Yu-jin Lee - Månedens oversetter

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?

De nordiske eventyrene jeg leste som barn, og den nordiske musikken jeg lyttet til som tenåring, formet min fremtid. Jeg ble født under et militærregime og tilbrakte grunnskoleårene i et diktatur der ikke engang barna var frie, og der lesing av bøker var den eneste friheten og gleden i en ubeskrivelig grusom hverdag. Kort sagt, jeg gikk i mentalt eksil med Teskjekjerringas lille hus, Mummidalen og Junibacken. Som barn var Norden kanskje mitt åndelige ankerfeste.
Som tenåring lyttet jeg til folke- og rockemusikk fra 60- og 70-tallet fra de nordiske landene, og etter hvert utviklet jeg en drøm om Norden. Jeg bestemte meg for å studere nordiske språk ved et universitet i Seoul på begynnelsen av 90-tallet, da disse språkene var helt ukjente for sørkoreanere. Jeg syntes også det var fascinerende at det bare var få mennesker som studerte dem.
Da jeg studerte norsk, dansk og svensk på universitetet, prøvde jeg ofte å oversette korte nordiske litterære tekster på egen hånd, og det var da jeg for første gang fikk oppleve gleden ved å oversette. Da jeg leste mesterverk fra norsk litteratur, blant annet Et dukkehjem, på koreansk, bestemte jeg meg for å oversette norske litterære tekster, som ikke var introdusert i Sør-Korea, der det var liten interesse for dem. Min første oversettelse av norsk litteratur var Garmanns sommer av Stian Hole, en av mine norske favorittforfattere. Det var i 2007.

Din rumenske kollega Carmen Vioreanu sendte stafettpinnen videre til deg, med følgende spørsmål:

«Hei Yu-jin,
Du oversetter fra skandinaviske språk til koreansk, noe jeg synes er fantastisk!
Hvordan blir norsk litteratur mottatt i Sør-Korea? Hvilke norske forfattere er mest populære der? Hva synes du er viktigst i en god oversettelse – nøyaktighet eller flyt? Takk skal du ha.»

Hei Carmen,
Takk for komplimenten og de viktige spørsmålene! Jeg tror sørkoreanske lesere tenker på norsk litteratur som litteratur av mestere som Ibsen, Hamsun og Fosse, men det finnes utallige norske litterære tekster som venter på å bli oversatt til koreansk. Forfattere som Sigrid Unset har ennå ikke blitt introdusert. Den mest populære norske forfatteren i Sør-Korea er fortsatt Henrik Ibsen. I Seoul har Hedda Gabler nylig blitt spilt, og flere sørkoreanske lesere har nylig lest Jon Fosses Melankoli på koreansk. Kanskje er ikke nøyaktighet og flyt egentlig binære begreper likevel. Jeg tror at hvis originalteksten blir forstått presist, vil oversetteren kunne uttrykke denne presise forståelsen på sitt eget estetiske språk. Og i den prosessen vil «noe nytt» bli skapt. Og dette minner meg om den tyske litteraturkritikeren Walter Benjamins tanker om oversettelse, som bryter med det tradisjonelle hierarkiet mellom originalspråk og oversatt språk, originaltekst og oversatt tekst, mening og form.
Jeg håper svaret mitt er dekkende.

Har du et norsk favorittord og/eller evt. «skrekkord»?

Mitt norske favorittord er solidaritet. For å sitere John Donnes dikt: “Intet menneske er en øy, hel og ubeskåren i seg selv.” Vi er innesluttet i menneskeheten. I en tid der diskriminering og hat truer verden, ønsker jeg å reflektere over betydningen og viktigheten av solidaritet.

Hvilke av bøkene du har oversatt har gitt deg mest glede?

Det er Tunnelen av Hege Siri og Mari Kanstad Johnsen. Jeg leste tilfeldigvis denne boken i en spesiell bokhandel i Seoul, og historien om to kaniner som modig graver en tunnel i møte med trusselen om at mennesker ødelegger naturen, var så gripende at jeg oversatte den med begeistring, i håp om at den også ville bli lest av mange voksne sørkoreanere. Jeg ble veldig glad da en dyrerettighetsorganisasjon i Sør-Korea omtalte boken på sine sosiale medier.

Hvordan griper du an en oversettelse: går du rett på med å oversette for å holde på en spenning i forhold til teksten, eller leser du hele stykket grundig før du går i gang?

Det er en blanding: Jeg prøver å finne så mye informasjon som mulig om teksten (særlig bokanmeldelser) før jeg begynner å oversette, og så begynner jeg å oversette ut fra det. På den måten beholder jeg interessen for teksten. Jeg er også en leser.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?

Jeg er en arbeidsnarkoman. Jeg jobber mange timer hver dag, noen ganger hele natten. Jeg har ikke noe særlig privatliv bortsett fra å ta meg av katten min, så oversettelse betyr alt i livet mitt.
En vanlig arbeidsdag starter med at jeg brygger kaffe og slutter med at jeg slår av den bærbare datamaskinen. Jeg lar blikket vandre mellom teksten, Ordnett, Norsk Ordbok og en koreansk ordbok, mens jeg oversetter teksten, drikker kaffe og hører på Bach eller jazzmusikk.

Du hører altså på musikk når du oversetter. Hva slags musikk foretrekker du?

Ja, jeg elsker Bach, og jeg liker Goldbergvariasjonene og Das Wohltemperierte Klavier, Franske suiter og Partitaer, og jeg elsker også jazzmusikk, for eksempel Jan Garbarek og Tord Gustavsen Trio.

Hva er ditt beste oversetterminne?

Jeg har selv oversatt Hofmos poesi til koreansk, og jeg er fascinert av hvor sensitivt og vanskelig det er å oversette poesi, og jeg håper at sørkoreanske lesere en dag vil kunne lese hennes vakre, moderne poesi på koreansk.

Du har oversatt bøker for barn og en sakprosabok for voksne. Kunne du også tenke deg å oversette andre sjangre (og i så fall hvilke)?

Jeg vil gjerne oversette moderne norske litterære tekster, og jeg tenker på å oversette Undsets mesterverk, Gunvor Hofmos poesi, Ruth Maiers dagbok, men også 80- og 90-tallsromaner som Pakkis av Khalid Hussain og Siamesisk av Stig Sæterbakken. Litteraturen er min begynnelse og min slutt.

Har du noe mer du vil dele – så som gode råd, ønsker, oppmuntrende ord, hilsener, advarsler, grublerier, lesetips, drømmer, oppfordringer eller noe helt annet?

Vi oversettere er homo viator (det vandrende mennesket), som alltid krysser grensene mellom nasjonalspråkene. Og vi er sannsynligvis intellektuelle i humanismens frontlinje, i kampen mot den umenneskelige anti-intellektualismen. Nå ser det ut til at verdens kjærlighet til bøker er på vikende front, men la oss holde håpet i live og oversette så godt vi kan!

Vi håper du også vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?

Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til min tyske kollega Sabine Richter, med følgende spørsmål:

«Hei Sabine, takk for sist på Kløfta-konferansen!
Jeg har stor respekt for at du oversetter ulike sjangre.
Og så undrer jeg på om det er en særlig trend å gi ut norske samtidsbøker i dagens tyskspråklige bokmarked? Og: hvilken norsk bok vil du helst oversette i fremtiden?»

Les mer

Les mer om Yu-jin på Books from Norway

Les flere intervjuer i NORLAs serie

Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her