Katarzyna Tunkiel - Månedens oversetter i oktober

Månedens oversetter i oktober er polske Katarzyna Tunkiel. Hun oversetter mest skjønnlitteratur og barnebøker, men har også jobbet en del med krim og sakprosa. Tore Renberg, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Carl Frode Tiller, Simon Stranger, Sigrid Undset og Vigdis Hjorth er noen av forfatterne hun har oversatt til polsk. Katarzyna jobber i tillegg som førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, hvor hun underviser i og forsker på bildebøker og lesing med små barn.

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?

Man kan si at det var litt tilfeldig, men samtidig var det noe jeg hadde øvd meg på helt siden videregående. Jeg lekte da med å oversette romanutdrag fra engelsk, uten å ha en tydelig forestilling om hva det vil si å oversette skjønnlitteratur. Jeg husker for eksempel at jeg var veldig opptatt av å forklare alle ordspill og kulturforskjeller i fotnoter. Noen år seinere, da jeg nærmet meg slutten av masterutdanninga i norsk språk og litteratur i Poznań, foreslo en av lærerne meg som oversetter av Døden ved vann av Torkil Damhaug. Den skandinaviske krimbølgen hadde da begynt å rulle over Polen. Sakte, men sikkert kom det samarbeidsforslag fra andre steder, og nå er jeg glad for at jeg i større grad kan jobbe med andre typer tekster enn krim- og spenningsromaner.

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?

Jeg har en full stilling på barnehagelærerutdanninga i Stavanger, og det er gøy! I tillegg til å undervise og veilede framtidige og nåværende barnehagelærere i både barnelitteratur og barns språkutvikling, er jeg for tiden med på et stort forskningsprosjekt om lesing av bildebøker med flerspråklige barn, SPrELL. Det innebærer mye variasjon i arbeidsoppgaver, men ofte veldig hektiske dager på campus. Å oversette på kveldene og i helgene blir da både en form for avslapning og en annen type intellektuell utfordring enn de jeg ellers møter på i hverdagen.

Din bulgarske kollega Stefka Kozhuharova sendte stafettpinnen videre til deg. Hun skriver:

«Katarzyna, du har en lang erfaring som oversetter og blant flere andre bøker har du også oversatt en god del barne- og billedbøker, og du har til og med studert samtidslitteratur for barn og unge. Siden jeg også er veldig glad i barne- og ungdomslitteratur og kan se for meg at den kan by på en del utfordringer, så vil jeg spørre deg: hva er det mest utfordrende for deg ved oversettelsen av nettopp barne- og billedbøker. Og hva liker du best ved det? Kan du fortelle litt om din erfaring med det?

Takk for sist, Stefka! Det var kjekt å bli kjent med deg på Oversetterkonferansen på Kløfta! Og takk for de spennende spørsmålene. Når det gjelder utfordringer med å oversette barnelitteratur, må det nok være de poetiske kvalitetene ved barnelitterære tekster, som rim, rytme, eller ordspill, som krever mest av meg. Samtidig er jeg klar over at det poetiske språket gir barn mye glede. Derfor syns jeg at oversetteren alltid må tilstrebe å ivareta både den språklige formen og meningsinnholdet i bøker for unge lesere. Det er gjerne den delen av jobben som fort kan bli litt frustrerende, men også veldig givende når jeg endelig klarer å finne en løsning som ser ut til å fungere på polsk. Det er kanskje den følelsen jeg liker best ved å oversette barnebøker, og ikke bare dem. Det var minst like godt å kjenne at jeg hadde knekt den alfabetiske koden i arbeidet med Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger, som da jeg – i samarbeid med gode oversetterkollegaer fra SPrELL-prosjektet – landet på de polske navnene på Jakob og Neikob i Kari Stais bildebok.

