Derfor oversetter jeg: Radoš Kosović

I vår sommerspalte «Derfor oversetter jeg», møter du en rekke oversettere fra hele verden som oversetter fra norsk. Neste oversetter ut er Radoš Kosović, som synes jobben som oversetter samsvarer godt med personligheten sin.

Hvorfor oversetter du?

Det korteste svaret er: fordi det er min jobb, fordi jeg lever av det, og fordi livet førte meg dit (selv om min egen vilje spilte en viss rolle i det, selvfølgelig). Men jeg er heldig nok til å elske – og respektere! – denne jobben min. Den er i godt samsvar med min personlighet og den gir mening.

Hvordan ble du interessert i det norske språket?

Jeg har alltid likt språk. Jeg gikk på Det filologiske gymnas (språkhøyskolen) i Beograd og etter det var det naturlig å fortsette med språk på universitetet. Imidlertid ville jeg ikke studere et språk som jeg allerede kunne, og jeg valgte norsk. Hvorfor? Ja, det er vanskelig å si. Noe dro meg mot det. Og Det nordiske institutt var (og er fremdeles) fantastisk. Jeg har aldri angret på mitt valg, det er i hvert fall sikkert!

Hvem er din favorittforfatter fra Norge?

Det er mange jeg liker, men hvis jeg må velge én, så er det vel Tor Ulven.

Hva er den største utfordringen med å oversette fra norsk?

Min erfaring er at det er forskjeller i syntaks som skaper de fleste vanskeligheter når man oversetter, og noen ganger er det store syntaktiske forskjeller mellom serbisk og norsk. Ikke minst kan det være problematisk når syntaks møter stil og rytme – norsk kan være kortfattet, enkelt, indirekte eller upersonlig på en måte serbisk ikke kan. Så har vi det kjente ‘pålegg-problemet’, selvfølgelig, når et ord dekker mye forskjellig som må presiseres i oversettelsen. Det som personene i en roman har på brødskivene sine er kanskje ikke så viktig, men det er verre med ord som ‘søsken’, for eksempel, som ikke finnes på serbisk – familie er ofte kjempeviktig i en bok.

Hva ville du gjort hvis du ikke var oversetter?

Antakeligvis ville jeg være språklærer, som jeg faktisk var i mange år. Men jeg vil helst ikke være noe annet enn litterær oversetter.

Hva er ditt beste oversetterminne?

Mine beste oversetterminner er møter med folk i Serbia som har blitt forelsket i nordisk litteratur, og det er mange av dem. Når jeg hører at noen har fått mye ut av et verk jeg oversatte, er det vanskelig ikke å føle en varme i brystet.

Flere intervjuer i serien

Du kan lese alle “Derfor oversetter jeg”-intervjuene her