Månedens oversetter: Paula Stevens

I februar deltok Paula på festivalen Oversatte dager i Oslo, der hun både sto bak og ledet en populær programpost om Nederland og Norge – om kulturelle forbindelser og ulikheter, samt språklige forskjeller og likheter – hvor også flere andre kapasiteter på feltet deltok.
Hør NRK Kulturhusets intervju med Paula og hennes norske oversetterkollega Hedda Vormeland (som oversetter fra nederlandsk) her.

Hvordan ble du oversetter av norsk litteratur til nederlandsk?

Tja, det er ikke lett å si. Jeg skulle ønske jeg kunne si jeg ble grepet av Hamsuns romaner som 16-åring og bestemte meg for å vie livet mitt til den norske litteraturen, men sånn var det dessverre ikke. Jeg har alltid elsket å lese og har siden min barndom slukt alle bøker jeg kom over. På gymnaset tok jeg språklinjen, som på den tiden betydde 6 år med både tysk, fransk, engelsk, gresk og latin. Når det gjelder de to siste, så syntes jeg det var kjempespennende å oversette de gamle tekstene, det ble et slags puslespill. Så da jeg skulle til universitetet var det helt klart at jeg ville gjøre noe med litteratur og språk, og helst ville jeg bli oversetter: men oversetter fra hvilket språk? På den tiden var det altfor mange som studerte tysk, fransk og engelsk, og jeg ville helst lære meg et nytt språk. Jeg hadde jo lest haugevis av nordiske barnebøker som barn (jeg hadde fått en hel serie som ble kalt Skandinavisk gull av besteforeldrene mine) og var av en eller annen grunn betatt de islandske sagaer, som jeg leste som Penguin-pocket. Så det måtte bli et nordisk språk.

At det ble norsk, er fordi vi ble fortalt at det språket ga de beste mulighetene for å forstå de andre nordiske språk, og – ganske banalt – fordi jeg var en stor fan av skøyteløperen Magne Thomassen.
Det viste seg dessverre å være ganske kjedelig å oversette på universitet, bare tørre tekster fra lærebøker osv., men da fikk vi en norsk sendelektor, Elisabeth Selj, som lot oss oversette litterære tekster og som til og med oppfordret oss til å forsøke å få dem utgitt: det er faktisk hun som gjorde meg til oversetter – takk for det, Elisabeth!
Vi fikk antatt en novelle av Bjørg Vik, og den ene novellen ble til en hel samling. Året etter dro jeg til Frankfurter Buchmesse og løp frem og tilbake mellom de nederlandske og norske forlag: spurte de norske om de hadde snakket med nederlandske forleggere om bøker og i så fall hvilke: så løp jeg til det nederlandske forlaget for å fortelle dem at jeg kunne lese boka for dem – eller i beste fall allerede hadde lest den. Slik fikk jeg mitt første oppdrag: Knut Faldbakkens E18.
And the rest is history…

I Lars Myttings roman Svøm med dem som drukner er det mange referanser til og spesialuttrykk fra bl.a. skogbruk og finsnekkeri. Dette må ha voldt deg en del hodebry?

Det kan du nok si! Det er alltid meget vanskelig å oversette slike romaner med mye spesialuttrykk. Og i denne boka var ordene for skogbruk, finsnekkeri osv. spesielt viktig, fordi de på en måte definerte hovedpersonen, Edvard. Men heldigvis skjønte Mytting også at dette kom til å by på problemer, for han lagde noe helt unikt: en annotated version. Det vil si at han laget en versjon av boka der han forklarte alle slike ord, ofte med henvisning til websider, men også andre ting som kunne være uklart, svar på spørsmål lesere eller oversettere hadde kommet med, eller bare bemerkninger om hvorfor han hadde valgt nettopp det ordet – en gullgruve for oversettere. Det var en kjempestor hjelp, som jeg er utrolig takknemlig for! Og så var jeg på besøk hos Mytting, som viste meg mange av de gjenstandene det er snakk om i boka, slik at jeg visste hvordan de så ut – det finnes ingen bedre oppslagsverk enn en (levende) forfatter!

Men å skjønne hva det er snakk om, er bare halve jobben… det er greit å vite hvordan en oter ser ut, men hva heter det på nederlandsk, om det overhodet finnes? (det finnes ikke). Da holder det ikke med ordbøker eller nettet, du må gjøre feltarbeid og snakke med nettopp skogsarbeidere og snekkere – eller fiskere. Da kan du havne på de merkeligste steder. I Havboka, som jeg nettopp er ferdig med, var det en masse (lokale) ord om båter, fiske og ikke minst havet og været. Ordbøkene var ingen stor hjelp der, så jeg reiste til Zoutkamp, en liten bygd ved kysten, og snakket med en meget gammel (og meget døv) fisker der, som til og med hadde et eget, lite fiskerimuseum – og som hadde vært med på danske snurpere og tok meg ut på havet i båten sin. Det er mye rart vi oversettere opplever!

