Helene Uri og Tuva Synnevåg - Fokustittelforfattere

Hva handler boka di om?

Ylva og Leo bor i utkanten av en skog. Inni skogen – en typisk skandinavisk vinterskog – bor reven, harene, det kloke, gamle ekornet, elgfamilien og ikke minst lavskrika og skjæreungen. I begynnelsen av desember kommer en fyr og stikker plastpinner mellom trærne, for der skal den nye motorveien gå. På hvert sitt vis starter barna og dyrene en kamp for å stoppe veien.

Dyrene er realistisk beskrevet, rent bortsett fra at de snakker og samarbeider, men det har vært viktig for meg at de ellers ter seg og spiser det de gjør i virkeligheten. Og når dyrene prøver å ødelegge for veibyggingen, gjør hvert dyr det han eller hun kan: Beverne feller trær, hakkespettene hakker hull, musene spiser opp arbeidernes mat osv.

Veien gjennom vinterskogen kan leses før jul, med ett kapittel for hver dag i desember. Eller i ett jafs når som helst på året.

Hva inspirerte deg til å skrive denne boka?

Dyrene kan snakke med hverandre, de har ulike talemåter, som jeg har moret meg med å skrive frem, og bare ett av dyrene – lavskrika – kan forstå menneskespråk. Hun er nøkkelen i historien, fordi verdens fremgang er avhengig av at vi forstår hverandre, at vi kan uttrykke oss slik at vi får sagt akkurat hva vi mener. Jeg håper historien inspirerer til å protestere og argumentere, på den ene eller den andre måten. For naturen rundt oss forsvinner bit for bit.

Jeg håper at boka får oss til huske beboerne i skogene våre. Det er en hemmelig verden der ute, som omgir oss. Og som vi er helt avhengig av. Vi må aldri glemme det. Vi er så blinde for alt og alle som lever rundt oss. Når vi går gjennom skogen, er det øyne som ser oss, neser som lukter oss, men vi spaserer bare videre … og kikker ned i mobilen.

Jeg ble inspirert av at jeg så opp og møtte blikket til en liten lavskrike med de nydeligste appelsinoransje fjær.

Jeg ble så glad for å bli spurt om å illustrere denne historien fordi den går rett i kjernen av mine egne verdier når det gjelder synet på natur. Fortellingen tar opp et tema i tiden, men har også tidløse kvaliteter over seg som jeg prøver å gjenspeile i tegningene. Bildene er vist gjennom barna og dyrenes perspektiv, og jeg har tegnet og malt på papir for få frem en varme og autensitet. Med lang fartstid som animatør har jeg også hatt i bakhodet at disse figurene er animerbare, og enkle å gjøre levende på film om det skulle bli aktuelt. Layouten i boken, som er utformet i samarbeid med Majlin Keilhaus i Gyldendal, er inspirert av eldre bøker hvor ornamentikk er brukt for å forsterke universet, og hvert kapittel har en fast introduksjon med et rundt bilde for gjentagende rytme og særpreg. Det var morsomt å leke seg med idéer omkring den runde rammen, og hvordan den noen ganger kunne slutte å være ren innramming, og i stedet bli et hull som dyrene kan gå ut av, eller bruke til å sitte på. Jeg har hatt en leken prosess som jeg håper skinner gjennom, samtidig som jeg har prøvd å holde det klassisk.

Les mer

Se engelsk presentasjon av boka her

Les mer om Helene Uri og Tuva Synnevåg

Se alle vårens fokustitler fra NORLA her