Kari Dickson - Månedens oversetter i mars
Månedens oversetter i mars er norsk-skotske Kari Dickson. Hun er blitt utfordret av – og mottar et spørsmål fra – sin oversetterkollega Anne Bruce. Kari oversetter både skjønnlitteratur, krim, barne- og ungdomsbøker, dramatikk og sakprosa. Og bøkene hun oversetter får internasjonal oppmerksomhet:
Nylig ble Håkon Øvreås’ og Øyvind Torseters barnebok Brune, tildelt Mildred L. Batchelder Award 2020, som deles ut av den amerikanske bibliotekforeningen. I tillegg er hennes oversettelse av billedboken Fargene som forsvant med på USBBYs liste over Oustanding International Books 2020. Boken er skrevet at Constance Ørbeck-Nilssen og illustrert av Akin Duzakin.
I tillegg til å oversette, har Kari lang erfaring som foreleser i norsk språk, litteratur og oversettelse ved University of Edinburgh. Hun har også gjentatte ganger ledet workshops i oversettelse fra norsk blant annet ved sommerskolen British Centre for Literary Translation (BCLT), University of East Anglia i Norwich. Og noe vi i NORLA er særlig takknemlige for, er Karis uvurderlige bidrag til både rekruttering og skolering av nye, dyktige oversettere gjennom sitt arbeid ved University of Edinburgh og også som mentor.
Hvordan endte du opp som oversetter?
Jeg husker da jeg begynte å lese for alvor som barn tenkte jeg at det kunne vært morsomt å være oversetter! Og så gikk det mange år… Jeg jobbet på et teater i London og noen som visste at jeg snakket norsk spurte om jeg kanskje kunne oversette (literal translation) Ibsens Fruen fra havet, og året etter ble jeg spurt om Hedda Gabler. Og så tenkte jeg: jeg trives med dette, dette er noe jeg kan gjøre. Deretter tok jeg en MA og jobbet som fagoversetter, bl.a. i Norges Bank, i flere år før jeg begynte med litteratur. En av lærerne jeg hadde på MA visste at jeg ønsket å jobbe med litteratur, og hun satte meg i kontakt med NORLA. Og da åpnet dørene seg. Det er takket være den oppmuntringen og veiledningen jeg fikk fra NORLA at jeg er der jeg er i dag.
Hvilken bok oversetter du akkurat nå?
Akkurat nå er jeg nesten helt ferdig med Erika Fatlands Grensen, så må jeg hoppe rett ut i Gunnhild Øyehaugs Presens Maskin.
Din kollega Anne Bruce hadde følgende spørsmål til deg:
“Kari, du har oversatt mye i forskjellige litterære sjangre – krim, barnebøker, noveller, teaterstykker, osv. Hvilken sjanger liker du best å oversette, og hvorfor?”
Det er et så vanskelig spørsmål! Hver sjanger har sine fordeler og ulemper, sine gleder og frustrasjoner. Inntil for et par år siden hadde jeg oversatt mest krim, men det er det blitt lite av i det siste. Jeg synes nok at faglitteratur som regel er mer tidkrevende, fordi det er fakta, og må være riktig, så det går mye tid på sjekking, research – og jeg lærer ufattelig mye av det. Og når man jobber med skjønnlitteratur så går man så dypt inn i den, i språket, i universet, i karakterene, at den sitter i deg, blir en del av deg. Jeg blir så glad i de bøkene jeg jobber med, til og med når jeg i utgangspunktet kanskje var litt likegyldig. Men hva jeg liker best? Det er nok noveller. Det er et dypdykk – inn og ut. Konsentrert, intenst, og man må skape et helhetlig univers i løpet av noen få sider.
Du har både undervist og vært mentor for kommende oversettere. Har dette gitt deg nye perspektiver på det å oversette?
Jeg er blitt mye mer bevisst på grammatikk av å undervise. Det høres kanskje litt merkelig ut, men fordi jeg lærte norsk muntlig, har det hjulpet meg til å være mer systematisk. Jeg har også skjønt hvor viktig den kulturarven som jeg har fått gjennom mora mi er. Det er så mye jeg har tatt for gitt, og ikke tenkt noe særlig over, og når jeg da treffer folk som har lært seg norsk og norsk kultur i voksen alder, til det nivået hvor de kan oversette, da blir jeg dypt rørt og imponert. Slikt blir man ydmyk av.
Det har også vært en vekker for meg å oppdage hvor mye jeg egentlig kan! Det er alltid en gjensidig reise.