Har du eksempel på en oversetterjobb som var spesielt vanskelig, eller spesielt morsom?

Alle romaner har sine egne vanskeligheter, og det har vel hendt at jeg ble meget oppgitt over en tekst, men da er det flott å ha kolleger som sitter og oversetter samme boka til sitt språk slik at du, når du er totalt frustrert, kan sende mail: hva faen er det han mener her!?

Det er lettere å svare på det morsomste jeg har oversatt: det er Krig av Knut Nærum. For det første er det en meget morsom og klok bok, men den var en stor utfordring fordi det var mange særnorske referanser som ingen i Nederland ville skjønne.
Så vi måtte bearbeide boka, f.eks. ble avsnittet om Ari Behn byttet ut med et kapittel om prinsesse Maxima som hater oransje, og det ble tilføyet en del avsnitt om den kjente nederlandske komikeren Wim Sonneveld, som på den tiden ble gjort narr av av Kristoffer Schau i Team Antonsen.
I samarbeid med forfatteren, selvsagt.
Det var kjempemorsomt å gjøre!

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette?

Ja, det blir litt ensomt når man bare sitter og oversetter – når man begynner å snakke til katten og plantene er det på tide å komme seg ut! Så jeg har bl.a. jobbet som redaktør for nordisk litteratur i Forlaget De Geus, og har undervist på universitetet, men jeg vender stadig tilbake til oversetteryrket. Å oversette er en heltidsjobb for meg, men ved siden av det forsøker jeg å få litt oppmerksomhet for norsk litteratur i Nederland ved å organisere litterære kvelder, skrive artikler, intervjue forfattere, holder foredrag osv. Det er veldig gøy, men også viktig synes jeg: bøkene må ikke bare oversettes, de må bli synlige! Og så har jeg gitt masterclasses i oversettelse fra norsk til nederlandsk og har holdt flere innlegg om samme emne i workshops og oversetterseminarer, bl.a. på Lillehammer (i NORLAs regi).

Du er altså en brennende engasjert formidler av norsk litteratur, og hadde den opprinnelige ideen til det som nå er blitt et av NORLAs standard-”formater” for seminarer for utenlandske forleggere: kortere lunsj-seminar i samarbeid med den norske ambassaden i et aktuelt land.
Det startet i Haag i 2011, og har siden vært arrangert fire ganger der – og er nå en type arrangement vi gjør flere ganger årlig i ulike land (nå sist i København i februar).
Du har også bidratt til et tilsvarende seminar her i Norge, hvor nederlandsk litteratur ble presentert for norske forlag.

Ja, jeg skjønte at det blir kalt ‘Haagmodellen’ nå. Ja, jeg har stor tro på personlige kontakter når det gjelder litteraturformidling, særlig i denne epost-verden… Da jeg jobbet som forlagsredaktør la jeg merke til at mange kollegaer bare leste halvparten av alle eposter de fikk, og at det etter bokmessene nesten ikke husket hvem de hadde snakket med.
Ideen bak Haagmodellen er at noen få forleggere får anledning til å snakke på en avslappet måte med folk som formidler norsk litteratur, som NORLA, universitetsfolk og oversettere – det siste er også viktig, fordi forleggere har stort behov for folk som kan lese norsk, siden ingen nederlandsk forlegger kan det språket selv. Og så spises det lunsj, selvfølgelig, hjemme hos ambassadøren, som er stas.

Det viser seg i Nederland at disse kontaktene er veldig nyttige og at forleggerne som har vært med, oftere ber om leserapporter eller kjøper norske bøker: f. eks. at Lars Myttings Hel ved og Svøm med dem som drukner ble solgt til Nederland er et direkte resultat en av lunsjene, og en forlegger som aldri hadde gitt ut noe nordisk, fikk øyne opp for norske barnebøker og kommer nå til å gi ut flere av dem… Så det hjelper, tror jeg…
Vi har nå eksportert opplegget til Oslo, hvor den nederlandske ambassadøren, Bea ten Tusscher, som er en stor leser, har vært en inspirerende vert for norske forleggere.
Jeg synes også det er gøy å klekke ut slike prosjekter og det hender mye oftere enn du tror at hvis du kommer med en idé og du presenterer den for de rette menneskene, at stadig flere blir entusiastiske og ideen vokser til noe stort og håndgripelig – det er bare å prøve seg!

Finnes det et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på nederlandsk? Og et nederlandsk ord/uttrykk du lengter etter å få bruke når du oversetter fra norsk?

