Karoline Hippe - Månedens oversetter i august

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Alt begynte med at jeg hjalp noen kollegaer med å oversette essayene deres fra engelsk til tysk. På den tiden jobbet jeg som lektor i tysk språk og kulturvitenskap ved et universitet i England. Og selv om det var gøy å undervise, så føltes det som om jeg har funnet mitt balansepunkt med oversettervirksomheten. Det skulle bli jobben min! Jeg hadde uansett inngått et dypt og varmt forhold med norsk litteratur og kultur allerede da, så nå måtte jeg bare finne ut hvordan man blir oversetter. Jeg dro på mange forskjellige seminarer og workshops hvor jeg var så heldig å lære av de store, blant annet Hinrich Schmidt-Henkel, Günther Frauenlob og Ebba Drolshagen. Og så gjaldt det å smøre seg med tålmodighet. Det gikk mange år med få prosjekter og bijobber i språk- og kulturbransjen. Men nå! Nå føler jeg at drømmejobben er på plass.

Hvilken bok oversetter du akkurat nå?
Jeg er i sluttfasen med Tårer forandrer ingenting av Espen Dekko. Etterpå skal jeg gå i gang med å redigere min oversettelse av Polar kjærlighet av Sigri Sandberg og Andreas Bache, som har samlet kjærlighetsbrev de store polfarerne skrev til damene sine. Herregud, så sjarmerende Frithjof Nansen var!

Du har oversatt Cappelens Forlags konversasjonsleksikon (les mer) som for en stor del inneholder humoristiske definisjoner og observasjoner*. Derfor vil vi gjerne spørre deg: Hvordan synes du norsk humor skiller seg fra tysk? (* «Boken inneholder 516 artikler av varierende etterrettelighet, som er valgt ut mere for sin evne til å vende en definisjon på hodet, belyse den fra en ny vinkel eller skape undring og latter, enn for sin objektive sannhetsgehalt».)

Ouh, det er et vanskelig spørsmål. Jeg tror jo at humor er en veldig individuell sak. Det kommer vel an på hvem som man er sammen med, hvor godt man kjenner personen; det kommer an på generasjon og setting. De kuriøse innleggene i Konversasjonsleksikonet tiltaler folk både her og der, det er jeg overbevist om, men det finnes innlegg i Leksikonet som jeg ikke hadde lest høyt for besteforeldrene mine, men de hadde sikkert ikke mine norske venner lest for sine besteforeldre heller. Så er det noe med subtilitet og en viss grad av røffhet, som jeg synes definerer bra humor, som er essensielt både i Konversasjonsleksikonet og i samværet med fine mennesker fra begge land. (Kanskje det er noe med selvironi som funker litt bedre på kontinentet enn her, men også det, tenker jeg, er veldig individuelt…).

Lotta Elstads forlag omtaler Jeg nekter å tenke som en «sort, feministisk samtidskomedie» og den handler om abort. Tror du boken kommer til å bli kontroversiell i Tyskland?

Jeg håper det! Mens boka beskriver den (forhåpentligvis varende) dystopien om at kvinner i Norge blir pålagt en tre-dagers-tenketid før de tar abort, så er det faktisk realitet i Tyskland. Da jeg snakket med tyske venner om boken, var reaksjonen (spesielt fra kvinner!) “Men hvis man er sikker på avgjørelsen sin, så er det jo like greit om man venter en dag eller tre” – men poenget er jo selvbestemthet fra første sekund, at verken stat eller helsevesen burde ha lov å sette spørsmålstegn ved ditt valg. I Tyskland går fortsatt debatten om en gynekolog som informerte om abort på hjemmesida si – noe som er forbudt etter paragraf 219a: det er ikke lov å ”reklamere” for abort i offentligheten. Gynekologen fikk en høy bot, men skal likevel kjempe for at paragrafen blir fjernet. Nå er det vel snakk om en reform, vi får se hvor det ender. Så jeg håper virkelig at boka skaper oppmerksomhet, at den kanskje kan bidra til å bevege noe.

Er det viktig for deg å komme i kontakt med forfattere du oversetter, og hvor ofte tar du i så fall kontakt?
Ja, det synes jeg er en viktig del av prosessen. Det er alltid noe man må snakke med forfatteren om, ting som ligger mellom linjene, eller hvis det blir nevnt et sted jeg ikke har vært selv – da vil jeg ofte vite, hvordan det ser ut der. Det er ganske forskjellig hvor ofte jeg snakker med forfattere, det kommer an på både deres og mitt tidsskjema, men kanskje to tre ganger, eller mer. Det er utrolig spennende å bli kjent med sjelene bak bøkene jeg jobber med.

Hva liker du å gjøre når du ikke arbeider?
Hverdagen dreier seg mest rundt jobb, hvis ikke det er selve oversettingen, så leser jeg mye, både for å holde meg oppdatert på markedet, skjerpe språket, finne frekke løsninger, lære av kollegaer etc. Og det er herlig, det er jo selve drømmejobben.
Ellers prøver jeg å følge med på bylivet i Oslo som er alltid i bevegelse. Man finner meg på konserter, utstillinger, kino – og så er det mange bydeler som må oppdages på sykkel eller til fots, og øyene i Oslofjorden som må oppdages med kajakk. Speaking of: jeg er et typisk reisemenneske, jeg er nysgjerrig på nye steder, kulturer og matkulturer. For tiden er jeg veldig opptatt av å omstille livet mitt til mer miljøvennlig, så det blir tog til Frankfurt! Ellers liker jeg en i Norge veldig undervurdert sport, bordfotball, eller foosball, som man sier her. Jeg er ganske flink, men det er nordmenn ikke imponert over.

Har det at Norge i år er gjesteland ved Bokmessen i Frankfurt hatt betydning for ditt oversetterarbeid?
Definitivt! Satsingen utløste en større interesse for norsk litteratur i Tyskland, i tillegg til at dere i NORLA bakker opp forlagene med raus oversettelsesstøtte. Det fører til at jeg har ganske bra med arbeid nå, og jeg kunne vise hvordan jeg jobber til et bredere register av oppdragsgivere. Så er det bare å håpe at interessen i Tyskland fortsetter etter oktober, men det satser jeg bare på!

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg var vel den første boka jeg leste på norsk, da jeg neppe kunne si mer enn tre setninger, men jeg ville bare suge opp alle ord og uttrykk, jeg leste den igjen og igjen. Den lærte meg blant annet å banne på norsk.

Les mer

Les mer om Karoline her.

Se hennes oversettelser i Nasjonalbibliotekets database, Oria, her.

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her.