Bevar Norgeskunnskap - NORLAs høringsinnspill til Kunnskapsdepartementets budsjettforslag for 2026
Regjeringens forslag om å fase ut ordningen Norgeskunnskap fra 2026 og avvikle den helt i 2027, vil få store og langsiktige konsekvenser for norsk språk, kultur og litteratur internasjonalt. Ordningen sikrer i dag kvalitetsundervisning i norsk språk og litteratur ved 18 universiteter i 12 land, og er et viktig fundament for de 5000–6000 studentene som studerer norsk ved universitet utenfor Norge. Et bortfall av ordningen vil dermed svekke hele rekrutteringsgrunnlaget for norskkompetanse i utlandet, særlig for oversettere, som er avgjørende for at norsk litteratur når lesere over hele verden.
Norsk er et lite språk i verdenssammenheng, men med stor litterær gjennomslagskraft. Forfattere som Jon Fosse, Erika Fatland, Karl Ove Knausgård, Maja Lunde og Jo Nesbø er internasjonale navn nettopp fordi dyktige oversettere har kunnet løfte verkene deres ut i verden. Norskfaget ved utenlandske universitet er den viktigste rekrutteringskanalen for denne kompetansen. Hvis vi mister denne infrastrukturen, mister vi også et kulturpolitisk fortrinn det har tatt tiår å bygge opp.
For NORLA, som har som oppdrag å bringe norsk litteratur ut i verden, er ordningen helt sentral. Den sikrer et stabilt tilfang av kvalifiserte oversettere og kulturelle brobyggere som formidler norsk språk, litteratur og samfunnsforståelse internasjonalt. Å redusere satsingen på Norgeskunnskap vil derfor gi en direkte svekkelse av Norges kulturelle tilstedeværelse globalt og tapet vil være langt større enn de økonomiske besparelsene. En beskjeden investering gir stor kulturell avkastning; en avvikling vil derimot føre til et tap som det vil ta lang tid å reparere.
NORLA oppfordrer Stortinget til å videreføre og styrke ordninga, slik at norsk språk og litteratur også i framtiden kan nå nye lesere og bygge kulturelle forbindelser på tvers av landegrenser.
Se NORLAs høringsinnspill under.
Oppropet Redd Norgeskunnskap i utlandet.
