Nyheter fra NORLA

Tamara Kvizhinadze - Månedens oversetter mai 2017

P1130802

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, har vi startet intervjuserien «Månedens oversetter». Her blir vi bedre kjent med noen av dem som oversetter fra norsk, og med deres utfordrende arbeid som bringer norsk litteratur ut til all verdens ulike språk.
Månedens oversetter i mai er Tamara Kvizhinadze, som oversetter til georgisk. Sammen med NORLA er hun ansvarlig for et seminar for oversettere og norskstudenter på Senteret for skandinaviske studier ved Universitetet i Tbilisi, der hun også underviser i norsk til daglig. Seminaret arrangeres i forbindelse med bokmessen i Tbilisi, hvor Norge i år er fokusland, og hvor de fire forfatterne fra NORLAs “Nye stemmer”-program deltar i flere programposter. I tillegg er hun for tiden aktuell med oversettelsene av Folk og røvere i Kardemomme by og Sangen om en brukket nese. Hun har oversatt intet mindre enn 10 verk fra norsk til georgisk, i tillegg til flere publikasjoner i ulike tidsskrifter.

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
På Statsuniversitetet i Tbilisi hadde jeg filologi som hovedfag. Jeg var i gruppen som spesialiserte seg i oversettelse (teori og praksis) og litterære relasjoner. En dag kom Kakhaber Loria (professor ved TSU) inn i vårt auditorium og informerte oss om mulighetene til å studere et nytt og relativt ukjent språk, nemlig norsk. Takket være Kakhaber havnet jeg i den aller første norskgruppe, og hadde ingen anelse om at mitt norske eventyr skulle begynne… Så fikk jeg mulighet til å studere norsk først på sommerskolen ved Universitetet i Oslo, så på Universitetet i Bergen, og til slutt fikk jeg igjen stipend fra Universitetet i Oslo, der jeg tok grunnfag i norsk. Neste skritt var ett semester i nyere norsk litteratur, hvor jeg hadde gleden av å ha Per Thomas Andersen som lektor.
På grunnfaget hadde jeg en utrolig hyggelig og intelligent medstudent, Nefise Ṏzkal Lorentzen (hun er filmregissør).

Den blå dalen graneli
Terenti Granelis "Den blå dalen", oversatt fra georgisk til norsk av Tamara og Henning Kramer Dahl.
Gjennom henne ble jeg kjent med Henning Kramer Dahl som var lyriker, gjendikter, oversetter, essayist og rett og slett et sjeldent godt menneske. Henning samarbeidet mye med Solum forlag som har utgitt et godt tall oversettelser av utenlandsk litteratur, blant annet mye russisk. Takket være Henning kom jeg i kontakt med forlaget som var svært imøtekommende til vårt forslag om å gjendikte Terenti Granelis (1897–1934) dikt fra georgisk til norsk. Henning og jeg satte i gang arbeidet og nettopp dette ble mitt første oversetterprosjekt. På grunn av en del organisering i forlaget, ble bokutgivelsen utsatt noen år og den kom ut først i 2014. Henning Kramer som på en måte har viet meg til oversettervirket, er dessverre ikke med oss i dag. Men han har fått et helt spesielt plass i mitt liv og hjerte, og boken Den blå dalen forblir som et symbol på vårt vennskap.
Ingenting skjer tilfeldig i dette livet.
Naiv.super georgisk
Erlend Loes "Naiv. Super" i georgisk språkdrakt. Foto: Kristin Weholt, forlagsliv.no

Før Granelis diktsamling utkom min første oversettelse i bokform fra norsk til georgisk, nemlig Erlend Loes Naiv. Super
Vi hadde den i pensumlisten på grunnfaget. Jeg husker jeg hadde så mye moro av å lese boken at jeg bestemte meg for å oversette den. Jeg tok kontakt med et kjent georgisk forlag, men de viste først ikke så stor interesse. Etter en stund ringte de selv til meg og spurte om jeg fortsatt var interessert i samarbeid. Slik så min aller første oversettelse i bokform til dagslyset…Her vil jeg si hjertelig takk til alle de flotte menneskene i NORLA som støtter og motiverer oss som oversetter norsk litteratur.

Jeg har dessverre ikke mulighet til å være heltidsoversetter, for på dagtid underviser jeg i norsk på senteret for skandiaviske studier og denne jobben er krevende. Ved siden av jobben tar jeg Ph.D i skandivisk filologi, men oversettelse er det som gleder meg mest av alt.

Du jobber nå med å arrangere oversetterseminar for norskstudenter og oversettere fra norsk til georgisk i Tblisi. Kan du fortelle litt om det norske språkmiljøet i Georgia? Hva gjør dere for å rekruttere nye oversettere fra norsk?
I samarbeid med senteret for skandinaviske studier, som er ledet av Prof. Kakhaber Loria, arrangerer NORLA et oversetterseminar for oversettere fra norsk til georgisk. Forberedelsene til oversetterseminaret har vært spennende. Da jeg og Dina Roll-Hansen [seniorrådgiver hos NORLA] planla seminaret i Georgia under frokosten på NORLAs kontor, trodde jeg at dette ville aldri komme i oppfyllelse…Dina har vært kjempe oppmuntrende og flink til å få alt på plass, og nå er det ikke så lenge til vi samles på Universitetet i Tbilisi. Til seminaret inviterer vi blant annet våre norskstudenter. Dette seminaret er spesielt viktig for å rekruttere nye oversettere, samt fremme norsk litteratur og presentere fire unge norske forfattere for georgiske lesere.

