Månedens oversetter - Alex Fouillet
Månedens oversetter i juli er franske Alex Fouillet, som så langt har oversatt både skjønnlitteratur, bl.a. krimromaner, og sakprosa fra norsk til fransk. I løpet av studiene sine ved Sorbonne Universitet ble han kjent med norske tekster, og likte utdraga av Varg Veum-romanene så godt at han besluttet å oversette én av bøkene, først på egen hånd, snart hjulpet av sin nære venninne Elisabeth Tangen. Da begynte eventyret for alvor. Siden da har han oversatt over sytti bøker, hovedsakelig norsk krim, men også andre sjangre og noen få bøker fra dansk og svensk. For tida bor han i Caen, der han også underviser på Universitetet i Caen sin nordiske avdeling.
Alex overtar stafettpinnen fra sin katalanske kollega Carmen Freixanet, som stilte ham følgende to spørsmål:
«Hva er det beste med å være oversetter?»
Et fascinerende spørsmål som ville kreve et svar på mange sider, siden det finnes så mange gode (eller beste) grunner til å jobbe som oversetter. Den aller beste er kanskje friheten denne aktiviteten gir; det er jo fantastisk å kunne arbeide når, hvor og sammen med hvem man vil, men kanskje særlig hvordan man vil. Etter det jeg vet finnes det veldig få yrker som tillater sånt. Og selvsagt må det nevnes de utmerkede opplevelsene som følger med aktiviteten: reiser, møter, formidling og undervisning…
«Hvilke av bøkene du har oversatt har gitt deg mest glede?»
Definitivt Varg Veum-romanene. De er ytterst spennende, velskrevne, skikkelig morsomme og fulle av interessante elementer som tillater alle og enhver å få innsikt i det norske samfunnet over de siste tiåra. Gleden er faktisk dobbel; først når man oppdager en ny roman i serien, deretter når tida for å oversette den er inne. Måten leserne har mottatt oversettelsene av disse romanene på er selvsagt også en stor fornøyelse.
Hva ville du vært hvis du ikke var oversetter?
Bankansatt. Og det er ingen fleip. På 90-tallet begynte jeg å jobbe i bankbransjen, men hadde en hemmelig drøm om å flytte til Norge for å arbeide der. Derfor var det best å lære seg språket, og sånn begynte jeg på la Sorbonne. Helt fra begynnelsen av fikk vi litterære tekster som vi måtte oversette, og raskt støtte vi på tekster av Gunnar Staalesen. Jeg (og flere andre studenter) syntes det var synd at det på den tida bare forelå to oversettelser av denne forfatteren, og at bare et nokså begrenset antall lesere fikk lese hans bøker på fransk. Altså begynte jeg å oversette Begravde hunder biter ikke, som jeg hadde klart å få tak i gjennom en bitteliten nordisk bokhandel i bydelen le Marais i Paris. Jeg oversatte for meg selv, for familien, og for venner som kunne være interessert. Kort etterpå anbefalte min sønns mor meg å foreslå den ennå uferdige oversettelsen for et fransk forlag, og på nok påfallende vis takket Gaïa Éditions ja. Det ble så vanvittig kult å oversette bøker, sammen med Elisabeth Tangen i første omgang, at jeg aldri mer har jobbet i bankbransjen – og ikke en eneste dag har jeg angret på det, heller.
Er det en norsk bok som enda ikke er oversatt til fransk, som du lengter etter å få oversette?
Møte ved milepelen av Sigurd Hoel. Jeg har alltid elsket måten Sigurd Hoel skriver på; hans stil, som ved først øyekast kan virke tørr og kjedelig, er faktisk utrolig øm og poetisk. Likevel har han en sann evne til å fatte seg i korthet, noe som gir hans romaner, og enda mer hans noveller, en merkelig styrke.
Møte ved milepelen er etter min mening en hellig ku i skandinavisk litteratur, en vidunderlig fortelling om en periode vi har kjent maken til i Frankrike, som får leseren til å stille seg selv en rekke alvorlige spørsmål, men som de aller fleste franske forlaga stiller seg uendelig skeptiske til. Hovedårsaken her er nok at boka ble utgitt for syvogsytti år siden, flere istider siden sett fra mange forleggeres øyne. «Hvorfor er boka aldri oversatt, hvis den er så god?»
Finnes det noe finurlig svar på dette evinnelige og tåpelige spørsmålet, mon tro?
Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil meget gjerne sende stafettpinnen videre til Olga Drobot, med disse to spørsmåla:
«Hva ville du vært hvis du ikke var oversetter?»
«Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?»
Les mer
Les mer om Alex på Books from Norway
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her
