Sofie Maertens - Månedens oversetter
Sofie Maertens er en belgisk oversetter som i dag har oversatt cirka tretti norske bøker i forskjellige sjangre til sitt morsmål, nederlandsk. Hun bor i Ename, et tettsted i de flamske Ardenner. Etter at hun fullførte oversetterstudiet for tysk og spansk i Gent i 2003, flyttet hun med kjæresten og medstudenten Michiel Vanhee til Tyskland, hvor hun begynte på et annet studium ved det tyske universitetet Greifswald: norsk og polsk filologi.
En sommerjobb som flerspråklig guide i Geiranger gjorde at hun forelsket seg i Norge og det norske språket og kulturen. Noen år senere flyttet hun med kjæresten sin Michiel til Lofoten i nord-Norge, hvor de begge jobbet som guide. Etterpå flyttet de tilbake til Belgia, hvor de stiftet familie, men nostalgien de kjente for Norge gjorde at de ga barna sine norske navn (Sindre og Lasse) og begynte å oversette norske romaner til nederlandsk. Kjæresten Michiel ble mannen Michiel og til slutt også oversetterkollega Michiel, i løpet av alle disse årene…!
Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Etter å ha studert spansk og tysk i Gent, flyttet jeg og Michiel altså til Tyskland. Vi hadde lyst til å lære et slavisk og et skandinavisk språk til, slik at de fleste vest-europeiske språkfamiliene var dekket. Jeg valgte polsk og svensk, men den svenske klassen var helt full – vi var nokså sent ute med påmeldingen ved det tyske universitetet. Heldigvis var det to ledige plasser igjen i den norske klassen, én til meg og én til Michiel. Snakk om flaks, vil jeg si, for hvis den svenske klassen ikke hadde vært full, hadde vi aldri hatt en såpass fin jobb som nå: oversettelsesoppdrag med norske forfattere som Karl Ove Knausgård, Rune Christiansen, Matias Faldbakken, Knut Hamsun, Pedro Carmona-Alvarez og Merethe Lindstrøm!
Mitt første oversetteroppdrag fikk jeg i 2011, som er et av de tristeste årene i Norge, på grunn av terrorangrepene av A.B. Breivik. Jeg ble oppringt av et nederlandsk forlag, som ønsket å gi ut boka skrevet av Erika Fatland om dramaet på Utøya. Siden det skulle oversettes nokså raskt, ville forlaget sette sammen to oversettere. På denne måten ble jeg kjent med min første medoversetter, Maud Jenje fra Nederland. Det ble et veldig god samarbeid (selv om det ikke gikk særlig mye fortere) og begynnelsen på et flerårig samarbeid.
Din tsjekkiske kollega Jitka Jindřišková sendte stafettpinnen videre til deg sammen med disse spørsmålene:
- På oversettelseslista di finnes mange av mine favorittforfattere, som Pedro Carmona-Alvarez, Matias Faldbakken, Merethe Lindstrøm, Rune Christiansen, Bjørn Andreas Bull-Hansen og Bjørn Sortland.
Pleier du å tilby konkrete bøker til forlag, eller venter du på hva forlag tilbyr deg?
Hei Jitka,
Fint, da har vi mer eller mindre samme smak, og jeg ser på din oversettelsesliste at vi har oversatt noen av de samme forfatterne og bøkene, for eksempel av Pedro Carmona-Alvarez, Matias Faldbakken (Vi er fem!) og Bjørn Sortland!
De fleste oppdragene får jeg egentlig ‘ut av det blå’, og jeg er veldig heldig med det lille nederlandske forlaget Oevers, som sannsynligvis også har samme smak som meg og som vet hva slags bøker jeg liker best. Altså venter jeg på hva forlag tilbyr meg, og de fleste tilbud takker jeg ja til. Men jeg så nå nettopp at du har oversatt Og været skiftet og det ble sommer og så videre av Pedro Carmona-Alvarez, som ser veldig interessant ut. Kanskje jeg kan tilby den til et forlag!
- Ifølge profilen din på Books from Norway har du oversatt de fleste bøkene sammen med Michiel Vanhee. Hvordan ser samarbeidet deres ut (helt konkret)?
Før var det slik at vi delte boken i to og oversatte hver vår del. Så korrigerte vi hver vår del. Under andre gjennomgang var det den boken passet best til som leste hele oversettelsen fra begynnelse til slutt, og som fikk siste ord i diskusjonen om vanskeligheter og korrektur.
Nå bestemmer vi oss på forhånd hvem av oss boken passer best til og som så starter med den ‘første oversettelsen’. Så leser medoversetteren den første versjonen og korrigerer (nokså strengt!). Deretter går boka noen ganger frem og tilbake mellom oss, til vi synes oversettelsen ser bra ut. Det er også den som starter med å oversette som får siste ord om korreksjoner.
Å oversette sammen er et stort pluss fordi man da får en «ekstern tredjepart» som leser med. Man kan alltid be den andre om inspirasjon og hjelp. Og hver gang er jeg overbevist om at oversettelsen bare blir bedre på grunn av dette samarbeidet. På den annen side trenger du også elefanthud, som vi sier. Du bør ikke ta kritikk fra partneren din personlig, og i hvert fall ikke ta den med deg ut av kontoret og inn i privatlivet, som mann og kone…
- Hvordan er det med relasjonen mellom Nederland, Frankrike og Belgia angående norsk litteratur i oversettelse? Kan man kjøpe norske bøker som blir utgitt i Nederland på nederlandsk og i Frankrike på fransk også i Belgia og omvendt?
