Vusala Afandiyeva - Månedens oversetter i november

Vusala har en PhD i historie fra Det Nasjonale Vitenskapelige Akademiet i Aserbajdsjan. Hun har også tatt flere kurs i norsk historie og norsk språk ved Universitetet i Oslo. Nå underviser hun i norsk historie, kultur og kjønnsstudier på det Skandinaviske studieprogrammet og er direktør på Det skandinaviske senteret ved Det språklige universitetet i Aserbajdsjan.

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?

I 2006 åpnet programmet Det skandinaviske studiet (med fokus på Norge) ved Det språklige universitetet i Aserbajdsjan, i samarbeid med Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo. Ett år senere ble Det skandinaviske senteret opprettet som et resultat av et samarbeidsprosjekt på AUL, og jeg begynte som direktør på senteret. De første to årene brukte mine norske kollegaer og jeg kun engelsk i arbeidsmiljøet på senteret, men jeg hadde problemer med å katalogisere bøkene vi kjøpte til senterets bibliotek. I tillegg underviste jeg i norsk historie og kultur på det Skandinaviske studieprogrammet, men det fantes nesten ingen bøker i Aserbajdsjan om norsk kultur, historie, samfunn eller om det politiske systemet i Norge og Skandinavia. I 2009 oversatte jeg boken Norges historie fra engelsk til aserbajdsjansk for våre studenter, som det er fortsatt den eneste boka om norsk historie som finnes på aserbajdsjansk.

Jeg tok kurs i norsk historie og norsk språk ved Den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo, og ble senere utvekslingsstudent ved UiO. For første gang leste jeg Hamsuns Pan, Ibsens Et dukkehjem og Tarjei Vesaas’ Fuglane på originalspråket. Jeg likte det veldig godt da jeg var student ved UiO, og bestemte meg for å oversette norsk litteratur til aserbajdsjansk fra originalspråket. I Aserbajdsjan ble disse verkene tidligere oversatt enten fra engelsk, russisk eller tyrkisk. Jeg tror at oversettelsen av verk via et andrespråk påvirker kvaliteten.

Den første skjønnlitterære boka som min kollega Aytan Mammadova og jeg oversatte fra norsk var Jeg forbanner tidens elv av Per Petterson. Jeg ble forelsket i boken og forfatterens stil mens jeg oversatte, jeg følte hver en setning, og ønsket virkelig å formidle til de aserbajdsjanske leserne følelsene jeg opplevde. Da jeg senere var i Oslo sendte jeg en e-post til Petterson, og han svarte meg med en gang og sa at han hadde lyst til å møte meg. Vi snakket sammen i halvannen time på Litteraturhuset, det var et hyggelig møte. Jeg synes han er en veldig oppriktig, høflig, snill og ydmyk person med høy intelligens. Etter møtet med Per har jeg truffet nesten alle forfatterne jeg har oversatt bøkene til.

Din polske kollega Katarzyna Tunkiel sendte stafettpinnen videre til deg. Hun skriver:

«Hei Vusala, du er en av forholdsvis få som oversetter norsk litteratur i Aserbajdsjan. Men hvilken posisjon har norsk litteratur egentlig i landet ditt? Hvilke norske forfatterskap er kjent, og hvilke mener du bør bli introdusert? Er det kanskje noen norske bøker som ble en suksess i Aserbajdsjan?»

Tusen takk for spørsmålene, det var hyggelig å møte deg på NORLAs oversetterkonferansen på Kløfta, kjære Katarzyna.
Foruten meg er det tre oversettere som oversetter fra norsk til aserbajdsjansk. Norsk litteratur har blitt mer populær i Aserbajdsjan de siste årene, tidligere ble verkene til norske klassikere som Ibsen og Hamsun stort sett oversatt fra russisk. For tiden er Jo Nesbø, Jostein Gaarder, Erlend Loe, Per Petterson, Vigdis Hjorth, Arne Svingen, Åsne Seierstad, Kjersti A. Skomsvold med flere forfattere som er mye lest. Jeg har veldig lyst til å oversette Karl Ove Knausgårds bøker til aserbajdsjansk. Selv om noen aserbajdsjanske lesere leser Knausgård på tyrkisk og engelsk, tror jeg det vil bli mer populært om bøkene hans blir oversatt til aserbajdsjansk.

Jo fortere jeg går jo mindre er jeg av Kjersti A. Skomsvold, Bokhandleren i Kabul av Åsne Seierstad, Sangen om en brukket nese av Arne Svingen er alle blitt meget godt mottatt av aserbajdsjanske lesere. I 2022 inviterte jeg Arne Svingen til Baku, og på denne lanseringen av Sangen om en brukket nese kom det flere lesere enn vi forventet, og som han sa «jeg er helt utslitt i hånda mi etter å ha signert så mange bøker". Han syntes også omslaget til boka var ett av de flotteste omslagene denne boka har fått.

