04.11.2021

Månedens klassiker: Tarjei Vesaas: Fuglane og Is-slottet

Tarjei Vesaas (1897-1970) er en av de største norske forfatterne i det 20. århundre, og mange mener at det var en stor forsømmelse at han ikke fikk Nobelprisen i litteratur. Romanene Fuglane (1957) og Is-slottet (1963) regnes blant hovedverkene hans. Femti år etter hans død er han aktuell og oversettes og leses mer enn noensinne.

Romanfiguren Mattis i Fuglane er kanskje den av Vesaas’ romanfigurer som omfattes av mest ømhet og omsorg av både forfatter og lesere. Mattis kan tolke fuglespråk, men er hjelpeløs i arbeidsliv og hverdagsliv. Likevel formulerer han dype livsspørsmål.

Is-slottet forteller om vennskapet mellom to jenter i tidlig pubertet, Siss og Unn. Unn forsvinner inn i den frosne fossen, og Siss står alene igjen. Det er en roman om våknende følelser, om drømmer og drifter, om tap og sorg.

I disse to romanene viser Vesaas sin dype innsikt i menneskesinnet, formidlet i et vart, poetisk og symbolfylt språk.

I slutten av august inviterte Vinjedagane til et seminar om å oversette Vesaas i anledning innvielsen av det nye Vinjesenteret i Telemark.

I den forbindelse tok NORLA en kikk på statistikken for å se hvor stor bevegelse det faktisk har vært på forfatterskapet de siste årene. Resultatet er overveldende: Siden 2004 har NORLA støttet 61 oversettelser av Vesaas-verker til 26 språk, de fleste de siste 10-12 årene. Vesaas er altså helt usedvanlig levende og blir oversatt, utgitt og lest over hele verden. Det er Fuglane og Is-slottet som oversettes mest, over halvparten av NORLAs tildelinger (34) er gitt til disse to titlene Og de har stor suksess. I Tyskland har de to titlene et opplag på over 10.000 eks. hver, et ikke ubetydelig antall for en oversatt klassiker. Kritikkene har vært strålende. Men mange andre titler oversettes også, som f. eks. Båten om kvelden, og selvfølgelig lyrikk og noveller. I Frankrike har det vært viktig at Jon Fosse har sagt at Vesaas har hatt en sentral betydning for hans forfatterskap.

Tarjei Vesaas' skrivemaskin (foto: Anne Lande Peters)

Å UTGI OG OVERSETTE VESAAS

NORLA sendte noen spørsmål til forleggere og oversettere som har utgitt ett eller begge av de to sentrale Vesaas (Fuglane og Is-slottet) de siste årene. Vi fikk inn tretten svar, fra Sverige til Kina og Japan, med svar på spørsmålene:

Tarjei Vesaas. Foto: Gyldendal Norsk Forlag
1. Hvorfor valgte du å utgi Tarjei Vesaas?
2. Hva har historiene hans fra landsbygda i Norge på 1950-60 tallet å si til et moderne publikum?
3. Hvordan har mottakelsen av bøkene vært?

Til oversetterne stilte vi et tilleggsspørsmål:
4. Hvilke spesielle utfordringer bød det på å oversette Vesaas til ditt språk?

Her kan svaret fra Sverige stå som symptomatisk: «Allt i romanen bjöd på svårigheter»!

Svarene som kom inn vitner om sterke leserinntrykk, om hvor universelt og tidløst Vesaas’ forfatterskap er.

Her er noen eksempler på svarene:

FRANSK:
“Vesaas’ books are about humanity in its most profound depths, and that’s something which is universal. His character, the questions the face, especially the younger characters, do speak to our current generations. Even if we have very different ways of communicating these days, the difficulties of understanding between people are the same, at the end. So yes, in Tarjei Vesaas books, reader can experiment a relation with the magnificent nature of Norway, which is very far from us but still something precious too. But the human, psychological dimension, is eternal.”

Frédéric Cambourakis, Éditions Cambourakis, Frankrike

HEBRAISK:
“The simple crystal writing of Vesaas does not get old and is easy to approach also in the hectic digital current times.
His deep understanding of human nature and his beautiful way of conveying the most intimate feelings and thoughts of a human being (in particualar a retarded person) are universal and always relevant. The feeling of “horror in the air” in both books is haunting. The Ice Palace is not yet published. The Birds was received enthusiastically by the readers and sold over 2000 copies, which is a nice figure in our market."

