Kateřina Krištůfková - Månedens oversetter i april

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Jeg har alltid likt å lære språk, både morsmålet mitt og fremmedspråk, men samtidig har jeg vært klar over at jeg ikke kan bli tolk – jeg er innadvendt, sjenert og ikke kjapp nok. Så da jeg i 1993 begynte å studere ved Masaryk-universitetet i Brno, tenkte jeg at jeg kunne bli oversetter fordi jeg syntes det var moro å sitte over tekster, grave i dem og prøve å finne passende ord og uttrykk på tsjekkisk. Men jeg trodde jeg skulle oversette fra tysk. Det var nemlig tysk jeg begynte å studere, og pedagogikk. Men to år senere hadde jeg funnet ut at pedagogikk var et veldig kjedelig fag, og jeg begynte å lete etter noe mer interessant. Akkurat på den tiden ble det åpnet et norskkurs ved universitetet, så jeg begynte å lære norsk. Og året etter bød det seg tilfeldigvis en mulighet til å ta hovedfag i norsk språk og litteratur.

Etter det første året med norskstudiene reiste jeg til Norge. Jeg bodde på en gård i Østfold og på Spydeberg bibliotek fant jeg Erlend Loes bok Naiv.Super og ble stupforelsket i den. Det var i 1996. Jeg tenkte dette var en bok vi absolutt burde ha på tsjekkisk. Min aller første oversettelse var imidlertid fra tysk, det var fortellinger av en ung tysk kvinnelig forfatter, Judith Hermann. Boken het Sommerhaus, später og min tsjekkiske oversettelse kom ut i 2000. Etter det forberedte vi norskstuderende et felles skoleprosjekt – vi publiserte en novellesamling hvor hver av oss oversatte en norsk novelle. Jeg valgte “En papegøyes død” av Finn Carling (fra novellesamlingen Matadorens hånd) – dette var altså min første oversettelse fra norsk. Men jeg hadde ikke glemt Erlend Loe – ved avslutning av studiene hadde jeg hele oversettelsen av Naiv.Super ferdig liggende i skuffen og skulle prøve å finne en forlegger som kunne gi den ut. For en ung og uerfaren oversetter var det ikke så lett, men takket være min eldre kollega Jarka Vrbová, som allerede var godt etablert da, lyktes jeg til slutt og boka kom ut i 2005. I 2009 ble jeg tilbudt den første krimromanen av Jo Nesbø og siden det har jeg jobbet som oversetter på heltid.

Kan du fortelle litt mer om bakgrunnen for opprettelsen av oversetterforeningen du er leder for?
Vi som oversetter fra nordiske språk til tsjekkisk, kjenner hverandre ganske godt. Vi har alltid møtes ved ulike anledninger, enten det var begivenheter arrangert av universitetene i Praha eller Brno, av nordiske ambassader, av Det skandinaviske hus (en non-profit organisasjon som sprer kunnskap om skandinavisk kultur og litteratur i Tsjekkia), i samarbeid med bokmessen i Praha eller andre organisasjoner. Men vi har funnet ut at vi mangler en arena for utveksling av erfaringer og for beskyttelse av våre interesser. Behovet for å opprette en forening oppstod altså nedenfra. Vi gjorde en undersøkelse som viste at det var omtrent 120 oversettere fra nordiske språk i Tsjekkia (dermed menes folk som har oversatt minst én bok fra et nordisk språk), hvorav mer enn 80 som oversetter på regelmessig basis, viste interesse for å bli medlem i en forening. Samtidig var det flere som ikke ville være en del av en annen organisasjon, de ønsket seg en selvstendig og uavhengig forening. I november i fjor ble det bestemt at vi skulle opprette en forening for oversettere fra alle nordiske og baltiske språk. I dag har vi 45 medlemmer, men påmeldingen har pågått bare i litt over 7 uker så jeg håper det blir flere som kommer til å melde seg inn.

Vårt mål er å beskytte våre medlemmers interesser, forbedre oversetteres arbeidsvilkår, videreutdanne seg, hjelpe unge oversettere, bidra til opplæring av redaktører og språkvaskere og presentere nordisk kultur og litteratur for tsjekkisk publikum.