Og jobber du for belgiske eller nederlandske forlag, eller begge deler?
Ja visst. I Belgia leser vi bøker som er utgitt i Nederland på nederlandsk og bøker som er utgitt i Frankrike på fransk. Også omvendt: bøker som er utgitt i Belgia leses i Nederland og i Frankrike. Heldigvis, vil jeg si. Vi har jo samme morsmål i Flandern og Nederland (skriftspråket i hvert fall), og det samme med Vallonia og Frankrike. Men jeg jobber hovedsakelig for nederlandske forlag (siden Belgia er et lite land og det dessverre ikke finnes mange forlag her som oversetter norsk literatur), og det betyr vel at jeg må tilpasse meg litt, fordi de nederlandske forlagene dessverre ikke tåler bruk av typiske flamske ord eller uttrykk.
Hvilke av bøkene du/dere har oversatt har gitt deg mest glede?
Både de av Karl Ove Knausgård og av Merethe Lindstrøm. Jeg liker veldig godt måten Karl Ove Knausgård filosoferer om livet på, og med Merethe Lindstrøm føler jeg et slags fellesskap: hvis jeg ikke skulle vært oversetter, men forfatter, tror jeg at jeg ville har skrevet i samme stil som henne. Så det å oversette hennes bøker gjør jeg med stor tillit.
Hva ville du vært hvis du ikke var oversetter?
Jeg tror jeg ville ha vært pianist. Da jeg var 18 år forberedte jeg meg til opptaksprøven i piano, siden jeg hadde spilt piano siden jeg var liten og hadde deltatt i noen firhendige pianokonkurranser, sammen med min bestevenninne. Altså var jeg ikke så verst i å spille piano i par, men ikke så sikker i å spille piano alene. Da min bestevenninne ikke ville studere piano, trodde jeg at jeg ikke ville være god nok til å fortsette alene, så jeg ga opp den planen.
Men musikk og språk har mye til felles. Både musikk og språk krever innlevelse, følsomhet og en viss evne til å analysere.
Hører du på musikk når du oversetter?
Nei, det skal være musestille i rommet, mens hos mannen min, Michiel, er det alltid høy Leonard Cohen, Prince eller Queens of the Stone Age mens han oversetter… Heldigvis jobber vi på hvert vårt rom…
Har du en favorittsetning du har oversatt fra norsk?
Kan det også være et litt lengre sitat?
Jeg siterer fra Når vi synger (2023) av Merethe Lindstrøm. En jente omtaler sin far med disse ordene:
‘Når mor er ute, er det en av oss som lager te til far. Han lager kaffen sin selv, barn bør ikke nærme seg kaffe, sier far, men han roper på oss som om det ikke finnes noen viktigere jobb enn å lage den teen […]. Jeg lager fars te akkurat som den skal lages, nesten som mor gjør. Jeg fyller den lille kjelen mindre enn halvfull med vann, setter den på komfyren, skrur varmen opp, og når vannet bobler, flytter jeg det til side, finner et av fars krus, jeg henter en tepose fra boksen med lokk og dekorasjon som viser en hest, heller varmt vann over den lille posen i kruset. Jeg venter […] Når jeg fisker etter teposen, presser jeg den mot kanten med skjeen. Far vil ha sukker, jeg må røre ut de to teskjeene til sukkeret løses opp. Jeg samler en lang, strengete spyttklyse som får henge over koppen før jeg lar den falle i teen, og det gjør den alltid uten mye oppstyr. Til slutt tar jeg i en liten skvett med melk, han vil ikke alltid ha melk, men det hvite gjør at spyttet ikke blir like synlig. […] Vær så god, far. Ja, takk da, sier far. […] Far drikker teen sin, han sier at det kan du i hvert fall, Agnes, du lager god te.’
Vi håper du også vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk.
Jeg vil sende stafettpinnen videre til Irwan Syahrir, som oversetter fra norsk til indonesisk.
Hei Irwan, og takk for sist (vi traff hverandre på Norsk litteraturfestival i Lillehammer).
- Først og fremst lurer jeg på om det er vanskelig for deg å oversette fra norsk til indonesisk. Du bor jo i Norge, så du forstår vel det meste, men det å oversette er ikke det samme som bare å snakke litt norsk på gata. Indonesisk har sikkert en hel annen måte å si ting på enn norsk. Det har et helt annet språksystem, skulle jeg tro.
Gjør det deg vanskeligere eller lettere å oversette? Kanskje har indonesisk noen nederlandske låneord fra koloniseringstiden, som igjen er beslektet med norsk?
- Er det flere mennesker som oversetter bøker fra norsk til indonesisk? Det er sikkert ikke mange som gjør det.
Gjør dette det lettere for deg å få oversatt bøker som du liker selv, og å overbevise forlag om at de burde oversettes?
- Du har oversatt noen ‘store norske forfattere’ til nå. Sigrid Undset, som vant Nobelprisen, er en av dem.
Er det vanskelig å oversette slike klassikere som er mer enn hundre år gamle? Og er det vanskelig å gjengi en gammel historie på et moderne språk?
Les mer
Les mer om Sofie på Books from Norway
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her
