03.10.2022

Månedens oversetter i oktober - Marta Roķe

Månedens oversetter i oktober er Marta Roķe som oversetter til latvisk. Hun har blant annet oversatt barnebokserien om Doktor Proktor av Jo Nesbø og er nå i ferd med å bli ferdig med William Wenton-serien av Bobbie Peers. Marta har utdanning i kulturelle forbindelser mellom Norge og Latvia og oversetting. Hun har lang erfaring som norsklærer, og har vært med på å starte et kultursted dedikert til språk – Språkenes hus (Valodu māja) ​​i Riga.

På språkenes hus
Marta Roķe på Språkenes hus

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Jeg vokste opp som en lesehest i et hjem med mange bøker, og var interessert i både andre språk og det å skrive. Den skandinaviske og norske litteraturen har lang tradisjon i Latvia, og jeg, som mange andre barn, vokste opp med historiene til Astrid Lindgren, og dermed kom kjærligheten til det nordiske. Som tenåring fikk jeg lese en norsk bok som gjorde sterkt inntrykk på meg – Dinas bok av Herbjørg Wassmo, oversatt av Raita Kozlovska. Med denne boka ble jeg også oppmerksom på oversetterarbeidet og bestemte meg for å studere norsk språk og kultur ved Latvias Kulturakademi. Norsklæreren vår, Snorre Karkkonen Svensson, oppmuntret og støttet studentenes interesse for oversetterarbeidet. På slutten av studiene mine deltok jeg i en konkurranse for nye oversettere og fikk det første honoraret mitt. Ikke lenge etter fulgte også min første kontrakt med et forlag. Det var sånn det begynte.

Jobber du med noe annet ved siden av å oversette, og i så fall hva?
Oversetting er noe jeg gjør ved siden av andre ting. Jeg har lang erfaring som norsklærer, og nå jobber jeg med forskjellige prosjekter på Språkenes hus som vi etablerte sammen med Snorre. Snorre er også oversetter. Han har oversatt blant annet Morsmelk av Nora Ikstena og Fordømte ’94 av Jānis Joņevs fra latvisk til norsk.

Med kollegaen snorre karkkonen svensson på språkenes hus
Marta med kollegaen Snorre Karkkonen Svensson på Språkenes hus

Din kollega Māra Valpētere sendte stafettpinnen videre til deg. Hun skrev:
Jeg kjenner Marta fra Latvias Kulturakademi: Jeg hadde nettopp begynt å undervise i norsk der og hun skrev en bacheloroppgave om sammenligning av latviske og norske folkeeventyr, som jeg fikk gleden å veilede. Siden da har jeg truffet henne i flere arrangementer knyttet til Norge.
«Kjære Marta, jeg ser at du har oversatt Jo Nesbøs og Bobbie Peers barnebokserier. Synes du at det finnes språklig forskjell mellom barnebøker og bøker som er skrevet for voksne lesere? Hvis ja, hvordan løser du spesifikke framstillingsproblemer av barne- og ungdomsspråk? Hva slags litteratur ville du gjerne oversette ved siden av/eller i stedet for barnebøker?»

Først vil jeg si takk til Māra for stafettpinnen! Det var faktisk tilfeldig at jeg ble barnebokoversetter, men det har gitt meg mye glede og rom for kreativitet. Jeg synes det er stort ansvar å arbeide med barnelitteratur og ser det som min oppgave å fremme språkgleden og lesegleden hos barn. I bokserien om Doktor Proktor av Jo Nesbø var det veldig utfordrende hvordan forfatteren leker med ord, kulturreferanser og bruk av forskjellige talemåter. Da var det viktig både å få med det morsomme og at det er forståelig for latviske barn. Jeg husker min egen glede som barn da jeg leste bøkene av den latviske forfatteren Viks som er kjent for sin kreativitet og lekenhet med ord, og hvor begeistret jeg var da han brukte og lekte med det levende språket, med slangord som barn brukte og sånt, og det gjorde at jeg som barn følte meg nær både bøkene hans og ideene hans. Han er et forbilde for meg når det gjelder språket i barnelitteratur eller språklig kreativitet generelt. Men da må man selvfølgelig også være oppdatert på det aktuelle i barne- og ungdomsspråk – og det gjør jeg ved å holde øyne og ører åpne når det er barn eller ungdom til stede.
Som sagt, var det ganske tilfeldig at jeg kom til å arbeide mest med barnelitteratur, og jeg håper også å oversette mer voksenlitteratur i framtida, og da er jeg mest glad i bøker som vekker ettertanke og stiller spørsmål – og som samtidig er spennende å lese og også har skjønnlitterær kvalitet.

