Jitka Jindřišková - Månedens oversetter

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?

De første forsøkene mine er knyttet til Bergens sommerskole i 2007 hvor Pedro Carmona-Alvarez var invitert til å snakke om forfatterskapet sitt. Vi leste Balladen om en tynn mann som er et lekende og oppfinnsomt essay om Bob Dylan. Denne teksten gjorde sterkt inntrykk på meg da, og jeg prøvde å oversette den allerede i løpet av sommerskolen og flere ganger etterpå. Oversettelsen har aldri blitt publisert, men den er veldig viktig for meg. Like viktig var oversettelsesseminarene med Daniela S. Zounková og kollektivoversettelsen av Bjarte Breiteigs novellesamling Fantomsmerter – som altså ble gjort sammen med klassekameratene mine på universitetet. Bjartes besøk i Brno var uforglemmelig.
Alle disse opplevelsene fikk meg til å tro at jeg ville og kunne bli oversetter selv om det ikke var noe jeg lengtet etter da jeg begynte å studere på universitetet. Kort tid etter studiene fikk jeg tilbud om å oversette en krimroman av Unni Lindell. Jeg fant ut at å oversette en 400-sider lang bok er noe helt annet enn å oversette en kort novelle. Jeg strevde mye, og resultatet var ikke særlig godt. Jeg håpet at det ville gå bedre med oversettelsen av en bok jeg valgte selv. Jeg hadde flere kandidater, men lyktes med å finne et forlag til Siri Pettersens Ravneringene-trilogi. Jeg er takknemlig for at forlaget Host stolte på meg. Å oversette Ravneringene var ekstremt krevende, men det ga meg også utrolig mye.

Jobber du med noe annet enn å oversette?

Ja, av økonomiske årsaker, men ærlig talt klarer jeg ikke å gjøre bare én ting. Siden 2018 har jeg jobbet deltid på Masaryk-instituttet og Vitenskaps-Akademiets arkiv på flere prosjekter, og de to siste årene også som koordinator for public relations og vitenskapspopularisering. Siden 2009 har jeg vært aktiv i Det Skandinaviske hus hvor jeg er ansvarlig for litteraturprosjektet og for Norge. Vi arrangerer kulturbegivenheter, informerer om nordisk kultur og driver et lite bibliotek, for det meste gjør jeg dette på fritiden.

Din norsk-argentiske kollega Mariana Windingland, Månedens oversetter i juni, skrev:

«Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til Jitka Jindriskova, fordi hun var en blid, snill og vennlig kollega da vi var på Oversettershotellet for snart tre år siden.
Jeg ønsker å stille henne disse spørsmålene»:

• Hva/hvordan var din første kontakt med norsk litteratur? Var det direkte oversettelser av god kvalitet?

Jeg ble kjent med norsk litteratur i løpet av studiene på ungdomsskolen og videregående. Interessen min utviklet seg fra norrøne sagaer via 1800- og 1900-tallets klassikere til samtidsforfattere. Jeg var ikke like opptatt av oversettelse på den tida i den grad jeg er nå, men heldigvis var de fleste bøkene godt eller utmerket godt oversatt. Det er kanskje overraskende, men Tsjekkia har, selv om det er et lite land, en lang oversettelsestradisjon både når det gjelder engelsk og «små» språk som norsk (eller til og med norrønt), og vi setter stor vekt på kvaliteten. Selvfølgelig finnes det flere bøker oversatt via andre språk (oftest tysk), men allerede fra 1890 var det blitt helt vanlig å oversette direkte fra skandinaviske språk til tsjekkisk.

• Hva er den største utfordringen med å oversette litteratur fra norsk til tsjekkisk i dag?

Kanskje kombinasjonen av at vi er ganske mange som oversetter fra norsk til tsjekkisk (og det dukker opp nye talenter av og til) og at skjønnlitterære oversettelser ikke er godt nok betalt i Tsjekkia. Det er vanskelig å forhandle med forlag angående honorar og lisens. Men det er kanskje flere og flere som forstår at å oversette litteratur er en ekte jobb, ikke en hobby man kan gjøre om kvelden og i helgen.

