Månedens oversetter: Dana Caspi

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Det er kanskje en litt uvanlig historie som jeg stadig broderer ut, ettersom det begynner å bli lenge siden… Jeg var åtte år da jeg ble kjent med Norge og det norske språket. Min lærer i engelsk var norsk, og introduserte meg for to norske jenter, Lise og Camilla, og vi ble brevvenner. Norge ble mitt forjettede land, selv om det tok mange år før jeg fikk reise dit. Og som forjettede land flest var Norge kanskje bedre som en drøm enn som virkelighet, men jeg var alt dypt fascinert av norsk litteratur. Resten av historien er litt mer banal: mange år med lesning, og mye hell, ettersom jeg ble ferdig med studiene akkurat da skandinavisk litteratur ble en verdenssensasjon med Jostein Gaarders Sofies verden og Peter Høegs Frøken Smillas fornemmelse for snø, som var den første boka jeg oversatte.

Kan du gi et eksempel på en oversetterjobb som var spesielt vanskelig, eller spesielt morsom?

Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter-trilogi er den klart største utfordringen til nå, selv om Karl Ove Knausgårds Min kamp – jeg har knapt begynt på bind 4! – også krever mye av en oversetter. Den stemningen som Undset skapte med blandingen av forskjellige språksjangrer – gamle bibeloversettelser til dansk, folkeeventyr, viser, riksmål og gammelnorsk – var stor stas å gjenskape på hebraisk, som også er et språk med mange forskjellige lag. Men krevende, det var det!

Du ble nylig tildelt The Ramat Gan Municipality Literature Award for din oversettelse av Dag Solstads Ellevte roman, bok atten – gratulerer! Kan du fortelle mer om mottagelsen av Dag Solstad i Israel?
Litt vanskelig å si ettersom Solstad er et nytt navn i Israel, og før prisutdelingen var det få som leste boka. Men de som gjorde det var svært imponert over det som også jeg synes er det mest fascinerende ved Solstad, nemlig det tvetydige, det som man ikke riktig begriper, men samtidig egger deg til å lese mer og mer.

I din tale fra da du mottok NORLAs oversetterpris pekte du på utfordringer ved å oversette fra norsk til hebraisk. Men, du påpekte også flere likheter ved det israelske og det norske samfunnet, som gjorde enkelte ting enklere å oversette. Kan du fortelle mer om dette?
Norsk og hebraisk tilhører jo to helt forskjellige språkfamilier (indoeuropeisk og semitisk), men noe i “språkets ånd” binder de to språkene sammen på en måte som ikke finnes mellom engelsk og hebraisk, for eksempel. Kanskje det er et slektskap som bare finnes i hodet mitt? Nei, tror ikke det. Tysk har hatt en stor innflytelse på både norsk og hebraisk (for de som blåste nytt liv i hebraisk i moderne tid var stort sett folk med et europeisk språk som morsmål). Mange tyske uttrykk har kommet inn i språket gjennom jiddisk eller direkte fra tysk.

Både Israel og Norge er små land der språket er sterkt knyttet til identitet, og der litteratur ble brukt for nasjonsbygging. Det finnes også paralleller i samfunnsbakgrunnen: Både etterkrigs-Norge og det moderne Israel var etablert som sosialistiske land med små befolkninger og et allmektig arbeiderparti. Når Roy Jacobsen forteller om “dugnad” og “borettslag” eller om slitne menn som leser “Arbeiderbladet” i helsetrøye før de sover middag, eller når Per Petterson beskriver en beskjeden melkebutikk eller arbeiderhjem der det leses verdenslitteratur utgitt av Tiden norsk forlag, har mange israelske lesere lett for å se disse bildene for seg, for alt virker så kjent. Pettersons beskrivelse av foreldrenes hjem minner meg faktisk veldig mye om mine egne besteforeldres hjem! Men det merkelige er at selv om verden blir mindre og på mange måter mer ensrettet, virker de yngre norske forfatterne fjernere for israelske lesere. Knausgård har f.eks. fått blandet mottakelse, for det å bare skrive om seg selv og egne opplevelser er fortsatt litt uakseptabelt i et samfunn der livet kjennes så usikkert.

