Daniela Stilzebach - Månedens oversetter i mars
Daniela Stilzebach oversetter både sakprosa og skjønnlitteratur fra norsk, dansk og svensk til tysk. Hovedvekten ligger på sakprosa, spesielt biografier, kunst, kultur, filosofi og historie. I denne sammenheng har hun allerede oversatt en del bøker spesielt om Edvard Munch. Den siste oversettelsen fra norsk er Lars Fr. H. Svendsens Løgnens filosofi som skal utkomme høsten 2021. Straks skal hun sette i gang med Grethe Bøes Mayday (i samarbeid med en kollega).
Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Det var vel mer eller mindre tilfeldig (kanskje var det skjebnen?). Det var egentlig bare én bok jeg hadde tenkt å oversette, eller rettere: ønsket å oversette, et hjertebarn. Etter å ha funnet et forlag for denne boken, etter en mer enn fireårig «kamp», var det dessverre ikke meg som fikk oversetteroppdraget for den. Da var det på tide å bestemme seg: Skulle jeg fortsette med denne galskapen ved navn oversettelse eller slutte? På samme tid fikk en kollega en forespørsel fra et forlag om en oversettelse hun ikke hadde tid til og så spurte hun meg – og sånn begynte det.
Hvilken bok oversetter du akkurat nå?
For tiden er det en krimroman av en av mine danske forfattere. Når den er levert skal jeg sette i gang med Grethe Bøes Mayday, som jeg skal oversette i samarbeid med en kollega.
Din russiske kollega Anastasia Naumova sendte stafettpinnen videre til deg, med følgende spørsmål:
Takk for sist, Daniela – håper det går fint med deg og at du nå jobber med noen spennende oversettelser.
Her følger spørsmålet jeg utfordrer deg med:
«Hva gjør du (eller ville gjort) om du støter på faktafeil i en bok du oversetter?»
Kjære Anastasia, takk for sist og tusen takk for stafettpinnen!
Det er et godt spørsmål. Selvfølgelig sjekker jeg alle navn på personer og steder, og når det gjelder historiske begivenheter sjekker jeg bl.a. tidsangivelser og sammenheng, så langt det lar seg gjøre uten alt for mye oppstyr – til sjuende og sist er det jo forfatteren som er, eller skal være, fagmann eller -kvinne. Utfordringen er å finne en balanse når det gjelder hvor mye ansvar man som oversetter har og må overta ved å sjekke fakta – noe som ofte er en vanskelig avgjørelse.
Når det skjer at jeg oppdager en feil eller noe som virker som en feil, så tar jeg alltid direkte kontakt med forfatteren for å komme frem til en løsning sammen og avklare dette direkte.
Du har oversatt flere biografier. Er det noe spesielt som tiltaler deg i denne sjangeren?
Ja, biografier er opplagt min yndlingssjanger. Jeg tror det utviklet seg på den tiden jeg jobbet som redaktør i et presse- og pr-byrå. En av kundene var en avis som hver uke publiserte et slags portrett av en person. I denne sammenheng traff og intervjuet jeg mange forskjellige mennesker, fra kunstnere via idrettsfolk til forretningsfolk eller folk som hadde usedvanlige hobbyer osv., og hver eneste av dem hadde sin egen spennende historie, som ikke bare var interessant, men også ga muligheten til å lære noe nytt om så mye forskjellige ting.
Når det gjelder biografier i bokform er det jo utrolig spennende å kunne dykke ned i et fullstendig annerledes liv enn mitt eget og i liv med mange forskjellige fasetter, f. eks. vandre i fotsporene til Edvard Munch. Det er alltid fint å se hvor mange ulike mennesker det finnes i denne verden.
Hvordan foretrekker du å gjøre research når du starter arbeidet med en ny sakprosatittel?
Det er jo hver gang avhengig av emnet det dreier seg om. Men det første er alltid å lese hele boken. Dermed finner jeg også ut hvor mye research som trengs i sammenheng med oversettelsen. Etterpå går jeg i gang med å finne bl.a. sekundærlitteratur, og i denne sammenheng er jeg heldig som ikke bare har universitetsbiblioteket her i Leipzig, men også Nasjonalbiblioteket. Det er svært nyttig spesielt på sakprosa-feltet der jeg ofte trenger originalsitater av tyske forfattere – som ikke alle finnes på nett.
