Jelena Ratsjinskaja - Månedens oversetter i april
Månedens oversetter i april er russiske Jelena Ratsjinskaja.
I forbindelse med festivalen ble tolv av Fosses teaterstykker utgitt i bokform for første gang, oversatt av Jelena, Vera Diakonova og Alla Rybikova.
I tillegg til å oversette Fosses dramatikk og norsk skjønnlitteratur har Jelena både oversatt og formidlet mye norsk sakprosa til et russisk publikum. Allerede i 2008 ble hun tildelt NORLAs oversetterpris.
Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Siden jeg gikk på skolen har jeg vært interessert i selve oversettelsesprosessen, opptatt av hva en oversetter kan gjøre for å formidle en skjønnlitterær tekst til et annet språk slik at det skulle oppstå en tekst av minst samme kvalitative verdi på et annet språk. På skolen leste jeg det jeg kunne finne av oversettelsesteori og prøvde da å oversette litt for meg selv også, men da var det engelsk og amerikansk litteratur. Og jeg tvilte ikke på at det var det filologiske fakultet på Det statlige Lomonosov-universitet i Moskva jeg skulle studere på. Jeg skulle søke med tanke på at jeg måtte finne ut av hva slags hemmelige grep oversetteryrket bestod i, og ville oversette bøker. Norsk valgte jeg ganske tilfeldig. Det var tilbud om spansk og norsk det året.
Min debut som oversetter av tilsvarende fag- og skjønnlitteratur skjedde med to forfattere som har spilt en veldig viktig rolle for meg både som leser, filolog og oversetter. Det var Hvor tett et samfunn? av Nils Christie i 2001 og T. Singer av Dag Solstad i 2004.
Hvordan arbeider du når du må overføre ordknappheten i Jon Fosses dramatikk til en mer ekspressiv russisk virkelighet? Og hva gjør du med pausene hans, som er så viktige?
Jeg begynte å oversette Fosse fordi jeg ble fascinert av hvordan Jon Fosse med sine helt hverdagslige ord og vendinger, i tillegg til pausene da, klarer å skrive fram avgrunnen, den dype kløften mellom menneskene som skiller dem, av hvordan han gjengir det usigelige og det usagte i menneskelige relasjoner. Takket være Jons tekster ble jeg veldig oppmerksom på hvordan russere samtaler seg imellom i hverdagen. Jeg tror jeg oppdaget nye dimensjoner i hverdagsspråket, gode formuleringer og talemåter vi gjerne ser ned på fordi vi her i Russland gjerne skal bruke det litterære og dannede språket.
En annen viktig grunn til at jeg alltid har ønsket å oversette Fosse, er at jeg rett og slett elsker nynorsk.
Fosse er kjent for gjentakelser; samme vending gjentas til det kjedsommelige – men får ofte en ny valør for hver gang. Hvilke utfordringer skaper det for oversetteren?
Akkurat dette skaper ingen utfordringer for oversetteren bortsett fra at man skal være veldig “på” når man arbeider, være oppmerksom og lyttende, og fange opp de nye valørene, de fine nyansene og gjengi dem i oversettelsen.
Hvorfor burde russere bli bedre kjent med Jon Fosse?
Fordi Jon Fosse ER russisk forfatter egentlig selv om han er norsk og skriver på nynorsk. Den store russiske litteraturen har på en måte tilrettelagt alt, skapt alle vilkårene og forutsetningene for at den nye stemmen Jon Fosse skulle bli en naturlig del av russisk litteratur, og for den saks skyld russisk teater også. På russisk. Og den måten det russiske publikum på Fosse-festivalen i Moskva og St. Petersburg tok imot Fosse på (interessant nok både som et helt nytt fenomen og som noe kjært og kjent), alt dette bekrefter denne litt dristige og paradoksale påstanden min, synes jeg da.
Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?
Da jeg ble ferdig med studiene, ble jeg på universitetet som norsklektor og underviste der i 15 år. I undervisningen min fikk jeg også pleie min interesse for oversettelse både ved å undervise i oversettelsesteori og -praksis, og ved å lage mange oversettelsesprosjekter sammen med studentene. Vi startet med norske folkeeventyr og gikk over til sagn og Kittelsens tekster. Dette resulterte i to viktige utgivelser: Et leksikon over overnaturlige skikkelser i norsk folketro I trollenes rike. Hvem er hvem i norsk folketro og Theodor Kittelsens Troldskab. Norske folkeeventyr.
I 2012 begynte jeg å arbeide på den norske ambassaden i Moskva som oversetter og kulturmedarbeider.
Hva jobber du med å oversette akkurat nå?
Hva er det beste med å være oversetter?
Oversetterens arbeid gir en særegen innsikt i språkene, både kildespråket og målspråket og litteraturene og kulturene man oversetter mellom. Denne innsikten er veldig emosjonelt preget samtidig som den har en faglig dybde i seg. Men den herlige følelsen av å beherske, av å finne en løsning, av at man klarer å fange noe substansielt i språket og kulturen og formidle dette, er gjerne kombinert med en ganske smertefull forståelse av at man ikke kan unngå å tape noe viktig på veien, at man ikke kan formidle noe som er viktig og vakkert. Og da blir man utfordret til å søke andre utveier, til å kompensere dette tapet på et vis. Da skal man være ganske oppfinnsom samtidig som man skal være veldig forsiktig med sine valg. Det er kanskje denne dikteriske balansegangen mellom det mulige og det umulige jeg er mest fascinert av i oversetteryrket.
Har du et oversetterforbilde – i så fall hvem og hvorfor?
Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Les mer
Se en del av Jelenas oversettelser i Nasjonalbibliotekets database, Oria, her.
Og se hennes oppføring på Books from Norway.
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her.