Finnes det et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på ditt språk? Eller et ditt språk ord/uttrykk du lengter etter å få bruke når du oversetter fra norsk?
Hebraisk er utrolig rikt på ord og begrep som har med landbruk å gjøre. Dessverre, når det gjelder fiske og værforhold, ski og annen vintersport er det ganske fattig. Det krever mye kreativitet å få det som er vanlig i Norge til å ikke virke altfor eksotisk på hebraisk, men det går an. I barnebøker er det lov å tilpasse litt til et annet miljø, slik at teksten blir enklere å forstå, selv om jeg har stor glede av å introdusere barn (og voksne) til navn, steder og skikker de ikke kjenner til. En annen utfordring er alt som har med kristendom å gjøre, for selv om det jødiske og det kristne overlapper på mange måter, finnes det også store forskjeller. Israelske lesere kjenner for eksempel veldig lite til Det nye testamentet, og noen ganger er jeg faktisk nødt til å bruke fotnoter for å forklare, selv om de fleste forfattere avskyr fotnoter. Et beslektet tema som er veldig stort i norsk diktning er jul og juletradisjoner. Juletrær er noe israelere kjenner til (det er jo en ganske stor kristen minoritet i Israel), men hva med julehandel og julestemning, julebord og julebakst, julebrus, juleøl og julebukk? Jeg skulle ønske jeg kunne oversette alle disse betegnelsene med enkle sammensatte ord som forklarer seg selv!

Hvilken bok skulle du ønske var oversatt fra norsk til hebraisk?

Et vanskelig spørsmål…Det er mange norske bøker som jeg synes kunne være spennende å lese på hebraisk, men det er et par-tre norske bøker som jeg synes burde oversettes, siden de står sentralt i norsk kultur og er viktige å kjenne til for å forstå mange referanser og hentydninger i senere norsk litteratur. Aksel Sandemoses En flyktning krysser sitt spor er en slik ur-tekst, mest på grunn av Janteloven, men også fordi det er en bok de aller fleste levende norske forfattere har lest og er påvirket av. Thorbjørn Egners utopiske Kardemomme by er en annen sentral tekst som man finner referanser til overalt. Hvis boken var tilgjengelig på hebraisk ville barn forelske seg i de menneskelige røverne og de fine illustrasjonene, mens voksne ville få bedre innsikt i hvordan nordmenn ser for seg idealsamfunnet, eller i hvert fall hvordan de så det som barn. (Karius og Baktus er en stor favoritt i Israel som i andre land, så det er kanskje ikke helt utopisk å håpe at jeg en dag får oversette Kardemomme by…) Hos yngre norske forfattere som er oppvokst på 80- og 90-tallet er Lars Saabye Christensens Beatles en nøkkeltekst, om enn på en annen måte. Skulle ønske den var tilgjengelig på hebraisk!

Og helt til slutt; Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?

Et vanskelig spørsmål til! Jeg tror nok de fleste oversettere føler at den boken de jobber med akkurat nå er den viktigste teksten de har jobbet med, den vanskeligste, og derfor den som står vårt hjerte nærmest, litt som et sykt barn som vi pleier og derfor trenger litt mer omsorg enn våre andre barn. Men når jeg ser tilbake, er det selvfølgelig noen bøker som hadde en større virkning på meg enn andre. Per Pettersons Jeg forbanner tidens elv oversatte jeg mens min egen mor ble dødssyk. Det var både smertefullt og trøstende å jobbe med en tekst man identifiserer seg så mye med.

Les mer
Les og hør NRKs intervju med Dana og andre oversettere fra norsk fra 2014.
Her kan du lese NORLAs sak om Dana i forbindelse med tildelingen av NORLAs oversetterpris i 2013.

Tildelingen av The Ramat Gan Municipality Literature Award kan du lese mer om på hjemmesiden til den norske ambassaden i Israel.

Dana mottok NORLAs oversetterpris i 2013. Les mer.

Se oversikt over flere av Danas oversettelser i Nasjonalbibliotekets database.

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Intervjuserien “Månedens oversetter” startet i 2015 og du finner alle intervjuene samlet her.