Sju taxiturer i St. Petersburg

Taxitur 1 – fra Pulkovo-flyplassen til Moskovskij prospekt

Landskapet som har glidd forbi utenfor bilruta har vært pannekakeflatt. Himmelen har tatt mesteparten av synsfeltet. Nå har vi nådd byen. Det er støv, biler og folk overalt. Det er sol, en av årets aller første, ordentlig sommerdager. Lettkledde jenter venter på rødt lys. Taxisjåføren ruller ned bilvinduet. Behagelig sval luft strømmer inn i kupeen.

Flapp, flapp, flapp.

I bilen sitter en norsk forfatter, en kultursemiotiker og to NORLA-representanter. NORLA skal arrangere oversetterseminar i Peter den stores staselige by.

Flapp, flapp, flapp.

Den rare lyden kommer fra venstre forhjul. Dekket er like flatt som landskapet vi akkurat har kjørt gjennom. Alle ut av bilen. Ut med bagasjen og frem med reservehjul som ligger under bagasjerommet. Sjåføren triller reservehjulet fram for hjulskift. Leter etter noe i hanskerommet, i bagasjerommet, i hanskerommet igjen. Så gir han opp og finner frem en mynt fra lommen. Med den begynner han å skru opp jekken.

Vi venter tålmodig på fortauet av Moskovskij prospekt.

-Russland innfrir forventningen så langt, sier den medbrakte forfatteren og tenner seg en røyk. Kultursemiotikeren har bodd åtte år i Moskva og er vant til dette.

Vi venter. Og venter. Så innser omsider sjåføren at han trenger mer avansert verktøy. Han praier en annen bil til oss, dytter oss inn og vinker oss av sted.

Taxitur 2 – fra Moskvovskij prospekt til Den tauriske park

Det norske universitetssenteret ligger et lite stykke fra Den tauriske park, i en sidegate. Tre norske universiteter, Tromsø, Oslo og Bergen, driver senteret sammen. Direktøren ved senteret er russisk, men viser oss rundt på klingende svensk. Lokalene er lyse, moderne og praktiske. Her er lesesal, tekjøkken, auditorier og oppholdsrom med nordisk innredning og bilde av kong Harald på veggen. Et lite stykke Norge. Her kan forskere komme på opphold, og her får norske studenter kortere undervisningsopphold, hovedsakelig studenter i russisk og statsvitenskap. Tre av de norske russiskstudentene, kultursemiotikerens, møtte vi på flyplassen.

Men i dag er senteret fylt med russiske norskstudenter. NORLA arrangerer seminar for studenter og oversettere i samarbeid med universitetet i St. Petersburg. Det er rundt 40 påmeldte deltakere, de fleste fra St. Petersburg, og en del fra Moskva. Men også mer perifere byer er representert. De to deltakerne fra Arkhangelsk skal ta toget hjem igjen i morgen. Turen rett nordover til bredden av Kvitsjøen tar halvannet døgn. Også norsklektoren fra Brjansk på grensen mot Hviterussland er kommet selv om norskundervisningen der er lagt på is inntil videre. Det ble for vanskelig for studentene der å finne seg jobb hvor de fikk bruk for norsken sin.

Generalkonsulen åpner seminaret. Oversettere er en helt sentral del av norsk utenrikskulturpolitikk. Oversetterne er viktige ambassadører for norsk kultur, kjennskap til Norge og norsk språk er en grunnstein for kulturutveksling. Derfor har generalkonsulatet bidratt rundhåndet for å få dette seminaret til.

Men storpolitikken kan ikke utelates i noen sammenhenger. I åpningstalen understreker generalkonsulen at forholdet mellom Norge og Russland er på et lavmål, hvilket skyldes Russlands folkerettsbrudd på Krim. Det låter kanskje litt unødvendig strengt foran dette auditoriet, men Norge er fast i sin holdning, og budskapet må med. De tilstedeværende 19-årige språkstudentene noterer lydig.

Utenfor vinduet av universitetssenteret kan man høre vinden suse over trærne i Den tauriske park. Tauria var romernes navn på Krim, og parken med slottet var en gave fra Katerina den store til hennes elsker Potemkin som takk for at han hadde erobret Krim til henne i 1783. Palasset sto ferdig i 1789.