Du har vært med på å etablere Språkenes hus i Riga. Vi håper du kan fortelle oss mer om deres aktiviteter og brukere/målgrupper?
Språkenes hus er et kultursted i Riga med språkspesialister som har sterk tro på at språk kan skape positive endringer for samfunnet og hver enkelte. Vi arbeider innen språkundervisning ved å utvikle lærematerialer og undervise, vi har et eget forlag med fokus på nisjer, temaer og forfattere som ikke er dekket i latvisk forlagsvirksomhet i den grad vi skulle ønske den var – vi er åpne for nye språklige, sosiale, kulturelle og historiske synspunkter. Og vi har en drøm om det første Språkmuseet i Latvia. Akkurat nå har vi et spennende samarbeidsprosjekt med Stiftinga Nynorsk kultursentrum i Norge om en digital utstilling om situasjonen til nynorsk i Norge og latgalsk i Latvia. I tillegg har vi forskjellige arrangementer, forelesninger og diskusjoner knyttet til språk, vi har et lingvistisk bibliotek og bokhandel med både nye og brukte bøker på forskjellige språk. Kom gjerne på besøk når du er i Riga!
Man kan finne oss og følge aktivitetene våre på Facebook: Valodu māja – House of Languages. Og hvis man har lyst til å være med på å skape positive endringer gjennom språket, kan man også bli medlem av foreningen vår

Sammen med kollegaer og norske ambassadøren kristian ødegaard på språkenes hus 2018
Marta sammen med kollegaer og den norske ambassadøren Kristian Ødegaard på Språkenes hus 2018

Hva er ditt norske favorittord og/eller evt. «skrekkord»?
Jeg husker at jeg har strevd litt med ordet “karsk” i en barnebok. Og jeg har strevd ganske mye (men også hatt det gøy) med å gjengi bruken av forskjellige dialekter og talemåter i Doktor Proktor-bøkene. Etter å ha lest Havboka går jeg nå rundt og er litt forelsket i ordet (og arten) “håkjerring” som jeg synes er et morsomt navn på en hai. På latvisk er den bare kjent som en upersonlig grønlandsk hai, og hvis man oversatte den som grønlandsk hai eller bare hai, ville man miste litt av all magien rundt den. “Morild” har jeg alltid syntes er et vakkert ord, og generelt ord som er knyttet til havet for jeg liker havet så godt.

Hva er det beste med å være oversetter?
Det beste med å være oversetter er vel det å bygge broer mellom kulturer og være med på å formidle nye ideer og synsvinkler. Å selv lære nye ting, både språklige og kulturelle. Å utfordre den språklige kreativiteten sin og utforske sitt eget språk og finne fram og ta i bruk ord som kanskje er blitt glemt i hverdagen, gjøre dem levende igjen.

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?

Wassmo dinas grāmata
"Dinas bok" av Herbjørg Wassmo, oversatt til latvisk av Raita Kozlovska
Det var vel den ovenfor nevnte Dinas bok av Herbjørg Wassmo. Jeg elsket det dramatiske som minnet på den dramatiske, mektige, farlige og vakre naturen i Norge. Sterke personligheter og begivenheter, skildringen av miljøet som får deg til å se bilder foran øynene. I sommer besøkte jeg Vesterålen der Herbjørg Wassmo kommer fra. Vi hadde spennende turer på de mange lokale museene og ble enda nærmere kjent med det historiske kystlivet i Norge. Jeg har lest nesten alt av Herbjørg Wassmo, og nesten alle romanene hennes er oversatt også til latvisk av Raita Kozlovska.

En annen spesiell bok er Havboka av Morten Strøksnes som jeg leste i sommer i Vesterålen – den perfekte boka for det perfekte stedet. Havboka var en spennende blanding av historie, fortellinger, vitenskap, poesi og mytologi – akkurat sånn type litteratur er jeg glad i.

Kvaløya 2013
Kvaløya 2013

Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?
Hvem er Marta ellers utenfor arbeidet? Jeg er glad i å synge og gjør det på mange språk. Jeg er (nesten) alltid klar for å dra ut på nye eventyr, elsker å reise og være i naturen, og reiser hver sommer til Nord-Norge. Jeg har en kattekamerat som heter Kaķis (som betyr katt på latvisk), og samler på potteplanter inne og uvanlige roseplanter og tulipaner ute. Og sist men ikke minst er jeg kjent for latteren min.

Illustrasjonen av milica protic kojovic
Marta Roķe slik illustratøren Milica Protic Kojovic ser henne

Vi håper du vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk. Hvem vil du sende den videre til – og hvilket spørsmål ønsker du å stille?

Med andrea romanzi midtsommerfeiring i llatvia
Med Andrea Romanzi, midtsommerfeiring i Latvia
Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til Andrea Romanzi som oversetter til italiensk. Jeg ble først kjent med ham på en midtsommerfeiring i Latvia for flere år siden. Det var flere nye mennesker der og for å bli bedre kjent med hverandre, hadde vi det gøy med å prøve å gjette fritidsinteressene til hverandre. Det tok lang tid og mange spørsmål før vi kom fram til at Andrea drev med karate. Andrea har også vært litterær konsulent for forlaget vårt.

«Hei Andrea. Jeg lurer på hva det er i den norske litteraturen som tiltrekker italienere generelt og deg personlig?
Er det noen spesielle utfordringer når man oversetter fra norsk til italiensk?»

Les mer

Les mer om Marta på Books from Norway

Og mer om Språkenes hus i Riga (på norsk!) her

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her