Vi samarbeider med både Den tsjekkiske oversetterforeningen og med Det tsjekkiske tolk- og oversetterforbundet og vi støtter hverandre fordi vi har et felles mål: at det blir publisert oversettelser av høy kvalitet og at oversettere får bedre lønn for jobben de gjør. Allerede i november arrangerte vi et seminar om oversetterkontrakter, i mars forberedte vi et komponert arrangement for norskstuderende og nyutdannede om hvordan man oversetter en bok og et praktisk seminar hvor vi jobbet med to forskjellige litterære tekster – dette var en del av festivalen Norske litterære uker. I mai organiserer vi en oversetterpiknik i anledning den årlige bokmessen i Praha og dessuten skal vi delta i en yrkesorientert debatt, og til høsten planlegger vi en stort workshop for redaktører. Dette er arrangementer for et bredt publikum. Ved siden av det har vi også interne møter hvor vi presenterer våre nyeste oversettelser for hverandre, diskuterer oversetternøtter, debatterer om arbeidsvilkår i ulike forlag osv.

Gratulerer med nominasjon til Tsjekkias gjeveste barnebokpris for din oversettelse av Agnes-Margrethe Bjorvands biografi om Astrid Lindgren!
Du oversetter bøker for alle aldersgrupper. Er det forskjell på å oversette for barn og unge og på å oversette litteratur for voksne? Dvs. tenker du som oversetter annerledes når du jobber med en bok for unge lesere?

Ja, absolutt. Jeg synes at en oversettelse av en barnebok må være enda mer perfekt enn en oversettelse av en voksenbok. Man må hele tiden tenke på hvem man oversetter for, man må tilpasse ordforrådet barnas alder, men samtidig må man ikke forenkle teksten. Man må leke med ord, men man må ikke være mer kreativ enn forfatteren. Barnebøker inneholder gjerne ordspill, vers eller sanger som krever mer invensjon av oversetteren. Og hvis teksten inneholder norske realia, kan man ofte ikke forklare dem på samme måte som i en oversettelse for voksne. Jeg pleier å spørre mine egne barn eller mine venners barn hva de synes om et eller annet – de er mine viktige medhjelpere og de gir meg også nødvendig tilbakemelding. Og når det gjelder denne konkrete oversettelsen av Astrid Lindgrens biografi – den var vanskelig fordi nesten alle bøker av og om Astrid Lindgren som finnes, forekommer også på tsjekkisk, derfor måtte jeg forholde meg til alle de eksisterende oversettelsene selv om de ikke alltid passet.

Interessen for norsk og nordisk litteratur i Tsjekkia er stor og ser ut til å være økende. Et av bevisene på dette er Norske litterære uker som nylig ble arrangert i Praha og Brno, med stor aktivitet og veldig bra oppmøte.
Hva tror du ligger bak denne interessen?
Tsjekkia og Norge har faktisk mye felles. Akkurat som nordmenn har vi tsjekkere i mange århundrer vært en del av et stort kongerike (Det østerriksk-ungarske monarki), på 1800-tallet opplevde vi en nasjonal bevegelse, vi måtte kjempe for vårt morsmål og for vår selvstendighet som vi fikk i 1918 osv. Samtidig har vi en lang tradisjon av oversettelser fra norsk, som startet allerede ved slutten av 1800-tallet. Først oversatte man norske bøker via tysk, men dette forandret seg raskt. Tsjekkisk publikum hadde alltid vist interesse for norsk litteratur, derfor etablerte seg tidlig oversettere som begynte å oversette direkte fra norsk. Et av de viktigste tsjekkiske mellomkrigsforlagene, forlaget Topič, utga mellom 1929 og 1948 en bokserie ved navn Topičs Hvite bøker. I denne serien som omfattet 102 titler, utkom det først og fremst oversettelser fra nordiske språk, ofte fra norsk.

I dag har vi en database over norske titler oversatt til tsjekkisk som viser stadig økende interesse for norsk litteratur: mellom 1993 og 2012 ble det oversatt mer enn 130 titler fra norsk (et imponerende tall, synes jeg), mens tallet for perioden fra 2013 til 2018 er enda mer imponerende – over 180 titler. Det oversettes mye krim i dag, men vi får lest også andre norske bøker: barnebøker, sakprosa, skuespill, noveller… Norsk litteratur er interessant for tsjekkiske lesere fordi den er annerledes: den er rå og melankolsk, inneholder svart humor, åpner rom for lesernes egne opplevelser. Et viktig aspekt er at handlingen ofte foregår i svært vakre kulisser – norsk natur spiller altså også med. For oss tsjekkere er den norske naturen eksotisk, det er ikke vanlig å reise til Norge, det er få som har vært der, så den norske naturen er litt myteomspunnet. Og nok én ting – vi oversettere fra nordiske språk gjør en stor innsats for å presentere den nordiske litteraturen for et bredt publikum og for å trekke oppmerksomhet til den.