Taxitur 3 – Georgsløyfer og barnevernet

Utenfor taxiruta glir det forbi gigantiske reklameboards som minner oss om krigen. Feiringen av 70-årsjubileet for seieren over tyskerne i 1945 preger ennå bybildet, nesten en måned etter selve jubileet. Krigen har forresten alltid vært svært til stede i den russiske hverdagen, men nå mer enn noen gang. Bilen foran oss har et klistermerke over bakruta med ”Takk til bestefar for seieren”. Taxisjåføren vår har hengt en svart og oransje St. Georgsløyfe på kupéspeilet. Slike sløyfer var brukt på militære ordener både under både Tsaren og Stalin. Nå er sløyfen blitt gjeninnført som nasjonalt symbol, og den har vært et omstridt, for av mange ansees St. Georgssløyfen som et symbol på russisk imperialisme og opptreden i Ukraina.

Jeg peker på sløyfen og spør taxisjåføren. Jeg prøver å spørre nøytralt og liketil, for jeg er oppriktig nysgjerrig på hva han vil si. Men sjåføren aner en kritisk undertone. Det er tydelig mer skepsis til utlendinger enn for et par år siden, stemningen er mer anspent nå. Han får piggene ut, og svarer kort og avvisende. Så skyter han tilbake:
- Er dere tyske?
- Nei, norske, svarer jeg
- Norge, det er der man tar ungene til folk, det?

Og jeg må forklare og diskutere og forsvare barnevernet. Han tyner meg nå, tar hevn. Så er han fornøyd, lukker saken, og snakker om fisket i Finskebukta resten av turen. Der lever bare ferskvannsfisk.

Og dette er langt fra den eneste taxisjåføren som bringer barnevernet på bane denne uka.

Taxitur 4 – Tryllekunstneren

Det sitter en tryllekunstner i baksetet av taxien og varmer opp. Hendene blir ekstra tynne, lange og hvite i kontrast mot det svarte skinnsetet og den mørke jakka. Han ruller håndvristene rundt i åttetallsbevegelser, knyter hendene hardt sammen, spriker med fingrene så det knaker i leddene.

Den medbrakte forfatteren til oversetterseminaret, Jon Øystein Flink, kan mer enn å skrive. Han er også tryllekunstner og medlem av Den magiske cirkel. Nå skal han opptre på mottakelse hos generalkonsulen i anledning oversetterseminaret.

Taxien stopper. Lille, idylliske Moika ligger blank og sort i kveldssolen. Blodskirkens konditoraktige løkkupler skimtes over hustakene. Noen hus bortenfor ligger huset der Pusjkin døde på sin divan etter å ha blitt skutt i en duell en februarmorgen i 1837. Generalkonsulen bor i hjertet av St. Petersburg.

Taxitur 5 – Mottakelsen

Leiligheten har vakker utsikt og er fylt med hypermoderne designmøbler. To gigantiske, overdimensjonerte skrivebordslamper av arkitekt-typen står på gulvet og lyser over sofaen. De får en til å føle seg som Gulliver i kjempenes land.

Generalkonsulens tre døtre på fra 3 år til 12 år har fått lov til komme og se trylleshowet, deretter er det marsj i seng. Jon Øystein Flink håndterer snedig ringer, vifter, mynter og tau og lurer oss alle trill rundt.

Leiligheten har takterrasse med kunstgress der det ligger hoppetau og står trehjulsykler. Syklene har meldt sin ankomst i russiske gater, syklister var aldri å se for få år siden, nå ser jeg syklister hver dag. I Russland er man villig til å ta risiko. Til og med bysykkelstativer har de fått, en fjern tanke for få år siden. Generalkonsulen er pioner på området. Tre barn skal leveres på skole og i barnehage hver dag ved hjelp av én sykkel. Logistikk på norsk i St. Petersburg.

Til mottakelsen har generalkonsulen sjenerøst invitert samtlige av seminarets 40 deltakere i tillegg til journalister, forleggere, bibliotekarer, byråkrater og andre kulturkontakter.

Gjestene surrer rundt buffeten. Grillede grønnsaker, laks, roastbiff og rødbeter. Her er det norske expat-miljøet samlet. Praten går livlig om dette og hint. For Geir Pollen resulterte sendelektoroppholdet i St. Petersburg i leilighet og kone, og nå forteller han med innlevelse om hvordan Gogol brente sin debutroman i den samme leiligheten som han bor i nå. Fra kjøkkenvinduet ser han både Dostojevskijs og Raskolnikovs hus. Dagbladetkorrespondent Morten Strand har skrevet bok om Ukraina som etter planen skal komme ut til høsten. Katja, generalkonsulatet eminente tolk gjennom 20 år forteller at Knausgård nå er havnet på en liste liste over de mest spennende utenlandske forfattere for øyeblikket. Hvorfor er han ikke oversatt til russisk? Si det. En bibliotekar kommer bort og vil invitere Rune Belsvik til virtuelt nettmøte om tre uker og til en festival til høsten. Den russiske oversettelsen av ”Dustefjerten” er nylig kommet ut og gjør det nå meget godt i Russland. Vi lover å bistå.

