Norsk-islandsk mestermøte. Fra eddadikt til moderne poesi
Islandsk og norsk litteratur har felles røtter som er mer enn tusen år gamle. Fremdeles henter islandske og norske forfattere stoff og inspirasjon i vår felles litterære arv. I anledning av besøket av Islands president Halla Tómasdottir, deltok poetene Gerður Kristný, Knut Ødegård og Mette Karlsvik under et arrangement på Universitetsbiblioteket i Oslo, onsdag 9. april. Samtalen var ledet av NORLAs gode venn Halldór Guðmundsson. Deres Kongelige Høyheter Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit var tilstede, sammen med den islandske presidenten og hennes ektemann Björn Skúlason.
Sammen med et lydhørt publikum fikk de innblikk i de tusenårige sammenhengene mellom eddadiktning og moderne poesi. Det ble en fin og innsiktsfull samtale mellom sterke poeter, ispedd opplesninger på islandsk og norsk. Universitetet i Oslo, NORLA, Islands ambassade og Utenriksdepartementet sto bak arrangementet.
Gerður Kristný, Knut Ødegård og Mette Karlsvik er tre forfattere og poeter som alle har tatt utgangspunkt i motiver fra eddadiktningen i sine verk. De snakket om hvilken betydning norrøn poesi har for moderne islandsk og norsk litteratur og poesi generelt, og hvordan den har påvirket dem i deres arbeider spesielt. Forfatterne kjenner hverandre og hverandres verk godt, så tilhørerne fikk oppleve en personlig og innsiktsfull samtale. De lange forbindelseslinjene mellom islandsk og norsk litteratur ble også fremhevet, og utfordringene i å gjendikte mellom hverandres språk. Gerður Kristný og Knut Ødegård har gjendiktet hverandres arbeider.
Moderator var Halldór Guðmundsson, forfatter og tidligere forlegger.
Om forfatterne:
Gerður Kristný (f.1970) markerte seg allerede fra debuten som en av Islands mest interessante poeter. Siden har hun utgitt flere diktsamlinger, i tillegg til romaner, noveller og barnebøker. Hun har skrevet over 30 bøker og har vunnet en rekke islandske priser og utmerkelser. I 2010 utga hun langdiktet Blóðhófnir basert på en myte fortalt i eddadiktet Skírnismál, oversatt til norsk av Knut Ødegård. Bøkene hennes er oversatt til engelsk, esperanto, finsk, fransk, nederlandsk, norsk, svensk og tysk.
Knut Ødegård (f. 1945) har gitt ut et femtitalls bøker: kritikerroste diktsamlinger, prosa– og fagbøker, gjendiktninger m.m. Han er Norges mest oversatte lyriker, gjendiktet til 43 språk. Han har mottatt en rekke høythengende priser og utmerkelser fra inn– og utland. I 2017 ble han av Islands president tildelt storridderkorset med stjerne av Den islandske Falkeorden for sine mange oversettelser av islandsk litteratur til norsk, med gjendiktningen av samtlige eddadikt i fire bind på Cappelen Damm som et høydepunkt. Han har vært bosatt på Island i førti år og har et nært forhold til islandsk kultur og folkeliv. I hans lyrikk finnes mange allusjoner til islandsk og norrøn diktning. Ødegårds diktsamling Før ravnene tar oss kommer ut på islandsk i april 2025 i Gerður Kristnýs gjendiktning.
Mette Karlsvik (f. 1978) fikk Tarjei Vesaas debutantpris da hun i 2005 utkom med romanen Vindauga i matsalen vender mot fjorden. Romanen Bli Björk, 2011, fikk priser som Stig Sæterbakkens Minnepris og nominasjon til Brageprisen. Flere av bøkene hennes er lagt til Island, som romanen, Surtsey, en historie om en midtsommernatt, hvor alt er mulig. Her finner handlingen sted på islandske Heimaey.
Halldór Guðmundsson er forfatter og tidligere forlegger. Han har mottatt den islandske litteraturprisen for sin biografi om Halldór Laxness. Han har to ganger vært prosjektleder for Guest of Honour-programmet på bokmessen i Frankfurt, i 2011 (Island) og 2019 (Norge).
