Kan robotene erstatte oversetteren?

Robotene er her, og det ser ikke ut til at de forsvinner med det første. Ifølge foreningsleder i Oversetterforeningen, Hilde Lyng, har de kommet på banen raskere enn antatt.

– Vi som jobber med litteratur har nok blitt tatt litt på senga. Mange har kanskje tenkt at dette vil være en problemstilling langt inn i fremtiden, men plutselig er vi her allerede, sier Hilde Lyng.

Hun representerer oversettere i Norge, og jobber for deres rettigheter og synlighet i bransjen. Noe av det hun er mest opptatt av, er å understreke for utenforstående hva oversettelse faktisk er.

– For at oversetterne skal synes, må folk vite hva de gjør. Oversettelse er ikke en ren språkhandling, eller et regnestykke. Jeg pleier å sammenlikne oversetteren med skuespilleren. Begge tolker en tekst på så sin måte, og gir den nytt liv. Det handler om menneskelig kommunikasjon. Dette er veldig viktig å huske på når det gjelder kunstig intelligens, sier Hilde Lyng.

Ingen kroppslig kunnskap

For er det mulig for en robot å simulere det menneskelige? Nei, i hvert fall ikke enda, mener Bår Stenvik. Han er forfatter og journalist, og har skrevet mye om kunstig intelligens. Hans siste sakprosabok Det store spillet (2020) handler om hvordan overleve i algoritmenes tidsalder, og romanen Informasjonen (2018) tar for seg forholdet mellom menneske og maskin.

– Det å gestalte det menneskelige er viktig å ta tak i. Den store forskjellen mellom en oversetter og kunstig intelligens, er at kunstig intelligens ikke vet hva en tekst handler om eller hvordan verdenen den skriver om fortoner seg, sier Bår Stenvik.

Roboter vil for eksempel aldri kunne føle hvordan det er å være i et forhold, eller hva det vil si å oppholde seg i en spesifikk bygning eller et sted i naturen. De kan heller ikke «høre» hvordan en setning klinger.

– Oversetteren har en kroppslig erfaring av språket. De vet hvordan p-en og t-en høres ut og kjennes ut i munnen, og de vet hvor lenge de kan snakke før de må trekke pusten. Det ligger inne i språk- og setningsrytmen vår. Ingenting av dette vet den kunstige intelligensen. Det er det store fortrinnet til mennesket.

Tekster på grensen

Likevel er det flere ting robotene kan bedre enn mennesker. De er gode på å samle statistikk og oversette ord og setninger deretter, og kan derfor jobbe mer effektivt enn mennesker.

– Hvis den statistiske beregningen gjør at oversettelsen er bra nok, så vil det i noen type oversettelser være tilstrekkelig med et dataprogram, sier Bår Stenvik og trekker frem bildegeneratorprogrammene som et eksempel på hva som har skjedd i den visuelle verden.

– Disse programmene er i ferd med å utkonkurrere illustrasjonsfotoet og andre type illustrasjoner. Jeg vil tro at dette kan skje på tekstsiden også, spesielt i enklere tekster der det ikke kreves en superspesifikk kjennskap, eller at det ikke er så viktig at avsender må være noen du stoler på eller kjenner intensjonen til, sier Bår Stenvik.

Nysgjerrige oversettere

Selv om det kan være skummelt med kunstig intelligens, er det også flere som ser fordelene med den. Mange oversettere bruker dataprogrammer som gjør det enklere for dem å jobbe effektivt og systematisk.

– Jeg tror flere oversettere er nysgjerrige og synes dette er spennende. Noen tenker nok at dette kan bli et nyttig hjelpemiddel, sier Hilde Lyng, men forteller at hun er mer bekymret enn som så.

– Det er kanskje ikke mulig for maskiner å oversette den mest krevende skjønnlitteraturen eller sakprosaen enda, men mange oversettere er nødt til å ta på seg varierte oppdrag for å leve av det. Derfor er også maskinoversettelse av kortere og enklere tekster et problem, sier Hilde Lyng.

Å trene en robot

Bår Stenvik understreker at selv om oversettelsesprogrammer kan være nyttige der og da, vil også bruken av dem kunne stikke kjepper i hjulene for oversetterne i fremtiden.

– Når vi googler eller scroller på Tik Tok, så tror vi at vi får hjelp eller underholdning, men egentlig samles det inn data, sånn at selskapene kan selge oss noe i etterkant, sier Bår Stenvik og mener det er det samme som skjer med oversetterprogram.

– Nå spekulerer jeg litt her, men man kan tenke seg at jo mer oversettere bruker oversettelsesprogram, jo mer informasjon gir man fra seg. Hva gjør det med bransjen i lengden? Hva hvis man kan lære opp programvare til å oversette akkurat som en spesifikk oversetter i virkeligheten – hva skjer da?

Myndigheter og forlag

Hilde Lyng etterlyser en tydeligere kunstig intelligens-strategi fra myndighetene.

– Vi har ikke fått noen signaler om hvordan styresmaktene våre ønsker å regulere bruken av kunstig intelligens på kulturfeltet. Vi kan tenke at oversettere vil ha en viss beskyttelse i det norske systemet, men da må vi starte en dialog, sier Hilde Lyng, som håper norske forlag tar sin del av ansvaret. I Danmark og Sverige har noen forlag allerede begynt å bruke kunstig intelligens til skjønnlitterære oversettelser, men foreløpig er det ingen norske forlag som gjør det samme.

– Hvis norske aktører begynner å bruke dette, så blir det en større trussel. Det er viktig at myndighetene kommer på banen nå, sier hun.