Ved siden av det bruker jeg selvfølgelig også internett, snakker med kollegaer eller tar kontakt med fagfolk, hvis det skulle være nødvendig.
Når det gjelder f.eks. kunstnere som Edvard Munch er det fint å kunne besøke museer for å se de omtalte verkene live.
Hva ville du vært hvis du ikke var oversetter?
Godt spørsmål! Jeg studerte jo kommunikasjon og media, psykologi og kulturvitenskap i Leipzig (og senere nordisk språk og litteratur i Bergen) og jobbet som redaktør i et presse- og pr-byrå før jeg ble frilanser og oversetter. Så jeg ville muligens fortsatt jobbe med et eller annet innen tekstarbeid.
Hvordan arbeider du med krimromaner – går du rett på med å oversette for å holde på en spenning i forhold til teksten, eller leser du hele boka grundig før du går i gang?
Som med alle andre bøker leser jeg også krimromaner fullstendig før jeg setter i gang med oversettelsen. For meg er det viktig til å sette meg i en på et vis lignende posisjon som forfatteren når han (eller hun) leverer sitt manuskript til forlaget. Jeg må være kjent med handlingen, handlingsforløp, karakterene, hvordan karakterene utvikler seg osv.
Hører du på musikk når du oversetter og i så fall hva?
Nei. Det må helst være stille rundt meg når jeg oversetter. Musikk er svært viktig for meg; det er ikke noe som bare skjer i forbifarten og da ville det passe dårlig hvis jeg konsentrerte meg mer om musikken enn om oversettelsen.
Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Det er ikke bare en, men en som for alltid ville være spesiell for meg er Atle Næss’ Munch-biografi. Den har ikke bare en svært spesiell oversettelseshistorie når det gjelder den tyske utgaven*, den førte meg også inn på sporet av Edvard Munch. Det er en kunstner og et emne jeg fortsatt utforsker med glede og ikke har tenkt å forlate.
*For å gjøre en meget lang historie kort: Etter en mer enn fire års intens jakt etter et forlag fikk jeg til slutt kjøpe rettighetene selv og organiserte alt rundt oversettelse, redigering, utgivelse, PR, salg osv. på egen hand. Den gang ble den utgitt «bare» som e-bok. Da jeg en tid senere fant et forlag til Atle Næss’ da Vinci-biografi skulle det vise seg at dette forlaget også var interessert i å utgi Munch-biografien som «ordentlig» bok. Mission completed!
Den boken som (tematisk sett) nok er den viktigste jeg har oversatt til nå, er Jødehat. Antisemittismens historie fra antikken til i dag av Trond Berg Eriksen, Håkon Harket og Einhart Lorenz – en bok som hver og en burde lese om et tema det fortsatt ser ut til at mange mennesker mangler opplysning om.Og da alle gode ting er tre, en bok jeg ubetinget fortsatt ønsker å oversette er Ivo de Figueiredos Ibsen-biografi, som jeg fortsatt jobber med til å finne et tysk forlag til – og det vil lykkes til sjuende og sist, det er jeg sikker på. Det må bare lykkes!
Hva er det beste med å være oversetter?
Man kan dykke ned i så utrolig mange forskjellige emner. Man kan på et vis, for et begrenset tid, «bli til» både kunsthistoriker, etterforsker, eventyrer osv.. Man kan leke og sjonglere med språk, noe som er veldig fascinerende og innimellom veldig morsomt. Det er helt utrolig hva som er mulig med språk, med ord, som kan formuleres på så forskjellige vis til setninger, tekster, til noe man vil fortelle. Og: Med (nesten) hver bok lærer man noe nytt.
Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til min fine kollega Marina Heide.
«- Kjære Marina, du er fransk, bor i Sverige og oversetter bl.a. fra norsk til fransk. Jeg er spent til å få vite hvordan du får det til ikke til å «miste» ditt morsmål når du bor i utlandet? Merci pour la réponse!»
Les mer
Se mer om Daniela i Books from Norway
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her