Michal Blum, Rights and Foreign Rights, Hakibbutz Hame’uchad-Sifriat Poalim Publishing House, Israel
(Fuglane og Is-slottet)

«Å oversette nynorsk til hebraisk fungerer veldig bra ettersom hebraisk har flere registre, noen av dem svært poetiske, men samtidig lett forståelige. Stemningen var altså ganske lett å overføre, men samtidig er det alltids ord og begreper som er forbundet med det norske landskapet og knapt finnes i mitt språk. Men med litt kreativitet går det an å finne rimelige løsninger.»
Dana Caspi, oversetter av Fuglane og Is-slottet

JAPANSK:
“A few years ago, I read the Takashi Fukuda’s old Japanese Translation of Is-slottet by chance.
I was immediately attracted by the mysterious and metaphorical story, concise and beautiful style, and the high purity of literary quality. (…)
I thought I would like to read, publish and spread more Vesaas’s works in Japanese. (…)
Vesaas’s works would give us many profound and shimmering insights for human existence through the beautiful and metaphorical stories.
Which are like human psychology, life and death, love and solitude, individual and community, humans and nature, and so on.
I think Vesaas’s works have universal and invariant values for all modern audiences of the world.”

Koudai Ito, Editor, Kokushokankokai Inc,Japan
(Is-slottet, skal også utgi Fuglane)

KINESISK:
“The story of The Ice Palace took place in the rural area of Norway in 1950’s, we appreciate the pure, innocent, and sincere quality of the local villagers, the infinite patience yet self-control of Siss’ parents, the considerate and selfless love performed by Unn’s old aunt, the empathy of Siss’ teenage friends …. Today, when PTSD is frequently mentioned around the world, we are very interested to notice that even in half a century ago, under the description of Vesaas, a group of people from a small town of Norway had already performed psychological rehabilitation to their loved ones when encountering PTSD involuntarily—-helping Siss to go out of the shadow—- physically and mentally. This is something we would like to share with our Chinese readers especially when living in a world with too much stress nowadays. We understand loyalty and faithfullness are highly valued in a friendship, however, when encountering unexpected disasters, while the burden is becoming unbearable as Siss experienced, we should learn to let go of the negative emotion, to set one free
(…) Vesaas’ language is beautifully simple yet poetic, full of metaphors. Forturnately, under the help of the rich chinese language culture, it allows me to translate Vesaas’ work in a more precisely way -- not only the likeness in form, but being able to touch his spiritual world as possible as I could .
I am grateful for having the opportunity to approach Tarjer Vesaas’ spiritual world through his work.”

Yingbing Zhang
Kinesisk oversetter av Is-slottet

TYSK:
«Historiene som hos Vesaas er lagt til Norge på 50-tallet, er universelle. Med enkelte variasjoner kunne de ha funnet sted nesten overalt. Derfor er de også så tidløse og er aktuelle overalt. Spørsmålene om vennskap, ensomhet, språkløshet, tilhørighet, kontrasten mellom den ytre og indre verden – er temaer som beveger og berører nesten alle over hele verden.
I Tyskland har mottakelsen vært fenomenal. Begge bøkene (…) har blitt forlagets bestselgere, og har begge solgt mer enn 10 000 eks, noe som er gigantiske tall for et lite forlag som mitt. Kritikkene har vært strålende tvers igjennom, Vesaas har funnet en helt egen leserskare. Til sammen er romanene hans et lykketreff for forlaget mitt.»

Sebastian Guggolz, Guggolz Verlag, Tyskland
(Fuglane og Is-slottet m.fl.)

Alle svarene kan du lese i dokumentet “Å utgi og oversette Vesaas” under “Last ned”.

Guri Vesaas viser frem notisboken der faren skrev opp ideer til fortellinger og la inn avisutklipp som inspirerte til diverse. Det var i denne notisboka han hadde et bilde av en jente som lå på isen og skygget for ansiktet med hendene og så ned. Det var det som senere inspirerte til “Is-slottet”. Det bildet tok han ofte frem, men det skulle gå flere tiår før han startet på romanen. Foto: Anne Lande Peters

OVERSETTERSAMTALEVINJEDAGANE

I forbindelse med Vinjedagene 26-28. august var Vesaas’ franske, spanske, tyske og japanske oversetter invitert for å snakke om å oversette dikterens verk. De inviterte oversetterne var Marina Heide (fransk – Fuglane), Kirsti Baggethun (spansk – Is-slottet), Hinrich Schmidt-Henkel (tysk – Fuglane, Is-slottet, Båten om kvelden, dikt og noveller) og Anne Lande Peters (japansk – Is-slottet). Samtalen ble ledet av Oliver Møystad fra NORLA.
Selv om samtalen fant sted klokken 11 om formiddagen en solfylt og varm lørdag, var det mørklagte samfunnshuset i Edland fylt av en stor og lydhør forsamling. Samtalen kunne gjerne ha vært dobbelt så lang som de tilmålte 45 minuttene – oversetterne hadde mye på hjertet!