Så er mottakelsen over. Vi bestiller taxi hjem med spesialnedlastet app. Det er kamp mellom drosjeselskapene i byen og vi får kampanjepris: 30 rubler. Ca fem kroner. For samme strekning tidligere på dagen betalte vi 1200 rubler. Det er mye som flyter i Russland, også priser.

Taxitur 6 – Broer

Jon Øystein Flink har tegnet og fortalt om sitt forfatterskap. Den røde tråden gjennom alle hans bøker er frihet, og til å være så anarkistisk av legning er foredraget imponerende velstrukturert og engasjerende. Kultursemiotiker Brita Lotsberg Bryn har holdt er nydelig foredrag om Jurij Lotman og anvendt hans teorier i praksis på egne oversettelser. Geir Pollen har lært oss om Den store nordiske krig og katastrofen da Armfelds armé gikk under. Og vi har hørt mange andre innlegg og har hatt gruppearbeid og særlig slitt med å oversette begrepet ”allmannaretten” til russisk.

Vi avrunder på georgisk restaurant. Vi blir sittende lenge og det er mørkt ute da vi blir bedt om å gå. Vi passerer Vinterpalasset. Det er flombelyst og turkis. En iskald, herlig farge. NORLAs direktør har sans for palasser og pomp og prakt, og blir meget imponert. Vi går til elven. Neva er mørk og vill. På andre siden ligger Vassilievskij-øya. Hver natt heises alle broene over Neva opp så øya blir fullstendig isolert i noen timer. Vi har det hyggelig, og sendelektor Ellen Solstad, som bor på øya glemmer tiden. Hvordan skal dette gå? Vil hun nå hjem i kveld? Vi må beinfly over brosteinen og Ellen blir sistemann som slipper over før brua går opp.

En stund betrakter vi de abnormt lange og smale lekterne som glir gjennom nattemørket og under de åpne bruene før vi fordeler oss på to taxier og kappkjører hjem.

Taxitur 7 – Gjennom byen til flyplassen

Det er en vakker morgen og det er lenge til flyet går. Taxisjåføren tilbyr seg å kjøre ”den fine veien” ut til flyplassen. Turen går gjennom sentrum, forbi Vinterpalasset. Det ligger der badet i morgensolen, like irrgrønt og vakkert som i nattemørket. En imponerende bygning med ufattelig mange piper. Tenk å varme oppe en slik bygning!
- Lurer på hvor mange piper det er på Vinterpalasset, sier jeg.
- Mellom 1200 og 1500.

For taxisjåføren har jobbet som feier, viser det seg, og vet slikt. Han kjenner alle byens historiske bygninger ut og inn. Han er av den pratsomme typen, og yndlingstemaet er korrupsjonen i byggebransjen. Hen legger ut detaljert og informativt. Han drev eget firma i flere år, men kompanjongen var korrupt, og han ble selv trukket inn i litt av hvert og det var nære på.
- Jeg skulle egentlig vært …
Han klikker med tunga og illuderer en pistol med to fingre mot tinningen. Jeg får hele livshistorien i løpet av taxituren. Om ekskoner og barndomsminner. Han ble foreldreløs som 15-åring, jobbet på byggeplass og forsørget og oppdro sin fire år yngre søster.
- Men var det ingen som hjalp dere?
- Barnevernet var etter oss, hele tiden, ville ha oss på barnehjem. Men vi overga oss aldri!
Han gliser mot meg med dårlig tenner.

Nå leter han etter gull. Bokstavelig talt. En gammel slektning har etterlatt seg et testamente med kart. Under revolusjonen gravde hun ned familiens gull og edelstener i en kiste. Taxisjåføren har lokalisert skatten med metalldetektor. Det finnes visst mange slike sjørøverskatter i Russland. Så snart trenger han ikke kjøre taxi mer.

Interessert i å lese flere reisebrev fra NORLA?
Nå har vi samlet alle sakene her.