Kirsti Baggethun - Månedens oversetter i desember

Forfattere Kirsti har oversatt er Hamsun (en rekke av romanene for første gang i direkteoversettelser), Jostein Gaarder, Dag Solstad, Kjartan Fløgstad, Kjell Askildsen, Linn Ullmann, Karl Ove Knausgård, Vigdis Hjorth, Lars Saabye Christensen, og mange, mange flere. Hun kombinerte i mange år oversetterarbeidet med å være kulturansvarlig ved den norske ambassaden i Madrid, og også lektor i norsk språk og litteratur ved Complutense-universitetet.
Kirsti har vært bosatt i Madrid de siste 50 årene, men har fortsatt sterk og stadig tilknytning til Norge. Hennes yndlingssted på jorden er Vang i Valdres.

Hvordan ble du oversetter?

Jeg pleier å si at livet mitt har vært og er et liv i oversettelse. Oversettelsen begynte allerede da jeg i 1963, som 16 gammel gymnasiast var på arbeidsleir i England og plukket jordbær. Der traff jeg en spansk jordbærplukker (og senere kjernefysiker), José, som siden da har vært min store kjærlighet og faren til barna mine. Vårt hjem er et såkalt blandingshjem, der det snakkes spansk og norsk om hverandre, av besteforeldre, barn og barnebarn og kjærkomne gjester.

Jeg debuterte som oversetter fra engelsk til norsk i 1974 med Muriel Gardener/Siegmund Freuds Ulvemann, og året etter George Orwells Homage to Catalonia. Deretter ble det mest oversettelse fra norsk til spansk. Fra 1990 er de aller fleste oversettelsene mine gjort sammen med Asunción Lorenzo, som ikke kan norsk, men som er min luksusretter og fantastiske samarbeidspartner.

Min første Hamsun-oversettelse var Sult (1990). I 1994 kom Sofies verden til Spania. Den åpnet alle dører for norsk litteratur i dette landet. Det kommer stadig nye utgaver, og spanske gymnaslærere anbefaler stadig boka til sine studenter. Vi har siden oversatt Gaarders samtlige bøker, og jeg har et godt og nært forhold til forfatteren.

Mitt liv har de siste 40 årene vært en sann blanding av oversettelse, jobb (frem til pensjon i 2011) som kulturansvarlig i den norske ambassaden i Madrid og lektorstilling i norsk språk og litteratur ved Complutense-universitetet. Fine og travle år.

Nå driver jeg «bare» med oversettelse. De siste årene sterkt dominert av Karl Ove Knausgård. Jeg har oversatt mange tusen sider av ham, og er nå halvveis i Ulvene fra evighetens skog. Noen av dem som venter er Dag Solstad og Vigdis Hjorth, som begge er blant mine yndlingsforfattere. Jeg begynner å bli gammel, og burde kanskje snart tenke på å trekke meg tilbake. Men så kom Jon Fosse inn i livet mitt. Og det er jo ikke så ofte man får en Nobelprisforfatter på skrivebordet. Men jeg pleier å fremheve at hovedæren for Fosse-oversettelsene har min datter Cristina Gómez Baggethun. Det er hun som har det endelige ansvaret for ham på spansk.

Du har i en årrekke også samarbeidet med Asunción Lorenzo Torres. Kan du si litt om hvordan dere jobber sammen?

Det er én ting jeg alltid har hatt veldig klart for meg:
Jeg er ikke såkalt «bilingual» – eller «bilingue», som vanligvis oversettes med «tospråklig». Klart jeg er tospråklig, jeg vet at jeg snakker (og skriver) spansk veldig bra. Men jeg snakker det ikke som om jeg var født her. Etter min mening blir du ikke «bilingual» i et språk du har begynt å lære når du er 16 år, selv om definisjonen visstnok rett og slett er «to-språklig» . Det har ikke ligget i hjernen min siden jeg var bitteliten. Før jeg begynte å oversette til spansk funderte jeg ganske mye på dette, og kom frem til at jeg ville trenge noen å lene meg på, for at det skulle lyde helt naturlig på spansk. Så fant jeg altså Asunción. Det vil si, en venn av meg, lektor på et gymnas her i Madrid, sa at han hadde en fantastisk eks-elev, som studerte fransk filologi, men som han husket som uvanlig dyktig og språkbevisst. Så ble det Asunción. Og siden det – i over 30 år- har vi hatt et utrolig godt samarbeid, selvfølgelig med en del «tekniske» endringer.

Som sagt kan Asunción ikke norsk. Hun er derimot «min» første leser av de spanske oversettelse. Jeg begynner – oversetter rundt 20 sider av originalen, som jeg da sender henne på e-mail. Hun retter og leser, og så snakker vi sammen, nå mest på telefonen, tidligere møttes vi mer «in person» . Når jeg kommer til ord og uttrykk og verb-endelser – grammatikalske tvilsmomenter om indikativ eller subjunktiv- setter jeg ordet/uttrykker i rødt, for at Asunción skal opplyse meg og finne det riktige ordet/uttrykket. Ofte kan jeg finne et uttrykk på norsk, som jeg ikke vet om kan lyde/gi de samme assosiasjonene på spansk. Asunción spør meg da: «Lyder dette rart på norsk?» Hvis jeg svarer: «Ja, veldig rart/uvanlig», lar vi det bli, hvis det er helt normalt på norsk og veldig rart på spansk, fjerner vi det.