Når en jobber meg grafisk barnelitteratur, og særlig bildebøker, kan det også bli vanskelig for oversetteren å være like oppmerksom på det visuelle aspektet ved teksten som på det verbalspråklige. Det er fort gjort å se bilder i bildebøker som «bare» illustrasjoner, men de spiller jo ofte en viktig rolle i fortellinga som helhet. Men, selv om jeg er veldig bevisst dette, må jeg alltid minne meg på å «nærlese» bildene samtidig som jeg oversetter. Det kommer kanskje ikke så naturlig for voksne, særlig oss som jobber så mye med tekst!

Du har oversatt bøker i nesten alle sjangre: barne- og ungdomslitteratur, graphic novels, skjønnlitteratur, krim og sakprosa. Er det en spesiell sjanger du ønsker å oversette (mer) fra?

Den siste tida har jeg fått sjansen til å oversette noen skikkelig gode skjønnlitterære tekster, både romaner og noveller. Det er jeg veldig takknemlig for. Det har også gitt mersmak, og nå ser jeg fram til å fokusere enda mer på skjønnlitteratur, ikke bare den nyere, men også norske klassikere som venter på å bli oppdaget i Polen. Heldigvis er det nå større muligheter for denne typen litteratur på det polske bokmarkedet enn for bare ti år siden. Samtidig håper jeg å jobbe videre med bildebøker, da det er så mye bra fra Norge å vise fram for polske barn og voksne.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?

Kan det være to? I så fall må den første være Knut Hamsuns Sult. Det er en bok jeg oppdaget som tenåring og som gjorde så stort inntrykk på meg at den bidro til at jeg valgte å studere norsk. Den var også en av tekstene jeg skreiv om i doktoravhandlinga mi. Den andre tenker jeg er Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg. Vi fikk lese noen utdrag på Den internasjonale sommerskolen ved UiO i 2006, året etter slukte jeg hele romanen og ble helfrelst. Så lykkelig var jeg da jeg bare tre år seinere fikk i oppdrag å oversette den til polsk! Det var et slags gjennombrudd for meg som oversetter, og selv om jeg i dag sikkert ville tatt andre valg i arbeidet med denne teksten, er den fortsatt viktig for meg. Og så flyttet jeg ikke så lenge etter til Nord-Jæren. Det var ikke et helt tilfeldig valg å bosette seg akkurat her, for å si det sånn.

Hvilken bok oversetter du akkurat nå?

Nå jobber jeg med Nord av Merethe Lindstrøm. Det er en til tider dyster og ubehagelig postapokalyptisk roman som overrasker med et vakkert, poetisk språk som står i kontrast til mye som beskrives i fortellinga. Jeg liker godt å jobbe med denne typen språk, finne ordene som skaper passende effekt i språklige bilder. Det gir meg en form for estetisk glede, som er noe annet enn f.eks. å finne gode muntlige formuleringer i dialoger – som akkurat denne romanen har veldig lite av.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut? Hvor oversetter du, omtrent hvor mange timer og når på døgnet?

Med en fulltidsjobb og familie er jeg helt avhengig av gode rutiner for å komme i mål med en bok. Jeg jobber på kveldene og i helgene, ca. annenhver dag, i to- til tretimersøkter. Jeg planlegger hvor mange sider jeg skal oversette per uke og gjør alt jeg kan for å holde meg til planen. Jeg har et fast sted hjemme hvor jeg jobber, og bytter det en sjelden gang til hagekontor. Det er deilig å oversette ute de få dagene det er varmt og tørt nok til det i Stavanger!

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?

Jeg sender stafettpinnen videre til Vusala Afandiyeva som oversetter til aserbajdsjansk:

«Hei Vusala, du er en av forholdsvis få som oversetter norsk litteratur i Aserbajdsjan. Men hvilken posisjon har norsk litteratur egentlig i landet ditt? Hvilke norske forfatterskap er kjent, og hvilke mener du bør bli introdusert? Er det kanskje noen norske bøker som ble en suksess i Aserbajdsjan?»

Les mer

Les mer om Katarzyna på Books from Norway

Katarzyna har, sammen med Trude Hoel, skrevet en interessant kronikk om oversettelse av bildebøker for flerspråklige barn. Les den her

Les flere intervjuer i NORLAs serie

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her