01.06.2024

Månedens oversetter - Carmen Freixanet

Månedens oversetter i juni er Carmen Freixanet som kommer fra byen Manlleu, mellom Pyreneene og Barcelona. Hun studerte spansk og katalansk språk og litteratur ved Barcelonas Autonome Universitet, og underviste senere i disse fagene i voksenopplæringssektoren. Carmen har bodd 17 år i Oslo, og her utviklet for alvor hennes begeistring for norsk kultur, litteratur og språk seg.
Carmens kjærlighet til litteratur generelt, og til den norske spesielt, førte til at hun begynte som oversetter av både sakprosa og skjønnlitteratur. Hennes siste oversettelser er Erika Fatlands tre bøker om sine reiser til ulike deler av verden.

Carmen synger i kor, og mener det er en type aktivitet som bidrar til å frigjøre spenning og uttrykke følelser, og som hjelper med skrivingen. Hun har nå bosatt seg i Palafrugell kommune, et område ved kysten på Costa Brava i Catalonia.

Carmen ved arbeidspulten
Carmen Freixanet i arbeid. Foto: Privat

Din italienske kollega Cristina Falcinella, som bor i Barcelona, sendte stafettpinnen videre til deg. Hun skriver:

Jeg er veldig nysgjerrig på en dame som ikke kunne komme til oversetterkonferansen på Kløfta i fjor og som er katalansk, Carmen Freixanet.

Hei Carmen, jeg vil gjerne vite mer om deg, kanskje vi er naboer?! Hvordan kom du på å starte med norsk litteratur siden det ikke finnes noen Nordic Studies i Barcelona, og heller ikke i resten av Catalonia så vidt jeg vet?»

Takk Cristina, for at du sendte stafettpinnen videre til meg. Jo, vi er nesten naboer, et par timers kjøring. Hvilke uventede muligheter livet bringer for oss!

Det var i Norge jeg lærte det norske språket. Faktisk var det flere omstendigheter som ledet frem til at jeg begynte å oversette norsk litteratur. I forbindelse med en studie om kjønn i en katalanskspråklig lærebok vurderte jeg ett års opphold i Norge. I tillegg hadde jeg en venn som bodde i Oslo. Så ville jeg ikke føle meg så fremmed der.
Tiltrukket av nordisk kultur, som jeg anså åpen og progressiv, reiste jeg til Oslo en kald januardag i 1995. Hva viste jeg om landet og språket jeg hadde valgt? Jeg kunne forresten også veldig få norske ord, men jeg hadde sett Ibsens Et dukkehjem på katalansk og lest Markens grøde på spansk, og disse to verkene gjorde inntrykk på meg. Jeg så også en utstilling i Barcelona om norske malere som jeg syntes var helt spesiell. Snødekte og fjellrike landskap som virket mystisk, bildene appellerte til meg, fortalte noe eksistensielt. Det var tre viktige referanser for meg om Norge den gang.

Det som skulle være ett års opphold ble forlenget. Fristelsen til å gå dypere inn i norsk kultur, litteratur og språk tok tak i meg. Jeg begynte å oversette tekniske tekster og tok tolkeutdanning på Institutt for lingvistiske språk ved Universitetet i Oslo. Jeg jobbet som tolk en periode, senere prøvde jeg meg med bøker. Takket være NORLA, som satte meg i kontakt med et spansk forlag, oversatte jeg min første bok som ble utgitt på det spanske bokmarkedet.

Cristina spurte også:

«Hvordan opplever du den norsk-katalanske forbindelsen, særlig innen litteratur?»

Jeg opplever at den norsk-katalanske forbindelsen har økt og bedret seg mye i forhold til da jeg flyttet til Oslo. Dette har sikkert å gjøre med internett generelt, men også at det nå oversettes mer norsk litteratur og at norsk kultur har blitt bedre kjent. Jeg kan huske at for noen år siden var Norden generelt forbundet bare med Sverige, dette synes jeg har forandret seg. Det har blitt sagt at Jostein Gaarder ledet an, men det er kjent at de siste årene har vært en eksplosjon for norsk oversatt litteratur i Catalonia og i Spania. Selv om norske forfattere utgis mer på spansk enn på katalansk, er vi uansett tospråklige, så alt er tilgjengelig for oss.

Jeg er usikker på i hvilken grad katalanske forfattere er kjent i Norge, men noen av mine norske venner har likt romanen Havets katedral av Ildefonso Falcones for eksempel, og krimromanene til Manuel Vázquez Montalbán som har popularisert krimsjangeren i Spania, begge disse to skriver på spansk. Forresten har Jo Nesbø fått «Pepe Carvalho» prisen de «Novela Negra» en Barcelona. I Catalonia er Harry Hole nesten like populær som Pepe Carvalho. Også en god del forfattere som skriver på katalansk (som er mitt morsmål) er blitt utgitt på norsk: blant andre Mercè Rodoreda, Albert Sanchez Pinyol, Quim Monzo.

For meg representerte fjellturer og ski en viktig forbindelse mellom de to kulturene. Det var en fornøyelse å stå på ski de årene jeg bodde i Oslo. Jeg hadde kjørt slalåm i Pyreneene og vandret gjennom stille snødekte landskap i de norske skogene. Dette virket som en fortsettelse på en slags måte, å ikke være så langt hjemmefra.

Carmen på tur telemarkskanalen
Carmen på båttur langs Telemarkskanalen. Foto: Privat

Hvilket bok oversetter du akkurat nå?

Nå jobber jeg med et prosjekt for å oversette norsk poesi.

Du har oversatt bøker i ulike sjangre: sakprosa, skjønnlitteratur, krim og også en billedbok for barn. Er det én sjanger du gjerne skulle jobbet mer med?

Jeg liker godt å jobbe med de ulike sjangrene jeg har oversatt. Det er fint å kunne variere, men en sjanger som frister å jobbe mer med er barne- og ungdomslitteratur.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?

Septologien av Jon Fosse likte jeg veldig godt. Jeg ble fascinert av dybden han oppnår med en slik enkelhet i språket. Kunsten å antyde og skape en viss atmosfære er stor. I scenen hvor Asle ser uforstyrret på sjøen, helt inne i seg selv, virket det for meg som om jeg var der. Helt spesielt. Nivået av eksistensiell refleksjon er også merkbart.

Kollasj septologien

Hva er det beste med å være oversetter?

Noe av det beste med å være oversetter er at du kan organisere arbeidsdagen din etter eget ønske. Det andre er at man lærer mye, både språklig og litterært. Noen ganger er det utfordrende å finne uttrykk som samsvarer og er tro mot originalen. Andre ganger er det stilen som motsetter seg å ta den formen som originalen krever. Men det er veldig spennende. Hele prosessen er givende.

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?

Jeg vil sende stafettpinnen til Alex Fouillet, med disse to spørsmålene:

Hva er det beste med å være oversetter?
Hvilke av bøkene du har oversatt har gitt deg mest glede?

Les mer

Les mer om Carmen på Books from Norway

Les flere intervjuer i NORLAs serie

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her