Samtalen var innom mange temaer, men spesielt dreide den seg om utfordringene med å oversette Vesaas. Som Hinrich Schmidt-Henkel formulerte det (her hentet fra hans skriftlig svar): «Ordforrådet synes jeg er det vanskeligste å gjenskape. Ofte store vansker med å finne ut hva et begrep betyr (Nationalbibliotekets ordlister gir mange av disse ordene, oftest med en eneste henvisning til hvor de ble brukt: Nettopp den setningen du akkurat sitter og sliter med …).
Nynorsk (helt greit) – Telemarksregionalismer (mindre lett å forstå) – Vinjelokalismer (enda verre) – Tarjeiidiomatismer (no words) … Pluss vanskene med åfinne de passende uttrykkene for redskap, vekster, hverdagslige ting … Da forblir alltid angsten for å ha misforstått noe.
Men det mest krevende og til sist avgjörende er å få fram Vesaas-tonen, den rette ömheten, tilbakeholdenheten, det ut-av-respekt-ikke-altfor-klare, men krystallint presise. Alltid er det to feilveier som lurer: at det blir for komplisert, gammeldags (som i alle de eldre tyske Vesaas-oversettelsene som jeg har kikket i, hittil), eller at det blir for banalt, når oversetteren skrekker tilbake fra sterke, mystiske, surreale situasjoner og indre tilstander. Det gjelder å frembringe noe meget sterkt med lette ord og midler. ”Den rette tonen” krever stor beherskelse av oversetteren, gi slipp på pynt og finord, bli poetisk uten å benytte seg av poetiske virkemidler, la være alle finurlige inversjoner (triks med syntaks), men skrive setningene rett fram – og få fram en tryllekunst av intensitet.»

Anne Lande Peters fremhevet viktigheten av å finne uttrykk som ga de riktige assosiasjonene, fordi beskrivelser som er presise på norsk, ikke nødvendigvis har noe motsvar på japansk, som f. eks. setningen: “Sundagsmorgonen var skarp”. Norske lesarar skjønar dette intuitivt, men kva er det då eigentleg som er skarpt? Er det sola? Eller er det lufta? Eller er det meir ei total oppleving av vårmorgonen som skarp? (referert fra Annes skriftlige svar). Anne fortalte også at hun og medoversetteren, Chie Asada, hadde hatt stor moro med å finne rette onomatopoetikon på japansk – sier drønnet i isen «DOOON» eller «GOOON», for eksempel.

Alle oversetterne var enige om at å oversette Vesaas er noe av det vanskeligste og mest givende de har gjort – og de gleder seg alle til å fortsette.

Hovedbudskapet fra samtalen er at Vesaas i høy grad er levende ute i verden. Norske lesere må lære av sine utenlandske «kolleger» og gå hjem og ta fram Vesaas fra bokhylla. Det venter dem store opplevelser. Ikke minst er det på høy tid med norske nyutgivelser av Vesaas!

Guri Vesaas tar imot oversetterne på Midtbø (foto: Oliver Møystad)

Dagen etter samtalen fant det sted som kanskje var høydepunkt for oversetterne: Omvisning på Midtbø med Guri Vesaas. Utrettelig og engasjert fortalte Guri om foreldrenes liv og verk på Midtbø. Det var sterkt berørende å kjenne atmosfæren i stua, fylt med vakre, gamle møbler, malerier og minner; og ikke minst å føle dikternes ånd i arbeidsrommene til Tarjei og Halldis.
Det ble også fra alle hold understreket hvor sentral Guri Vesaas har vært i arbeidet med oversettelsene.

Representanter fra Vinjesenteret og Nynorsk kultursentrum var også til stede, og vil sammen med oversetterne ta initiativ å danne «Vesaas in translation» – en gruppe for Vesaas-oversettere. Dette vil nye og gamle Vesaas-oversettere snart få høre mer om!

STATISTIKK:
61 oversettelser av Vesaas-titler er støttet av NORLA i perioden 2004-2021
26 språk: Amharisk, arabisk, bulgarsk, dansk, engelsk, estisk, fransk, georgisk, hebraisk, hindi, islandsk, japansk, kinesisk, kroatisk, latvisk, litauisk, makedonsk, nederlandsk, portugisisk, rumensk, serbisk, spansk, svensk, tsjekkisk, tyrkisk og tysk

Topp tre:
Georgisk: 14 titler
Fransk: 9 titler
Tysk: 5 titler

Is-slottet: 18 oversettelser
Fuglane: 16 oversettelser

Se ytterligere statistikk i filen “Statistikk” under “Last ned”.

Les mer

Se omslag til Vesaas-oversettelser utgitt med tilskudd fra NORLA fom. 2011 på vår Flickr-profil

Mer om Tarjei Vesaas i Store norske leksikon

Tarjei Vesaas – Foreign rights

Mer om diktarheimen Midtbø