Vet ikke om det helt besvarer spørsmålet, men…
Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Ja, i disse dager er den boka Kimen av Tarjei Vesaas. Og jeg har jo snakket om dette i flere år nå, siden Utøya faktisk – til alle som vil høre på. Jeg mener at den er ei bok for vår tid, og budskapet er viktigere nå enn noensinne. Villskap må ikkje tolast. Bakgrunnen, selve historien, alt. Jeg skulle ønske den kunne gjenoversettes til engelsk, ikke fordi den oversettelsen som finnes er dårlig, men for å skape debatt.
Du er halvt norsk og halvt skotsk. Nå som vi er gått inn i post-Brexit-æraen, hva føler du deg mest som?
Jeg føler meg europeisk, særlig nå. Noen ganger er jeg mer skotsk, andre ganger mer norsk, alt avhengig av dagen, hvor jeg er, hva jeg gjør, hvem jeg er sammen med. Men alltid europeisk.
*Kari jobbet på Folkemuseet hver sommer da hun var student, og da blir man temmlig vant til at folk tar bilder. Hun forteller: Så kommer en fyr inn på tampen av dagen (da hun satt i Setesdal) og spurte om han kunne ta noen bilder, fordi han skulle delta i en frimerkekonkurranse – så tenkte jeg jaja, det var nå en original unnskyldning. Jeg nevnte det for ledelsen, som var litt sure fordi han egentlig skulle ha spurt om tillatelse hvis det var sant. Og så glemte jeg det hele. Mer enn et halvt år senere fikk jeg dette postkortet og frimerket fra Folkemuseet. Han hadde vunnet! Jeg ble et frimerke! Noen år senere var jeg i Oslo, og nede i kjelleren til en turistbutikk solgte de postkortet billig (clearly not a bestseller) og jeg sendte det til alle mine venner, fordi de ikke hadde trodd meg da jeg fortalte historien.
Har du et oversetterforbilde – i så fall hvem og hvorfor?
Ja, absolutt, jeg har flere, men de fleste her er nok kjent med Barbara Haveland (I can see you blushing, hen!). Jeg husker da jeg var forholdvis fersk i faget at jeg hørte henne og Jan Kjærstad snakke om oversettelsen av Erobreren. Jeg ble slått av hennes oppriktighet i forhold til teksten og forfatteren, hennes omhu for den minste detalj, hennes iver og kjærlighet for språk, litteratur, og hennes raushet ovenfor oss som var mindre erfarne. Jeg har lært så mye av henne. Da jeg besøkte henne for et par somre siden, så jeg ordbøkene hennes, og de er et kunstverk i seg selv, godt brukt, slitt og elsket.
Hva er det beste med å være oversetter?
Da jeg føler et sterkt behov for å innføre lesetid i arbeidsuka mi, da vet jeg at jeg har den beste jobben i verden. Jeg tenker egentlig på det mer som et levesett enn en jobb!
Finnes det et engelsk eller skotsk ord/uttrykk du synes mangler på norsk? Eller et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på engelsk/skotsk?
Jeg savner takk for nå, takk for sist, alle de takkene, på engelsk.
Er det noen norsk bok som enda ikke er oversatt til engelsk, som du lengter etter å få oversette?
Hehe, flere! Men den jeg velger her og nå er Kari Brænnes Under de dype skyggene av løvtunge trær. Den kan leses som en krimroman, a page turner, den er vakker, poetisk og grusom, menneskelig – og jeg tenker ofte på Evelyn. For en fantastisk skildring av en vanskelig, gammel dame!
Hva er den største språklige misforståelsen du har oppdaget i siste liten, og som du rakk å rette opp?
Den morsomste i hvert fall var da jeg feilleste rømlingene som romlingene – midt oppe i en snøscooter-jakt over isen!
Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?
Jeg sender den videre til Egle Isganaityte-Paulauskiene, og vil gjerne vite: – Hva er arbeidsprosessen din? Hvordan er arbeidsdagen? Og ikke minst hvordan kobler du av fra oversettelsen?
Takk for meg!
Les mer
Les mer om Kari på Books from Norway
Kari var gjesteredaktør for en norsk spesialutgave av Words Without Borders i september 2019: New Writing from Norway. Dette var en engelskspråklig opptakt til Norges gjestelandspresentasjon ved Bokmessen i Frankfurt.
Les serien her
Denne uken har Kari også skrevet en liten epistel om nordmenns kjærlighet til bøker, på bloggen Norwegian Arts (som drives av den norske ambassaden i London).
Kari har oversatt Erika Fatlands Sovietistan og boken er nominert til Edward Stanford Travel Writing Awards 2019 i kategorien “Lonely Planet Debut Travel Writer of the Year”.
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her
