Månedens oversetter - Margherita Podestà Heir
Månedens oversetter i oktober er Margherita Podestà Heir. Hun har oversatt teaterstykker, filmer og foreløpig over 70 bøker, mest skjønnlitteratur, fra norsk til italiensk, men også fra svensk og dansk. Hun synes at det er veldig givende og inspirerende å formidle hva det betyr å oversette for et publikum som ikke består av fagfolk, og å utveksle erfaringer og ideer med kollegaer fra hele verden.
Margherita kom til Norge for første gang i 1981, som 16-åring utvekslingsstudent. Det ble et utfordrende, fantastisk år, hvor hun ganske fort lærte at gloser ikke er bare gloser, men ofte uttrykker en helt forskjellig betydning avhengig av hvilket land du kommer fra. For eksempel, det norske ordet «fest» var noe annerledes enn det tilsvarende italienske ordet «festa». Margherita gikk på folkehøgskole på Lyngseidet i Nord-Norge, og studerte norsk og skandinavisk litteratur først ved Universitet i Milano, og deretter på Blindern mens hun skrev sin hovedoppgave om Sigbjørn Hølmebakk.
Margherita har siden oversatt verk av en lang rekke norske forfattere; Jon Fosse, Karl Ove Knausgård, Vigdis Hjorth, Matias Faldbakken, Tore Renberg, Zeshan Shakar, Erik Fosnes Hansen, Carl Frode Tiller, Jostein Gaarder, Anne Holt, Jo Nesbø, Tom Egeland, Niels Fredrik Dahl, Linn Ullmann, Karin Fossum, Henrik Ibsen, Sigrid Undset, Åsne Seierstad, Geir Tangen og Klaus Hagerup.
Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Et lite italiensk forlag ønsket å utgi Jentespranget av Sigbjørn Hølmebakk. De så etter en oversetter, og jeg ble valgt blant andre etter en prøveoversettelse. Det begynte slik.
Jobber du med noe annet enn å oversette?
Ja. Jeg er så heldig at jeg underviser italiensk her i Norge, og jeg har gjort det i over 30 år. Jeg stiftet Språkskolen CiaO i 1994 etter ønske fra Italias ambassade i Oslo. Jeg elsker å formidle mitt språk og kultur. Å kunne forholde meg til så mange flotte mennesker med forskjellige bakgrunn, erfaringer og behov tillater meg å bli enda bedre kjent med de mange kulturelle og språklige utfordringene som kjennetegner både norsk og italiensk. Ekstremt nyttig når jeg oversetter.
Din kollega Astri Ghosh sendte stafettpinnen videre til deg, med dette spørsmålet:
«Hei Margherita,
Du underviser operasangere i italiensk. Jon Fosses litterære stil er veldig forskjellig fra de tekstene du jobber med til daglig. Minimalisme, lyrisk prosa og nesten ingen tegnsetting. Han bruker pauser ofte for å formidle dype følelser. Hvordan klarer du å formidle det usagte når du oversetter hans bøker til italiensk?»
Kjære Astri, jeg føler at musikk og lyrikk har mye til felles. Gjennom noter og ord skaper de stemning og rytme, gir uttrykk til vårt indre liv. En libretto består av få, utvalgte ord, som ofte skjuler flere betydninger. Når jeg oversetter Fosse, anstrenger jeg meg for å lytte til hans stemme og hans musikalitet, som etter min mening, formidler nettopp det usagte.
Hva er dine aller beste råd til dem som gjerne vil bli oversettere?
Les, les, les alt mulig for å hele tiden utvide ditt ordforråd både når det gjelder ditt morsmål og det språket du skal oversette fra. Samtidig, pass på å benytte deg av enhver anledning du får til å bli enda bedre kjent med den andre kulturen. Man slutter aldri å lære.
I 2026 er Norge gjesteland på barnebokmessen i Bologna og da blir det stort fokus på forfattere og illustratører fra Norge. Hva var din italienske favorittbok som barn, som du synes lesere i Norge og resten av verden burde oppdage?
Her må jeg dessverre melde pass, siden mine favorittbøker som barn var Pippi Calzelunghe (Pippi Langstrømpe) og Emil. Jeg vil uansett anbefale barnebøker skrevet av forfattere som Gianni Rodari, Pinin Carpi, Nicoletta Costa, Roberto Piumini. Noen av deres bøker ble oversatt til norsk for mange år siden, men det er dessverre nesten umulig å få tak i dem.
Hvilken bok oversetter du akkurat nå?
Nå oversetter jeg Mysteriet i trua – Jon Fosse i samtale med Eskil Skjeldal. Ingen skjønnlitteratur, nei. Veldig mye Heidegger, Wittgenstein og Meister Eckhart. Uhyre interessant, men av og til … vanskelig. Bra for de små grå cellene. Også neste bok, Lungeflyteprøven – forsvar for en ung kvinne som var mistenkt for spedbarnsdrap av Tore Renberg, kommer til å bli skikkelig hjerneføde.
Hvilke av bøkene du har oversatt har gitt deg mest glede?
Mange. Jeg må absolutt nevne Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shekar, Tollak til Ingeborg av Tore Renberg, Septologien av Jon Fosse, Innsirkling 1 av Carl Frode Tiller og alle Min kamp-bøkene av Karl Ove Knausgård. Så forskjellige fra hverandre, så lærerike.
Hvordan griper du an en oversettelse: går du rett på med å oversette for å holde på en spenning i forhold til teksten, eller leser du hele boka grundig før du går i gang?
Jeg har ingen fast strategi. Det kommer an på hvilken type tekst det dreier seg om. Er det en krim, foretrekker jeg å oversette boka uten å ha lest den på forhånd, som om jeg var leseren. I andre tilfeller er det dessverre ikke slik, fordi et forlag har bedt meg om å evaluere verket først. Generelt sett liker jeg å gå rett på.
Har du et norsk favorittord og/eller evt. «skrekkord»?
Jeg tenker at alle ordene kan bli skrekkord, avhengig av forfatteren og sammenhengen. For eksempel, ordene som lutefisk, odelsgutt, sjark kan være greie å oversette hvis man kan benytte seg av flere ord for å beskrive hva de er UTEN at det forstyrrer teksten. Se: Knausgård. De blir et skikkelig mareritt hvis de blir brukt i en tekst av Jon Fosse hvor alt er minimalistisk skrevet.
Hva er den største språklige misforståelsen du har oppdaget i siste liten, og som du rakk å rette opp?
«En fuktig kveld på byen»…. Ingenting med været å gjøre, ahahahahah.
Vi håper du også vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk.
Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil gjerne sende stafettpinnen til Outi Menna, som oversetter til finsk.
«Hei Outi,
Italienere ser på Finland som en del av Skandinavia, noe som ikke kan stemme helt, geografisk og språklig sett. Hva synes du om det? Hvilke er de største kulturelle og språklige utfordringer du finner når du oversetter fra norsk til finsk?»
Les mer
Les mer om Margherita på Books from Norway
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her