Asunción og jeg deler alt: Begge navnene våre står oppført som oversettere, (nå er det en del forlag som setter oss på omslaget, det er vi jo veldig glade for!). Honorarer (som er ganske lave i Spania) deler vi helt likt. Jeg kan bare konkludere med at jeg synes det er utrolig fint å jobbe sammen med noen på denne måten, i noe som vanligvis er et nokså ensomt yrke.

Din aserbajdsjanske kollega Vusala Afandiveya sendte stafettpinnen videre til deg. Hun skriver:

«Kirsti, det var kjempehyggelig å bli kjent med deg på NORLAs oversetterkonferanse på Kløfta.
Du har en lang erfaring, er en av de mest populære oversetterne og jeg vet at du har oversatt mange bøker og poesi. Hva er det mest utfordrende for deg ved oversettelsen av poesi?»

Kjære Vusala, takk for hyggelige ord og for å ha sendt meg stafett-pinnen.
Når det gjelder, oversettelse av poesi, må jeg si at det er lenge siden sist, og at jeg ser på det som noe svært krevende.

Hvilken bok oversetter du akkurat nå?

Grunnet Nobelprisen, har spanske forlag fått det veldig travelt med Fosse. Jeg jobber da sammen med min datter Cristina, og det er hun som har hovedansvaret. Vi holder nå på med Det er Ales.
Ellers er jeg opptatt (som vanlig, hadde jeg nesten sagt) med Knausgård. Denne gang Ulvene fra evighetens skog, som skal være ferdig i mars.

Velger du selv bøkene du ønsker å oversette?

Nei, det gjør jeg ikke. Men etter så mange år i denne bransjen er jeg jo blitt kjent med mange forleggere, og det skjer selvfølgelig at man blir spurt om den eller den forfatteren.

Hvordan griper du an en oversettelse?

Det kommer jo først og fremst an på hvilken forfatter det dreier seg om. Jeg har f. eks. oversatt mange av Hamsuns bøker, og noen av de andre klassikerne. Ibsen, Vesaas, og så eldre samtidsforfattere, som jeg begynte å lese tidlig (Kjartan Fløgstad, Dag Solstad, Kjell Askildsen). Men de «nye» vil jeg helst møte helt «uforberedt», jeg vil lese dem som en vanlig leser. Derfor går jeg rett på oversettelsen og retter etter hvert. Vet at det her er store variasjoner blant oversetterne. Noen mener det er helt uforsvarlig ikke å lese originalen før man setter i gang.

Hva er det beste med å være oversetter?

Jeg har alltid vært i nær kontakt med kolleger i Norge, særlig takket være vår fantastiske oversetterforening, som hvert år inviterer til årsmøte og også andre ting. Og likeledes er jeg også veldig glad i NORLA. Oliver er med årene blitt en god venn og dere andre er det også en glede å ha å gjøre med!

Jeg har også hatt gleden av å bli kjent med norske forfattere, på bokpresentasjoner, og også på fine bokbad, ikke bare i Spania, men også i mitt paradis Vang i Valdres. Jeg føler meg enormt privilegert. Hele livet har jeg fått jobbe med det jeg liker best: Bøker, språk og kultur! Og så har mannen min og jeg til og med klart å produsere en oversetterdatter!

Hva ville du ha vært hvis du ikke var oversetter?

Jeg kan ikke tenke meg et liv uten oversettelse.

Hva skiller en god oversettelse fra en fremragende?

En fremragende oversettelse bør kunne formidle skjønnheten og det spesielle i originalen uten å «tolke» eller legge til rette for at leseren skal kunne lese teksten som om den var skrevet for, i mitt tilfelle, spanske lesere. På den annen siden må teksten helle ikke lyde latterlig på det oversatte språket. Oversetterens store utfordring er etter min mening å gjengi atmosfære og følelser selv om de kanskje er annerledes enn det leseren er vant til. Hvis de er forskjellige, må man ikke
gjøre dem «like», men tilgjengelige.

Har du et norsk favoritt- og/eller «skrekkord»?

Noe som er vanskelig, og som må forandres i en oversettelse fra norsk til spansk, er banneord. Sterke norske uttrykk som «faen» eller «hælvete» er for eksempel ikke «stygge» i det hele tatt på spansk. De sterke, «stygge» spanske ordene er vanligvis av seksuell art. Der er man nødt til å forandre, ellers blir det latterlig.

Et ord som man kanskje ikke skulle tro var noe vanskelig, er «hytte» og «hyttetur». Spanjoler vet ikke hva en (norsk) «hytte» er, eller hva et «hytteliv» innebærer.
Jeg er sterkt imot forklarende fotnoter, hvis de ikke er ABSOLUTT nødvendige og det er de ikke så ofte.

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?

Jeg ønsker å sende stafettpinnen videre til kollega og oversetter til fransk Marie-Pierre Fiquet som jeg fikk så god kontakt med under møtet med fire Knausgård-oversettere på Litteraturhuset i høst. Vi har mye felles fordi hun også arbeider med et latinsk språk.

«Hei Marie-Pierre. Hva er for deg det mest kompliserte ved å oversette Knausgård til fransk?»

Les mer

Les mer om Kirsti på Books from Norway

Les flere intervjuer i NORLAs serie

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her