Marie-Pierre Fiquet - Månedens oversetter i januar

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?

Måten spørsmålet er stilt på avslører alt: man velger ikke, men ender opp som. Det stemmer delvis for meg også. Min far, som hadde opplevd andre verdenskrig som ung mann, sa alltid at den beste måten å unngå krig på er å bli kjent med «fienden». Til det trenger man å kommunisere, altså å beherske språket. Om denne enkle, klartenkte slutningen påvirket meg, vet jeg ikke, men jeg ble tidlig opptatt av det utenlandske, at det fantes steder hvor man snakket, tenkte, handlet annerledes enn det kjente. Det var utrolig spennende. Jeg studerte språk, allerede da med en forkjærlighet for oversettelse, og bodde i utlandet.
Gleden og nytten av å kunne språk førte til at jeg ble språklærer og senere oversetter.

Gjør du noe annet enn å oversette?

Jeg har i alle år vært tysklærer på den franske skolen i Oslo. Å arbeide i et fransk miljø, bruke og høre mitt morsmål har alltid vært grunnleggende for meg, min måte å opprettholde fransken min på, min måte å være hjemme på. I perioder har jeg også undervist i fransk, først og fremst i Utenriksdepartementet.

Din kollega Kirsti Baggethun sendte stafettpinnen videre til deg. Og hun skrev:

Jeg ønsker å sende stafettpinnen videre til kollega og oversetter til fransk Marie-Pierre Fiquet som jeg fikk så god kontakt med under møtet med fire Knausgård-oversettere på Litteraturhuset i høst. Vi har mye felles fordi hun også arbeider med et latinsk språk.

«Hei Marie-Pierre. Hva er for deg det mest kompliserte ved å oversette Knausgård til fransk?»

Tusen takk, Kirsti, for staffettpinnen!
Arbeidet med oversettelsen av Min kamp har først og fremst vært tidkrevende. På grunn av verkets omfang og at jeg har hatt en annen jobb ved siden av, har jeg brukt mange år på å oversette alle bindene. Det har vært en fryd å dykke inn i Knausgårds univers. Jeg kunne arbeide i timevis uten å merke det. Når jeg unnet meg en lengre pause etter endt oversettelse av et bind, tok det ikke lang tid før jeg begynte å glede meg til neste bok. Som å være hekta på en tv-serie.

Når man er «gift» med en forfatter i så lang tid blir man vant til stilen, språket hans, og arbeidet går fortere etter hvert. Jeg kjenner ham ut og inn, ikke bare på grunn av det selvbiografiske innholdet i bøkene men også fordi jeg har «levd» med ham så lenge, og samtidig vet han knapt hvem jeg er: det er for meg veldig rart.
Nylig ble vi, fire oversettere av Karl Ove Knausgård, intervjuet på Litteraturhuset for å diskutere utfordringene med å oversette ham til våre respektive språk. Hvordan oversette ord som beskriver et norsk landskap som ikke finnes i de respektive landene? Hva med de lange setningene, oppramsingene, produktnavnene? Vi hadde mye felles, mye å fortelle, og følte oss som en liten «oversetterfamilie».

Velger du selv bøkene du ønsker å arbeide med? Og i så fall: hvordan gjør du det?

Hittil har jeg fått forespørsel fra forlag og takket ja eller nei. Det har vært fordelen med å ha en annen jobb samtidig. På den måten velger jeg bøkene jeg ønsker å arbeide med. Jeg kan vanskelig tenke meg å oversette en bok jeg ikke liker.

Hvilken bok oversetter du akkurat nå?

Takket være NORLA har jeg nettopp prøveoversatt Mora mi (No Comprendo Press), en grafisk fortelling av Trond Bredesen, og håper at den blir utgitt i Frankrike. Ellers venter jeg på klarsignal fra et fransk forlag for å oversette Stakkar av Matias Faldbakken.

Hva er det beste med å være oversetter?

Jeg ble spurt en gang, før jeg ble oversetter, om hva jeg ville vært hvis jeg ikke var lærer, jeg svarte: forfatter. Det beste med å være oversetter er å skrive, leke med språket, finne en stil, uten å finne på en historie, plotet er ferdigskrevet og ligger der!
Det er også å nyte privilegiet [det er] å forstå et språk, og kjenne gleden av å dele det.
Det er å bidra til en bedre forståelse av verden.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nært, og hvorfor er den spesiell for deg?

Det er vanskelig å velge én, men jeg vil trekke fram Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede av Jan Wiese. Jeg leste den for 30 år siden og husker spesielt stemningen i boken, skapt av språket. Jeg likte å være i den.

Har du en hemmelig «superpower», altså noe du kan som ikke så mange vet om?

Det er strengt tatt ingen «superpower», men helt siden jeg var tenåring har jeg notert, med tittel, forfatter og dato, alle bøkene jeg har lest i mitt liv. Hittil er det 841.

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?

Jeg ønsker å sende stafettpinnen videre til min gode kollega og oversetter til engelsk Wendy H. Gabrielsen som nylig har hatt en prisvinnende oversettelse: Nada av Hanna Stoltenberg.

«Hello Wendy! Du oversetter både skjønnlitteratur og sakprosa. Er det ene vanskeligere enn det andre? Hva foretrekker du? Hvorfor?»

Les mer

Les mer om Marie-Pierre på Books from Norway

Les flere intervjuer i NORLAs serie

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her