Jeg får mye inspirasjon av mine studenter. Snakker ofte med dem om hvor spennende og ansvarsfull oversetterjobben er, deler erfaringer med dem, forteller om oversettelsesprosessen og prøver ofte å finne språkløsninger sammen med dem.

Av en eller annen grunn er oversettelsesjobben lite tiltrekkende for dagens ungdom. De fleste av våre studenter studerer statsvitenskap og tror ikke det er mange som vil fortsette som oversetter. Vi har et mindretall av filologer, som heldigvis har planer om å fortsette som oversettere av norsk litteratur, og da vet de at jeg er åpen for å gi dem den hjelpen de trenger.

Kan du gi et eksempel på en oversetterjobb som var spesielt vanskelig, eller spesielt morsom?

Mysterier hamsun georgisk
Knut Hamsuns "Mysterier" på georgisk.

Det å oversette Knut Hamsuns Mysterier var spesielt vanskelig, rettere sagt, utfordrende for meg. Her tar jeg i betraktning både verkets vanskelighetsgrad og litterære verdi. Lange, tunge setninger hvor hvert ord var lik en unik perle… Undertoner, humor, ironi, fantastiske sans for detaljer, følelsesbeskrivelser, symboler, osv, osv… Jeg kunne snakke uendelig om alt dette. Hvis noen spør meg om å nevne et verk som visittkortet for mitt oversetterarbeid, nevner jeg uten tvil Mysterier.

Det å oversette Arne Svingens ungdomsbok Sangen om en brukket nese var også en spesiell opplevelse for meg. Dette er en fabelaktig godt skrevet interessant og rørende historie. Boken handler om en tretten år gammel gutt, Bart, som strever med hverdagen. Han bor sammen med sin alkoholiserte mor, som han er utrolig glad i, vokser opp i dårlige kår, men ser likevel positivt på livet. Noen kan slå deg med knyttneven, sånt kan skje, men det kommer til å gå bra til slutt, mener Bart. Arne svingens bok er svært aktuell fordi den handler om mobbing blant ungdommen. Med et enkelt, lettfattelig språk forteller forfatteren om de vanskelige forholdene i skole og familie.

For å nevne noe som har vært spesielt morsomt å oversette, vil jeg trekke frem Thorbjørn Egners Folk og røvere i Kardemomme by. Boken er under oversettelse nå, og hver kveld gleder jeg meg over arbeidet.

Finnes det et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på georgisk? Eller et ord/uttrykk på georgisk du lengter etter å få bruke når du oversetter fra norsk?
Klart det er en god del norske ord og uttrykk som vi mangler på georgisk. Tror ikke jeg blir så original hvis jeg nevner “matpakke”, “pålegg”, “gi buksevann” (som jeg nylig lærte gjennom Arne Svingens bok Sangen om en brukket nese), “julebord”, “å kose seg” (…og hva man mener med å kose seg generelt), “takk for sist” er heller ikke så enkelt å oversette. Slike ord og uttrykk er det lettere å forklare i undervisningen (for da kan man snakke litt om nordmennenes kulturelle bakgrunn), men kjempeutfordrende i litterær oversettelse.

Det er vanskelig å oversette norske banneord og seksuelle passasjer i teksten til georgisk, men det er jo nettopp slike utfordringer som gjør oversetterjobben spesielt interessant og ansvarsfull.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Jeg må få lov til å nevne to bøker som har vært spesielt verdifulle for meg. Den ene er Henning Kramer Dahls barnebok Treet som ikke sto stille… Den første barneboken som jeg har oversatt fra norsk.

Treet som ikke sto stille   kramer dahl
"Treet som ikke sto stille" av Henning Kramer Dahl, illustrert av Gunnhild Vegge og Lasse Kolsrud.

Dette er historien om det lille grantreet Ernst, som bestemmer seg for å reise til menneskenes farlige verden. Denne fantastiske boken er illustrert av Gunhild Vegges og Lasse Kolsruds tresnitt-teknikk, som gir boken sitt spesielle preg og karakter.

Den andre boken som står mitt hjerte nær og gir meg helt spesielle følelser, er Erlend Loes Naiv. Super. Ikke bare fordi dette er en utmerket godt skrevet bok. Også fordi at med denne boken debuterte jeg som oversetter.
Og her er en grunn til: Naiv. Super er den aller første norske boken som ble oversatt til georgisk fra originalspråket, akkurat som Den blå dalen er den aller første georgiske boken som kom ut på norsk.

Hva ville du vært hvis du ikke var oversetter?
Skuespiller, uten tvil.
Jeg har alltid hatt en spesiell sans for film og teater. Som barn drømte jeg om å bli skuespiller. Jeg pleide å stå foran speilet og prøvde å etterligne mine favoritt skuespillere, leste opp dikt, danset og sang foran speilet. Jeg ble oversetter til slutt, men jeg må innrømme at nå er jeg utrolig glad og stolt over yrkesvalget mitt.
For å være ærlig, jeg har alltid hatt skrivelysten…
Fra tid til annen blir jeg spesielt inspirert og skriver prosadikt, men jeg er altfor kritisk mot mine egne “skriverier”. Gjennom oversettelsesprossessen får jeg oppleve det jeg drømte om som barn. Oversetteren er jo en slags medforfatter som har enormt mye ansvar for teksten, vi veier hvert ord, måler hver setning, leser høyt, lytter til, føler det samme som karakterene i det verket vi oversetter, vi ler, vi gråter sammen med dem og vi er på en måte aktører på vår egen scene.
Så spennende oversetterjobben er.

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Intervjuserien “Månedens oversetter” startet i 2015 og du finner alle intervjuene samlet her.