Jeg skulle ønske vi hadde flere ord på nederlandsk for fjell, knaus osv. Og så har jeg – som vel all som oversetter fra norsk – problemer med å oversette særnorske natur-og kulturfenomener som russ, 17 mai, dugnad, seterjente, raspeballer, kveldsmat eller, et ord jeg strevde med i går: tovede filttøfler….
Nordmenn slår også ofte ut med hendene i romaner – det gjør ikke vi – eller, vi gjør det nok i blant, men har ikke et ord eller uttrykk for det – så det er merkelig nok vanskelig å oversette. Da jeg oversatte Morten Strøksnes’ Havboka var det et problem at nordmenn tydeligvis har norske ord for alle fugl og fisk som finnes i verden, men det har ikke vi: for en del fisk og havplanter han snakker om har vi bare latinske navn, så det var en utfordring (en av de mange, vil jeg si).
Noen ganger synes jeg at norsk ord er så flotte at jeg bare oversetter dem bokstavelig og håper at forlaget godtar det: trøstespising (troosteten) er etterhvert blitt akseptert, neste prosjekt er stresskoffert!

Og omvendt: det skjer jo at man kommer over et nederlandsk ord eller uttrykk og tenker: dette er ordet jeg lette etter i den eller den oversettelsen, dette skulle skulle jeg ha brukt da. Jeg noterer alle slike ord – huset mitt og veskene mine er et kaos av små lapper med ord – som jeg samler i min vakre-ord-liste. Det er blitt en del ord i årenes løp! Jeg bruker listen når jeg sitter og oversetter, til inspirasjon…

For noen år siden ble det utgitt en imponerende bibliografi over norsk litteratur utgitt på nederlandsk i perioden 1741-2012. Det var Raf de Saeger som sto bak dette arbeidet, med redaktørene Petra Broomans og Janke Klok. Men vi vet at du også var sterkt involvert.
Hvorfor er denne type arbeid så viktig for deg?

Jeg synes som sagt at det er viktig at norsk litteratur ikke bare blir oversatt, men også blir synlig og ikke bare forsvinner i bokhandelens hyller. Dette er også et eksempel på en liten idé som ble stor: jeg hadde holdt et foredrag på den norske ambassaden i Haag om norsk oversatt litteratur, men jeg kunne ikke svare på spørsmålet eksakt hvor mange bøker som var blitt oversatt. Raf, som også var tilstede, tok utfordringen og begynte å samle titler, jeg sendte ham lister over de titlene jeg visste om, som var omtrent 200. To uker senere fikk jeg en liste tilbake med over 500 titler! Og Raf fortsatte å lete – med en enorm arbeidslyst og innsats – og kom til en svimlende 1250 oversatte norske titler! Det måtte vi gjøre noe med, så jeg formidlet kontakt med universitetet i Groningen, som var villig til å gi ut Rafs liste i bokform. Den skal bearbeides og det kommer et nytt opplag, det er bra!

Har du en spesiell norsk bok, som ligger ditt hjerte nær?

Nesten alle bøker som jeg har oversatt, ligger mitt hjerte nær – når man jobber såpass intensivt med en roman, blir det litt ‘ditt barn’ også. Og jeg har heldigvis aldri måttet oversette en bok jeg ikke likte.
Men for å velge noen titler: Huset med den blinde glassveranda, fordi det var en av de første bøkene jeg oversatte, fordi den gjorde stort inntrykk på meg og fordi den var begynnelsen på en langt vennskap med Herbjørg Wassmo; Halvbroren av Lars Saabye Christensen, fordi den riktignok var vanskelig å oversette, men det var en stor fornøyelse å jobbe med språket hans.

Og Forføreren av Jan Kjærstad, som gjorde at jeg ble et ettertraktet medlem i quiz-lag (jeg måtte sette meg inn i mange, mange forskjellige emner pga. boka) men som også endret mitt syn på verden i en lang periode… Men jeg kunne ha nevnt mange flere…
Og det er noen bøker som ligger hjerte mitt nær, men som – uforståelig nok – ikke er blitt oversatt til nederlandsk ennå: Kjærleikens ferjereiser av Edvard Hoem, nesten alt av Ragnar Hovland og Agnes Ravatns Fugletribunalet.
Jeg jobber med saken!

Se en oversikt over Paula Stevens imponerende mange oversettelser av norske bøker i Nasjonalbibliotekets database.

Les mer om Paula her.

Vi anbefaler til slutt tre lesverdige innlegg Paula har skrevet på Oversetterbloggen, om:
Påske og annet ubehag
Å flytte fjell til flatland
Deadline

Er du nysgjerrig på hvilke norske bøker som er oversatt til nederlandsk de siste tiårene?
Se oversikt her.

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Intervjuserien “Månedens oversetter” startet i 2015 og du finner alle intervjuene samlet her.

(Foto: Pepijn van den Broeke)