Hvilken bok jobber du med akkurat nå?
Jeg har nettopp levert oversettelsen av Korset av Ingar Johnsrud – det er den siste delen i hans trilogi om overbetjent Fredrik Beier. Denne boka har jeg «arvet» etter min kollega som nylig fødte tvillinger og ikke kunne fortsette med arbeidet. Parallelt har jeg jobbet med oversettelsen av Jo Nesbøs nye bok om Harry Hole som heter Kniv og som kommer ut i Norge i juni og antakeligvis til høsten i Tsjekkia. Den må jeg fullføre nå, og snart må jeg begynne på Katharina-koden av Jørn Lier Horst som er første bok i hans nye serie om eldre og uløste saker. Etter denne «krimbølgen» venter de første tre Doktor Proktor-bøkene av Jo Nesbø på meg (Doktor Proktors prompepulver, Doktor Proktors tidsbadekar og Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje) – og denne jobben gleder jeg meg virkelig til.

Hvordan griper du an en oversettelse – går du rett på med å oversette for å holde på en spenning i forhold til teksten, eller leser du hele boka grundig før du går i gang?
Jeg leser hele boken grundig før jeg går i gang. Hvis jeg ikke kjenner til forfatteren (hvis jeg f.eks. er blitt tilbudt boken av forlaget og ikke har valgt den selv), leser jeg den før jeg takker ja/nei til tilbudet. Jeg vet at det finnes oversettere som går rett i gang, men jeg synes man bør først bli kjent med innholdet i boken, med forfatterens stil, med språklige særegenheter osv. Hvis man ikke leser boken i forveien, kan man oppleve en ubehagelig overraskelse – det kan hende at man først ved bokens ende innser at noen ord eller uttrykk burde oversettes helt annerledes. Og ikke bare det – tsjekkisk er et komplisert språk med tre ulike stilistiske nivåer, og oversetteren må på forhånd bestemme hvilket nivå han vil velge for hvilke personer, og det kan man ikke gjøre uten å ha lest teksten først. Hvis man blir var feilene på det stilistiske nivået først når man nærmer seg slutten av oversettelsen, er det selvfølgelig veldig vanskelig og tidskrevende å rette på dem.

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?

Ja, sammen med mine tre kolleger driver jeg et lite forlag ved navn Elg som spesialiserer seg «på utgivelser av bøker som ingen andre ville gitt ut» (bøker for et begrenset skandinavisk orientert publikum). Vi har publisert f.eks. en antologi over skandinavisk drama (Fosse, Norén, Saalbach), en antologi over ibsenske tekster (Ipse. Ipsa. Ibsen) eller sju eventyr av H. C. Andersen som hittil ikke var kommet ut på moderne tsjekkisk. Men det er ikke noe man kan leve av – vi investerer både tid og penger i dette prosjektet.

Av og til holder jeg foredrag om norsk litteratur ved skoler eller offentlige biblioteker, jeg samarbeider med Det skandinaviske hus, jeg skriver anmeldelser for internettsiden iliteratura.cz som gir oversikt over litteratur fra utallige forskjellige språk, men alt dette gjør jeg faktisk også bare for moro skyld. Jeg lever kun av å oversette bøker eller av å redigere eller språkvaske andres oversettelser. Så vidt jeg vet, er jeg en av de ytterst få tsjekkiske oversettere fra nordiske språk (kanskje den eneste) som ikke har en annen jobb ved siden av. Oversettere er dårlig betalt i Tsjekkia og mine kolleger har ofte en vanlig jobb – de jobber på en ambassade, underviser ved universiteter eller språkskoler, guider nordiske turister, jobber som tolker osv. Jeg kan være oversetter på heltid bare fordi jeg oversetter Jo Nesbø – uten ham hadde det ikke vært mulig – og fordi jeg jobber mye mer enn de vanlige 40 timene per uke.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Ja, det er Naiv.Super av Erlend Loe. Det er den første boken jeg har oversatt fra norsk og i tillegg har jeg fått en pris for oversettelsen i en konkurranse for unge oversettere som Den tsjekkiske oversetterforeningen arrangerer hvert år. Gjennom denne boken er jeg blitt kjent med Erlend Loe som er min yndlingsforfatter. Siden Naiv.Super har jeg oversatt fem andre bøker av ham og håper det kommer flere.

Les mer

Les mer om Kateřina på Books from Norway.

Se hennes oversettelser i Nasjonalbibliotekets database, Oria, her

Forlaget Elg på Facebook

Facebook-siden til Překladatelé Severu (Czech Translators of the North)

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her.