Johanna Domokos - Månedens oversetter i februar

Hvor lærte du samisk? Og hvordan ble du samisk oversetter?
Fra 1992 til 1993 studerte jeg ved CIMO Fellowship finsk og finsk-ugriske studier ved Universitet i Helsinki.

Rett etter ankomst, dro jeg til den akademiske bokhandelen i Helsinki, der en bok på disken straks fanget min oppmerksomhet. Det var Beaivi Áhčážan (Solen, min far), en dikt- og fotobok av Nils-Aslak Valkeapää, som ble tildelt Nordisk Råds litteratur pris i 1991.
Siden jeg var nysgjerrig og selv hadde publisert dikt, bestemte jeg meg for å melde meg opp til nordsamiskkurset til Irja Seurajärvi-Kari og oversette denne boken. Det tok fire år, så var verket ferdig oversatt til mitt morsmål, ungarsk.

Antologiene oppstår i samarbeid med studentene på ditt fakultet. Fortell litt mer om hvor mange som studerer samisk og om oversettelsesprosessen.
Tidlig i 2013 begynte jeg arbeidet med fire forskjellige bokprosjekter med studenter på ulike studieemner ved Universitetet i Bielefeld. Alle bøkene handlet om samisk litteratur og kultur og ble planlagt utgitt i forbindelse med Finlands gjestelandsopptreden ved bokmessen i Frankfurt i 2014.

Prosjektene blir til i en slags pyramidestruktur. Etter en intensiv diskusjon om bokens kontekst, innhold og stil, blir teksten delt opp i mindre enheter. Enkeltstudenter tar over oversettelsen, før de oversatte tekstene korrigeres av stipendiatene. Erfarne, dyktige studenter korrekturleser deretter omfattende tekstenheter og den endelige tekstredigeringen ligger i hendene på en person, enten en erfaren litterær oversetter eller en student som har relevante kvalifikasjoner. I de første årene ble vi støttet av oversetteren Christine Schlosser, som også oversetter fra nordsamisk. Noen tekster er oversatt fra engelsk (for eksempel boken om samisk kultur av Veli-Pekka Lehtola), andre fra samisk (de litterære verkene).

For publisering av samiske bøker har jeg tilbudt spesialkurs med 15 deltakere. Her har det vært studentens oppgave å skape interlineære oversettelser av samiske dikt. I dette konkrete tilfellet lærte de å påpeke betydninger i teksten ved hjelp av samiske-tyske grammatikker og ordbøker. På denne måten oppsto den engelsk-tyske utgaven av Inger-Mari Aikios verk, Sahne für die Sonne, Cream for the Sun, utgitt i 2018 på Schiler Verlag, i oversettelse av gruppen Bie. Anna Lenz hadde hovedansvaret for oversettelse til tysk og Georgina Willms hadde hovedansvaret for oversettelsen til engelsk.
En student oversatte selv en hel bok med dikt av Niillas Holmberg (Der dem Wind auf dem Schoß sitzt, oversettelse ved Katrin Merz). Christine Schlosser overførte diktsamlingene Árbeeadni av Rauni Magga Lukkari og Máilmmis Dasa av Inger-Mari Aikio i 2014 under tittelen Erbmütter – Welttöchter utgitt i ett bind på Eichenspinner Verlag.
Hvert prosjekt har sin egen individuelle struktur. Enkelte har 60 studenter, andre bare noen få. I flere tilfeller har det vært et samarbeid med den finske redaktøren Sanna Grund og hennes studenter.

Arbeidet med den planlagte samisk-tyske antologien er helt annerledes. Mens ansvaret for oversettelsen er ved Christine Schlosser, jobber Michael Riessler med alt som har med trykking og distribusjon av boken å gjøre, mens jeg er ansvarlig for utvalget av forfattere og tekster, samt å innhente rettigheter. Vi samarbeider imidlertid tett og godt hele veien og gir hverandre støtte og hjelp.

Hvordan jobber du med utvalget av tekster og forfattere til antologien?
Et av de viktigste prinsippene i utvelgelsen er å vise den historiske dimensjonen i den rike samiske lyrikktradisjonen, samt dens romlige kompleksitet og språklige mangfold.

Den samiske diktningen kan spores tilbake til 1672 da Olaus Sirma, en samisk student og skribent, oversatte to joiker som ble publisert i John Schefferus’ anerkjente verk Lapponia. Joik er samenes tradisjonelle sanger, som fremføres i sjamanistiske seremonier, noen ganger akkompagnert med en sjamantromme. Joik var forbudt i flere hundre år. Diktene som er trykt i Lapponia ble skrevet i fri form (verken i faste rim eller i strofer), så de var allerede “moderne”.

De utvalgte diktene i antologien inneholder både eldre og moderne joik, samt mer tradisjonell poesi. I antologien blir både eldre og moderne poesi fra alle samiske litterære språk (sørsamisk, pitesamisk, umesamisk, lulesamisk, nordsamisk, inarisamisk, skoltesamisk, kildinsamisk, og ter-og akkalasamisk) representert. Noen forfattere skriver på de skandinaviske landenes offisielle språk, det vil si på norsk, svensk, finsk og russisk, eller på engelsk – disse språkene vil også være gjengitt i samlingen. I antologien vil man kunne lese tekster både i original og i oversettelse, slik at vi følger også følger trenden i det tyske bokmarkedet med utgivelser av flerspråklige diktsamlinger.

Har du en spesiell samisk bok som ligger ditt hjerte nær? Og hvilken bok er det?
Blant mine favorittbøker er den allerede nevnte Beaivi Áhčážan (Solen, min far) av Nils-Aslak Valkeapää. Jeg har fortsatt et lite håp om at den vil bli utgitt i forbindelse med bokmessen i Frankfurt i år. Den tyske oversettelsen ved Christine Schlosser har vært ferdig i tre år nå. Det er mange andre bemerkelsesverdige poesisamlinger, som den siste boken til Niillas Holmberg, Juolgevuođđu (norsk: Fotsåle) og lyrikk av Rauni Magga Lukkari, Rawdna Carita Eira og Inger-Mari Aikio.

Når det gjelder prosa, vil jeg nevne Kirste Paltto, Jovná Ánde Vest, Áilu Gaup, Gerd Mikalsen og Sigbjørn Skåden. Og Johan Turis Muitalus sámiid birra (norsk: Fortelling om livet til lappene), den første sekulære samiske boken som fortsatt er en verdensbestselger i samisk litteratur. På tysk ble den utgitt i to utgaver på flere tusen eksemplarer, begge ble utsolgt på kort tid.

Hvilken samisk bok ønsker du å oversette til tysk?
Jeg ønsker veldig å oversette samisk dramatikk til tysk. Foreløpig er studentene i gruppen Bie og jeg engasjert i dramatikk av Sara Margrethe Oskal, en veldig interessant forfatter. Neste planlagte prosjekt er oversettelsen av det eneste skuespillet til Nils-Aslak Valkeapää, så snart originalen er publisert og rettighetene er på plass.

(Intervjuet ble gjort på tysk og er oversatt til norsk av Ellen Trautmann Olerud).

Les mer

Mer om Johanna Domokos her (på finsk)

Om Gruppe Bie her (på tysk)

Om samisk kultur og litteratur her (på engelsk)

Se omslag til flere bøker av samiske forfattere/om samiske temaer som er utgitt i oversettelse med støtte fra NORLA her

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her.