Månedens oversetter - Riina Hanso
Månedens oversetter i desember er Riina Hanso, som oversetter til estisk. Hun har oversatt bøker i flere ulike sjangre: skjønnlitteratur, dramatikk, krim, sakprosa og barne- og ungdomsbøker, og har på den måten blitt «kjent» med forfattere som Henrik Ibsen, Roy Jacobsen, Merethe Lindstrøm, Jo Nesbø og Maria Parr. Hvis det er én sjanger hun ønsker å oversette mer av, så er det definitivt barnebøker. Og kanskje dikt, i samarbeid med noen.
Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Min tilknytning til Norge startet med litteraturen, og jeg tror det er ett spesifikt, men samtidig intuitivt øyeblikk. Jeg var omtrent 11-12 år, og i hjemmebiblioteket mitt fantes det også et mesterverk av norsk litteratur, Is-slottet av Tarjei Vesaas. Jeg visste ingenting om dette landet, men ble så fullstendig bergtatt av boka at en fjern klang av «Norge-Norge-Norge» satte seg fast i hjertet mitt. Da jeg dro til universitetet i Tartu for å studere engelsk, kollapset snart det sovjetiske regimet, og samme år fikk jeg sjansen til å tilbringe et år på folkehøgskole i Norge. Etter studiene jobbet jeg lenge med konsulære saker på Norges ambassade i Tallinn, noe som var ganske fjernt fra litteraturen. Men jeg jobbet stadig i det språklige miljøet. Etter at jeg fylte 40, bestemte jeg meg for å bli oversetter. Det hendte slik at den første boka jeg oversatte, Tonje Glimmerdal av Maria Parr, ble kåret til beste oversatte barnebok. Det gav meg en viss selvtillit og flere tilbud videre.
Hvilken bok oversetter du akkurat nå?
Jeg holder på med Vestersand av Ingeborg Arvola. Vestersand er oppfølgeren til den prisbelønte suksessromanen Kniven i ilden som skildrer så mesterlig kvenfolkets liv i 1800-tallets Nord-Norge og maler et bilde av en menneskeskjebne og den forbudte kjærligheten.
Din finske kollega Outi Menna sendte stafettpinnen videre til deg, med følgende spørsmål:
«Kjære Riina,
Jeg ser du har vært med på å oversette Henrik Ibsens Peer Gynt. Kan du fortelle litt om hvordan det var å oversette en stor klassiker, og hvordan det er å oversette et skuespill sammenliknet med romaner? Har du oversatt flere skuespill?»
Takk, kjære Outi! Kjekt å overta stafettpinnen nettopp fra deg, fordi vi er jo naboer, og de finsk-ugriske språkene våre er nært beslektet.
Ja, jeg har hatt den æren å være med på å oversette Ibsens Peer Gynt, i samarbeid med vår levende klassiker Paul-Eerik Rummo som er blitt omtalt som Estlands dikterkonge. Han er en mektig oversetter fra engelsk, men behersker ikke norsk. Jeg laget en prosaoversettelse og han satte den i versform. Og så diskuterte vi nyansene. På estisk finnes det jo en fin oversettelse av dikteren Marie Under som ble utgitt allerede for 100 år siden. Men ettersom den var basert på en tysk oversettelse, og språket eldes, bestilte Linnateater en helt ny oversettelse og utga den i 2017 som en nydelig bok. Samarbeidsprosessen var noe av det mest berikende jeg har opplevd. Jeg ble særlig fascinert av lekne ordvalg og subtile tvetydigheter som er så karakteristiske for Ibsen. For å navigere i dette minefeltet, forsøkte jeg å gi medoversetteren min alle mulige meningsvarianter. I tillegg til ordbøker, brukte jeg oversettelsene av Peer Gynt til andre språk (engelsk, tysk og russisk). Det var så spennende å sammenligne dem og oppdage de forskjellige måtene slike skjulte snublesteiner hadde blitt overvunnet på. Til dette brukte jeg UiOs virtuelle Ibsensenterets “verktøykasse» The Multilingual Ibsen, hvor man kan åpne oversettelsene av verkene hans parallelt på skjermen. Denne inspirerende tandem-jobben var en verdifull erfaring og man er svært fornøyd med resultatet.
Det er litt vanskelig å sammenligne denne spesielle oppgaven med mine «daglige» oversettelser av samtidslitteraturen. Jeg har ikke jobbet med noen flere skuespill, men vil så gjerne gjøre det. Hele Ibsen-kanonen har vi allerede, og det skjer vel ikke så ofte at et forlag vil utgi en ny oversettelse av en klassiker, men kanskje en moderne klassiker som for eksempel Arne Lygre kunne bli aktuelt.
Hvilke av bøkene du har oversatt har gitt deg mest glede?
Mest glede har jeg uten tvil hatt av å oversette for barn og unge. Da kan man bruke språket på mest kreative vis, og føle både åndelig og til tider nesten fysisk boblende glede ved å sette ord sammen. Jeg har blant annet oversatt alle de viktigste bøkene av Maria Parr, og de er høyt elsket i mitt hjemland, av både barn og voksne. Det gir vinger.
Har du en hemmelig «superpower», altså noe du kan som ikke så mange vet om?
Jeg vet litt om medisinplanter, kan lage helbredende tinkturer, kremer og salver, og gjøre bruk av aromastoffer fra planter. Min bestemor lærte meg noe da jeg var barn, og hennes far kunne hjelpe mennesker – omtrent som Okki fra boka Kniven i ilden. Nå fordyper jeg meg i aromaterapi, bevisst sakte. Hvem vet, kanskje kommer det noe mer ut av dette når/ hvis KI tar over språkvasker- og oversetterjobben min. Håper selvfølgelig at det sistnevnte ikke skjer.
Vi håper du også vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg vil sende stafettpinnen videre til Miroslav Zumrik som oversetter til slovakisk:
«Hei Miro! Takk for sist på Kløfta-konferansen.
Jeg lurer på hvilken bok synes du er din beste oversettelse hittil? Og om du har fått sjansen til å oversette noe av Merethe Lindstrøm som vi snakket om?»
Les mer
Les mer om Riina på Books from Norway
Se den estiske oversettelsen av Peer Gynt i Nasjonalbibliotekets Ibsenbibliografi
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her