Hvilken bok oversetter du akkurat nå?

For tiden jobber jeg med barneboken Dyrenes Detektivbyrå: Kattenapperen av Endre Lund Eriksen og Gisle Normann Melhus. Jeg er snart ferdig med denne boken og fortsetter å oversette Bienes historie av Maja Lunde. Jeg tok en pause fra oversettelsen i noen måneder på grunn av arbeidet mitt og min andre mastergrad.

Velger du selv bøkene du ønsker å arbeide med? Og i så fall: hvordan gjør du det?

Blant bøkene jeg har oversatt er det bøker jeg har tilbudt forlagene, og jeg har til og med sendt prøveoversettelser. Noen ganger sammenfaller ideene våre med forlagenes ønsker, og det gjør meg veldig glad, og andre ganger velger de boken selv og tilbyr meg den. Ærlig talt har jeg aldri oversatt et verk jeg ikke likte, nesten alle står mitt hjerte nær.

Hva skiller en god oversettelse fra en fremragende?

Jeg tenker at en god oversettelse er å sikre at teksten følger reglene for det oversatte språket og at teksten er forståelig. I tillegg til disse kan en fremragende oversettelse gjenspeile forfatterens stil på originalspråket, forfatterens stemme og følelser i det oversatte språket.
Etter min mening er det, i tillegg til språkkunnskaper, svært nyttig for oversetteren å kjenne samfunnet godt, kjenne dets historie og kultur. I dette tilfellet forstår man umiddelbart hva forfatteren ønsker å formidle og er i stand til å forholde seg til teksten.

Hva er det beste med å være oversetter?

Språket er i stadig utvikling, og oversettere må fortsette å lære og forbedre sine språkkunnskaper, det er alltid en intellektuell utfordring for dem. Oversettelse er stort sett mer enn bare å endre ord fra ett språk til et annet, det krever kreativ tenkning for å kunne formidle betydningen av teksten nøyaktig. Det innebærer også å uttrykke kulturelle detaljer og omgivelser. Oversettere lærer om og deler ulike kulturer, noe som hjelper dem å se mer av verden.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?

Jo fortere jeg går jo mindre er jeg av Kjersti A. Skomsvold er fortsatt på topp tre av favorittbøkene mine. Jeg likte dette verket veldig godt og tilbød det til forlaget, og de likte det også og valgte det. Denne boken var det andre verket jeg oversatte sammen med min kollega. Da jeg oversatte boken var jeg veldig emosjonell, noen ganger gråt jeg og noen ganger lo jeg. Å kunne beskrive så blandede følelser samtidig var veldig overraskende for meg. Det var ikke lett å oversette de korte, enkle, men dype setningene. Hovedpersonen Matea snakker gjerne på rim, og noen ganger måtte vi bruke flere dager på å oversette disse rimene til aserbajdsjansk.
Jeg møtte Kjersti i Oslo, og arrangerte senere et nettmøte for studentene mine som leste boken hennes. Da jeg møtte henne i Oslo, så jeg hvor hyggelig, nydelig, og snill hun er. Jeg ble sjokkert over hvordan en så ung, snill dame kunne føle empati med en veldig gammel, ensom, sosialt isolert kvinne og beskrive henne så nøyaktig, detaljert og dyktig. Jeg har veldig lyst til å oversette Kjerstis roman Barnet til aserbajdsjansk i framtiden.

Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?

Jeg skulle gjerne svart på spørsmålet: «Vusala, hvordan sikrer du nøyaktigheten og kvaliteten på oversettelsen din?»
Min undervisning i norsk historie, kultur og samfunn hjelper meg mye, det bidrar til å forstå den kulturelle bakgrunnen og være oppmerksom på kulturelle forskjeller og gjøre det kulturelt passende for lesere. Jeg forsker på ting jeg ikke vet, av og til spør jeg til og med forfatterne. Jeg prøver å samarbeide godt med redaktørene og leser alltid den redigerte teksten på nytt og diskuterer de delene der jeg er enig eller uenig.

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?

Jeg vil sende stafettpinnen videre til Kirsti Baggethun og så vil jeg stille følgende spørsmål:
«Kirsti, det var kjempehyggelig å bli kjent med deg på NORLAs Oversetterkonferanse på Kløfta. Du har en lang erfaring, er en av de mest populære oversetterne og jeg vet at du har oversatt mange bøker og poesi. Hva er det mest utfordrende for deg ved oversettelsen av poesi?»

Les mer

Les mer om Vusala på Books from Norway

Les flere intervjuer i NORLAs serie

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her