Mariana Windingland - Månedens oversetter

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?

Det tok meg veldig lang tid å oppdage at min fascinasjon for språk og kulturer også kunne bli en jobb å leve av, og ikke bare en lidenskap. Første gang jeg bodde utenlands var i Sverige i 1993-94, der jeg var utvekslingsstudent. I løpet av det året reiste jeg jevnlig til Norge for å besøke slektninger og steder som hadde brent seg fast på netthinnen min etter å ha sett dem i fotoalbum, lysbilder og Super-8 mm-filmer vi hadde hjemme. Da jeg kom tilbake, fortsatte jeg å fordype meg i kunst og begynte å studere oversettelse fra engelsk til spansk. Så fikk jeg et stipend i USA som språklærer, og senere studerte jeg fransk i Canada. I flere år arbeidet jeg med disse tre språkene, men ønsket om å bosette meg i Norge vokste i meg, og i 2006 flyttet jeg endelig til Oslo. Da jeg kom tilbake til Argentina, begynte jeg å jobbe i forlagsbransjen, der jeg hadde veldig varierte arbeidsoppgaver, alt fra å oversette kontrakter til å utforme bibliografiske kataloger og administrere en nettbokhandel. Og så en dag, helt ut av det blå, fikk jeg et forslag fra et lokalt forlag om å oversette to verk av Arne Lygre, intet mindre! Først nølte jeg, men det tok bare én samtale med vedkommende for å forstå at alt i livet mitt var lagt til rette for at jeg skulle ende opp med å oversette norsk litteratur til spansk: Moren min var en entusiastisk bibliotekar hele sitt liv, og faren min var en flerspråklig topograf som aldri sluttet å fortelle historier om reiser i fjerntliggende verdensdeler.

Jobber du med noe annet enn å oversette?

Ja, jeg underviser i norsk som andrespråk på nettet for elever med meget variert bakgrunn, som bor i ulike land i Latin-Amerika, Spania og Norge. Jeg har hatt hundrevis av elever, og jeg håper en dag å kunne gjennomføre undervisningen i en institusjonell ramme, noe som ennå ikke finnes i regionen.

Hva ville du vært hvis du ikke var oversetter?

Scenograf og kostymedesigner. Og jeg var nesten det! Min første jobb i Oslo var faktisk som scenografiassistent på Trikkestallen på Oslo Nye Teater. Jeg skulle også gjerne ha vært nomade, men det har jeg kanskje fortsatt tid til.

Din tyske kollega Sabine Richter sendte stafettpinnen videre til deg, med følgende spørsmål:

- Hva utfordrer deg spesielt mht. å oversette dramatiske tekster?
Dramatiske tekster har en dobbel utfordring: I likhet med poesi må de «høres» troverdig, naturlig og flytende ut. I scenespillet må vi ikke bare tenke på tekstens dramaturgi, men også på hvordan teksten skal fungere på scenen for et gitt publikum. Særlig romanske språk er avhengig av ganske komplekse, for ikke å si barokke, strukturer for å uttrykke den samme ytringen som på norsk. På spansk er det svært vanskelig å oppnå denne «minimalismen» som de skandinaviske språkene krever.

- Hvilken klassisk norsk forfatter kunne trenge en nyoversettelse og hvorfor? Hvilken tekst av ham/henne ville du velge først?
Alle sammen! De norske klassikere ble indirekte oversatt til spansk fra gammelnorsk litteratur frem til nesten slutten av 1900-tallet. I århundrer kom verkene til spansk via tysk og engelsk og i mindre grad fransk. Min kjære kollega Cristina Gomez-Baggethun har for eksempel nylig gjort direkte oversettelser til spansk av Henrik Ibsen og Knut Hamsun, og det var det virkelig behov for. Forhåpentligvis kan vi fortsette å jobbe i denne retningen for å få til oppdaterte oversettelser av klassiske verk.

- Hva i/av norsk litteratur kan friste latinamerikanske lesere i disse omskiftelige tidene?
I Norge finner vi forfattere, dramatikere, diktere og essayister som er begavet med en åpenhet når det gjelder å skrive om universelle temaer. De har en spesiell følsomhet for å beskrive karakterenes indre verdener og reflektere over samfunnsspørsmål som angår oss alle, og jeg tror at det er denne særegne måten å fortelle på som kan friste det latinamerikanske publikummet mest.

Du har oversatt bøker i ulike sjangre: dramatikk, romaner og bøker for barn og ungdom. Er det en bestemt sjanger du spesielt kunne tenke deg å jobbe med fremover?

Ja, jeg har veldig lyst til å oversette sakprosa, siden det er en sjanger jeg liker veldig godt å lese.

Hvilke av bøkene du har oversatt har gitt deg mest glede?

De to første: Jeg forsvinner / Desaparezco og Mann uten hensikt / Hombre sin propósito av Arne Lygre (Eduvim, Argentina), og de to siste: Alle sammen reiser / Todos viajamos, av Kristin Roskifte (Leetra, Mexico) og Den dagen Nils Vik døde / El día en que Nils Vik Murió, av Frode Grytten (Anagrama, Spania). Sistnevnte blir utgitt i løpet av de kommende månedene.

Hva skiller etter din mening en fremragende oversettelse fra en god?

En god oversettelse viser metode, disiplin og korrekthet. En fremragende oversettelse er i tillegg preget av brennende lidenskap.

Vi håper du også vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?

Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til Jitka Jindriskova, fordi hun var en blid, snill og vennlig kollega da vi var på Oversettershotellet for snart tre år siden. Jeg ønsker å stille henne disse spørsmålene:

• Hva/hvordan var din første kontakt med norsk litteratur? Var det direkte oversettelser av god kvalitet?
• Hva er den største utfordringen med å oversette litteratur fra norsk til tsjekkisk i dag?

Les mer

Les mer om Mariana på Books from Norway

Se også intervjuet på spansk i filen som kan lastes ned under.

Les flere intervjuer i NORLAs serie

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her