Du har oversatt bøker i mange ulike sjangre: romaner, sakprosa og bøker for barn og ungdom. Er det en bestemt sjanger du spesielt kunne tenke deg å jobbe med fremover?

Jeg liker mangfoldighet i livet. Selv leser jeg alle mulige sjangre, alle mulige bøker, og det samme gjelder for oversettelse. Cirka halvparten av bøkene jeg har oversatt er barne- og ungdomsbøker. Det er snarere tilfeldig enn et bevisst valg, men jeg er takknemlig for det. Ofte hører jeg påstanden om at å oversette barnelitteraturen er lettere enn å oversette bøker for voksne. Jeg er sterkt uenig. Prøv for eksempel å oversette Kristin Roskiftes Alle sammen teller og å finne alle hemmelighetene!
Når det gjelder oversettelsesønskene mine, kan jeg nevne sakprosa om historie hvor jeg kunne anvende historie-studiene mine. Og jeg håper at i framtida blir jeg god nok til å oversette noen norske moderne klassikere.

Hvordan griper du an en oversettelse: går du rett på med å oversette for å holde på en spenning i forhold til teksten, eller leser du hele boken grundig før du går i gang?

Før jeg begynner å oversette, trenger jeg å velge oversettelsesstrategi (bl. a. stilnivå) og få inntrykk av hvilken leseopplevelse boken gir. Av disse to grunnene leser jeg alltid boka først, ikke nødvendigvis særlig grundig, mer som en vanlig leser.

Hva er ditt beste oversetterminne?

Jeg har mange gode oversetterminner. De beste er knyttet til møter med forfatterne jeg har oversatt, som Maria Navarro Skaranger, Linn Strømsborg, Siri Pettersen, Marta Breen, Bjarte Breiteig og Øystein Stene. Alle er kjempehyggelige mennesker. Da Siri Pettersen besøkte Tsjekkia for å promotere Ravneringene for noen år siden, var jeg hennes ledsager under hele besøket. Siri hadde signering på en stor bokhandel i Praha, folk ventet i en kjempelang kø, og de fleste spurte meg om å signere bøkene hennes (eller våre?) også. Det var en utrolig opplevelse.

Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?

Jeg vil gjerne nevne den sist publiserte oversettelsen min, nemlig romanen Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg fordi den er veldig viktig for meg og jeg også er litt stolt av den. Jeg leste den for første gang da jeg var trettifem, så altså på samme alder som den kvinnelige hovedpersonen. Jeg ble øyeblikkelig opptatt av boken og prøvde å finne forlag som ville utgi den. Det var ikke lett. Fra alle kanter hørte jeg at hverken tsjekkiske lesere eller samfunnet er forberedt på å lese om barnefrie (dvs. frivillig barnløse) kvinner. Den kunne ha vært den aller første boken med dette temaet i Tsjekkia. Det rakk jeg ikke, men boka kom ut i april i år og har allerede fått mye oppmerksomhet.

Vi håper du også vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?

Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til Sofie Maertens fra Belgia, sammen med disse spørsmålene:

• På oversettelseslista di finnes mange mine favorittforfattere, som Pedro Carmona-Alvarez, Matias Faldbakken, Merethe Lindstrøm, Rune Christiansen, Bjørn Andreas Bull-Hansen og Bjørn Sortland.
Pleier du å tilby konkrete bøker til forlag, eller venter du på hva forlag tilbyr til deg?
• Ifølge profilen din på Books from Norway har du oversatt de fleste bøkene sammen med Michiel Vanhee. Hvordan ser samarbeidet deres ut (helt konkret)?
• Hvordan er det med relasjonen mellom Nederland, Frankrike og Belgia angående norsk litteratur i oversettelse? Kan man kjøpe norske bøker som blir utgitt i Nederland på nederlandsk og i Frankrike på fransk også i Belgia og omvendt?
Jobber du for belgiske eller nederlandske forlag, eller begge deler?

Les mer

Les mer om Jitka på Books from Norway

Les flere intervjuer i NORLAs serie

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her