbeid mellom universitetet i Cluj, NORLA, Den norske ambassaden i Bukarest og forlaget. Det var et enestående arrangement, spesielt fordi forfatteren var godt kjent fra før med «Beatles» og «Halvbroren», og «Visning» ble godt mottatt med det samme: Først i Cluj, på universitetets skandinaviske institutt og i en populær bokhandel. Så ble romanen lansert i Bukarest i rammen av et arrangement om norsk arkitektur.
(Les mer om dette besøket og se bilder herher.. og her)

Du har grunnlagt og utviklet Cluj-universitetets avdeling for norsk språk og litteratur, og også deres nordiske biblioteket.
Vi i Norge kan altså takke deg for den store interessen for norsk i Romania!

Selv takk for den støtten vi får fra Norge til å bygge opp avdeling for norsk språk og litteratur, og Biblioteket for nordiske studier. Å undervise i norsk hadde lenge vært et stort ønske for meg. Men det var først etter den politiske omveltningen i 1989 at dette ble mulig for meg. Da jeg var student her i landet og ønsket å lese skandinavistikk som selvstendig fag på universitetet, var dette ikke tilgjengelig. I 1990 tok jeg initiativet til å starte opp med undervisning i norsk ved universitetet i Cluj, og underviste frivillig til 1991 for å bevise at interessen for norsk var der og at studentene ville velge norsk språk og litteratur på bachelor nivå. I 1991 startet jeg et BA program med 12 studenter og i dag er det over 200 studenter i norsk på bachelor i Cluj. Studentene kommer fra hele landet, noe som viser at dette bachelor programmet er veldig populært. Jeg underviser også et valgfritt kurs i norsk språk, kultur og litteratur på master nivå, og veileder noen studenter som tar PhD-studier i norsk litteratur.

Et av de mest populære bachelor- og masterkursene er et norskkurs i litterære oversettelser. Her arbeider jeg med studenter som etterhvert blir motivert til å oversette norsk litteratur til rumensk. Her arbeider jeg med studenter som etterhvert blir motivert til å oversette norsk litteratur til rumensk. Biblioteket for nordiske studier ble åpnet i tilknytning til norskfaget i 1997 og siden har antallet boktitler økt. Sammen med mine kolleger bruker vi biblioteket til forskjellige arrangementer: filmvisninger, skandinavisk jul, gjesteforelesninger etc. Biblioteket er et samlepunkt for norskstuderende som også arbeider frivillig som bibliotekarer.

Har det å undervise gitt deg nye opplevelser av hva som kjennetegner ”det norske”?

Jeg har sånne opplevelser av «det norske» når jeg underviser i norsk for mine studenter som skal oppdage en ny kultur. Men jeg mener at det norske språket og nordmennenes intime forhold til sitt morsmål kjennetegner «det norske»: enhet i mangfoldighet, som kan få forskjellige former språklig, kunstnerisk, samfunnsmessig etc. Og dette innebærer, etter min mening, respekt for en annens identitet.

Christensen beatles romanian

Kan du gi et eksempel på en oversetterjobb som har vært spesielt vanskelig eller spesielt morsom?

Oversettelse er alltid en stor utfordring på alle mulige måter. Akkurat nå minnes jeg den fantastiske tiden da jeg oversatte «Beatles» til rumensk. Det var nesten som en tilbakereise i min studietid i Oslo. Jeg gikk i Lars Saabye Christensens fotspor, kunne høre ekko av personenes og mine egne skritt i Oslo-gatene. Så minnes jeg at jeg kom engang over det skriftlige uttrykket ”en dil er en dil” i romanen. Jeg må si at mitt morsmål ikke gjør forskjell mellom lang og kort vokal, og av den grunn oppfattet jeg ordet ”dil” med kort i, slik at jeg ikke kunne gjenkjenne den engelske uttalen med lang i (”deal”), nemlig «a deal it’s a deal».

Hvilken forfatter har du oversatt flest bøker av?

Selv er jeg oversetter av norsk litteratur på min fritid, fordi jeg har hatt full jobb på universitetet. Jeg oversatte romaner, dikt og laget en samling norske noveller. Flest bøker oversatte jeg av Lars Saabye Christensen som kom til Romania for lanseringene av «Beatles» og «Visning». Lars Saabye Christensen er også blitt pensum for våre studenter i Cluj. De to romanene som jeg oversatte er svært forskjellige, i både stil og struktur. Jeg valgte å oversette «Beatles» fordi den er en klassiker i norsk litteratur, og romanen «Visning» fordi den hører til en ny tid, media-samfunnet. «Visning» er en spennende roman, uten å være krim, det er en åpen roman som utfordrer leseren.

Ibsen peer gynt romanian 2

Har du en spesiell norsk bok som ligger ditt hjerte nær? I såfall, hvorfor er den spesiell for deg?

Om det bør være en bok som jeg må velge, da bør den boken være «Peer Gynt». Henrik Ibsens dramatiske dikt ligger mitt hjerte nær på grunn av måten forfatteren behandlet den norske kulturarv – norrøne symboler og folkediktning – i et aktuelt metaforisk bilde på identitets-spørsmålet oppfattet som en reise mot sentrum, en reise mot seg selv.

I 2013 viste NRK Dagsrevyen et flott innslag om Sandas imponerende livsverk med å bygge opp “et kraftsenter” ved universitetet i Cluj.
Se hele innslaget her.
I et annet klipp snakker Sanda varmt om norsk litteratur, se det her.

Se en oversikt over noen av Sandas oversettelser her.
Hun har også skrevet et læreverk i norsk, les mer om det her.

Les mer om Den Kongelige Norske Fortjenstordenen her.

(Fotograf: Radu Pădurean/flaneur21.com)

Les flere intervjuer i serien
Intervjuserien “Månedens oversetter” startet i 2015, og og du kan ta en titt på de andre intervjuene her.