Linda Trast Lillevik og Gustav Kvaal - Fokustittelforfattere

Hva handler boka deres om?

I denne boka blir du tatt med fem hundre år tilbake i tid, til en av øyene i Lofoten, i Sápmi. Der møter du den samiske gutten Juoksa og lillesøster hans, Illu. Juoksa finner et bjørnehi, og begynner straks å glede seg til den farlige bjørnejakten og det gode måltidet etterpå. Men det er ennå flere fullmåner å vente. Boka gir innblikk i hvordan den samiske tromma får sin styrke fra bjørnen, gjennom riter knyttet til jakten på dette veldige dyret, som av samene er regnet som hellig.
Leseren ser også at oldertreet står i forbindelse med jaktguden, som kalles Oldertremannen.
Gutten Juoksa har aldri vært på bjørnejakt tidligere, og alt er veldig spennende. Han er altfor ung til å stikke spydet i den pelskledte. Heldigvis får han hjelp av pappa. Men mamma er den flinkeste til å skyte med pil og bue; ingen jakter røyskatt som henne.

Hva skiller boka deres fra andre bøker i samme sjanger/tematikk?

Hendelsene i boka er lagt til Lofoten. Jeg ønsket å vise fram dette områdets samiske fortid for barn, da dette aldri tidligere har vært gjort for denne målgruppen. Samisk, rituell bjørnejakt har heller ikke vært tematikk i tidligere barnebøker.
Ved bruk av de fem QR-kodene i boka vår, som er plassert der de tematisk passer inn i fortellingen, får man tilgang til tradisjonell samisk joik, av og med den kjente joikeren Ánde Somby. Joikene er av ulik karater; bjørnens joik er djup og dirrende, mens torskens joik er lys og smidig. Oldertreet og Oldertremannen har også sine joiker.
En språklig lek: Eanat, navnet som Juoksa har gitt bjørnen, henleder tankene på noe som er jordaktig, og nettopp Eanat var en vanlig betegnelse på en hannbjørn. Bakgrunnen for å gi bjørnen et annet navn, er at det hellige dyret kan forstå hva mennesket sier, noe som jo ikke er bra når samene planlegger jakten.

Boka er gitt ut i samarbeid med Bodø2024 – Europeisk kulturhovedstad.

Hva inspirerte deg til å illustrere denne boka?

Siden jeg er født og oppvokst i Nord-Norge, har den samiske kulturen alltid vært en naturlig og sentral del av omgivelsene mine. Den tradisjonelle reindriftssamiske kulturen har kanskje vært den mest synlige, så for meg var det både viktig og spennende å få muligheten i til å løfte frem den samiske kystkulturen gjennom historien om Juoksa.
Med Lofotens majestetiske landskap som bakteppe ønsket jeg å skape en dramatisk og stemningsfull ramme for fortellingen. For å fange denne atmosfæren valgte jeg en visuell stil som kombinerer grafikk og akvarell – en tilnærming som ikke bare skulle forsterke historiens tone, men også kunne gi illustrasjonene dybde, tekstur og liv.

Les mer

Se engelsk presentasjon av boka her
Boken er også utgitt på nordsamisk, Oađát go, Eanat?, oversatt av Else R. Turi.

Les mer om Linda Trast Lillevik og Gustav Kvaal

Se alle vårens fokustitler fra NORLA her