Sånn er det å oversette samisk

– De fleste finner vet ikke så mye om samer. Det kan oversatt samisk litteratur gjøre noe med, sier Kaija Anttonen, som holder foredrag under NORLAs store oversetterkonferanse denne uka. Kaija har vært oversetter i en årrekke, og driver dessuten sitt eget forlag, Kieletär Inari, som publiserer samiske bøker på finsk. Forlaget hennes er det forlaget i Finland som har gitt ut flest samiske bøker de siste årene.

–Samisk litteratur gir på mange måter et bilde av hvem samene er. Det er dessuten viktig å oversette samisk litteratur for å synliggjøre samiske forfattere for et større publikum. Ikke minst vil det gjøre dem tilgjengelige for stipendene som finnes. De som deler ut stipendene kan jo ikke lese samisk, påpeker Kaija.

Muntlige røtter

Som oversetter av samisk litteratur, gjelder det ofte å ha tunga rett i munnen, forteller Kaija. Den samiske litteraturen er bygget på en annen fortellertradisjon enn den finske, og både fortellerperspektiv og verbtider kan endre seg innenfor samme setning eller avsnitt.

–Dette er nok i stor grad inspirert av den samiske kulturens muntlige fortellertradisjon. Når man forteller noe muntlig, så kan man endre verbtidene og fortellerperspektivet raskt, uten at det gjør noe. Det kan fort bli litt messy i en oversettelse, forklarer Kaija.

Naturen er dessuten viktig i samisk litteratur, noe som også kan by på utfordringer for en oversetter. Det finnes for eksempel en rekke ulike ord for samme type reinsdyr, avhengig av om den er kastrert eller hvilken farge den har på nesa.

–Hvis det er en informativ bok, så kan man fortelle og forklare litt mer, men hvis det er et dikt, så blir det litt vanskeligere. Jeg forsøker å tenke på hvilket ord jeg kan bruke som er så presist som mulig, men noen ganger må man gå for et mer generelt ord. Det kommer veldig an på konteksten, sier Kaija.

Økt interesse

Hun startet forlaget sitt i 2015, og jobbet flere år før det med å formidle samisk litteratur. I det siste har hun lagt merke til en markant endring.

–Jeg synes det har blitt mer interesse for samisk litteratur. Før var det få som ville kjøpe rettigheter av titler på samisk, men nå er det flere finske forlag som gir ut samiske bøker enn noen gang, sier Kaija, som også i større grad blir invitert til bokmesser og samtaler enn tidligere.

–Det er veldig fint! Jeg tror det henger sammen med at samisk kunst, både billedkunst, musikk og bøker, har fått mer oppmerksomhet i Finland de siste årene. Dessuten er det mange samiske kunstnere som er veldig politisk aktive, og som setter den samiske kulturen på dagsorden. Heldigvis!

Produktive måneder

Om sommeren er Kaija så mye ute i naturen som mulig. Når vintermørket senker seg derimot, er det få ting utendørs som frister. Det er også da hun er mest produktiv. Likevel må hun jobbe litt når det er lyst også. I sommer skal hun oversette den første samiske skjønnlitterære boken skrevet på begynnelsen av 1900-tallet, kalt Beaiveálgu (Dagen gryr). I tillegg skal hun jobbe med en ungdomsbok av Kathrine Nedrejord som heter Hvem er jeg når du blir borte, som handler om hvordan det er å vokse opp i en liten bygd i Kjøllefjord i Finmark.

–Det er så mye spennende samisk litteratur tilgjengelig. Interessen er der, selv om det ikke alltid er like lett å få presse i de store avisene. Jeg blir uansett veldig glad når folk deler i sosiale medier, det betyr mye.