Are Tjihkkom - Månedens oversetter
Månedens oversetter i desember er Are Tjihkkom, som oversetter skjønnlitteratur til samisk. Han oversetter mest fra engelsk, men har også jobba med norsk, svensk, tysk, finsk og spansk. Fokuset ligger i bøker for voksne, men han prøver å jobbe med bredde innafor undersjangre, mellom anna fantasy, humor og sciencefiction.
Are gir ut bøker på et eige forlag som han oppretta i 2020, og til nå har det blitt ni titler med den tiende godt på vei. Han har samisk og finsk som morsmål og bruker lulesamisk skriftspråk i oversettingene sine.

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur til lulesamisk?
Jeg vokste opp med lite litteratur på samisk. Det fantes bare en håndfull bøker som alle i min generasjon (og tidligere) har lest, og det pleide ikke å komme mye nytt. Jeg har hørt at uttrykket «den samiske smerte» kan brukes til å beskrivelse følelsen av måtte lese visse bøker uavhengig av om man liker dem eller ikke, bare for å lese noe overhodet på samisk. Slikt er det heldigvis mindre av i dag, men det fins ikke noe fast produsent av litteratur på lulesamisk, slik at bøker fortsatt er kronisk mangelvare. Det vil si at selve behovet for å oversette bøker kom ut av at det ikke fins noen som gjør det. Så da begynte jeg med det, i fotsporene til mange språkarbeidere og oversettere før meg.
Språkarbeid er gøy.
Av norsk litteratur har bare oversatt et par barnebøker og Hamsuns Pan, så det er faktisk ikke noe jeg har lagt stor vekt på, men det kommer an på etterspørsel og hva jeg kommer over. Når det gjelder Hamsun tok jeg Pan fordi jeg oversatte noen utdrag fra boka til Hamsunsenteret i Hamarøy, min heimkommune, og så syntes jeg det var synd å bare ha noen utdrag liggende, slik jeg tok fatt på resten. Andre ganger er det bøker jeg kjenner til fra før, eller bøker jeg får anbefalt å se på. Det er altså litt på slump at jeg har oversatt noe fra norsk.
Jobber du med noe annet enn å oversette?
Jeg studerer lingvistikk og religionsvitenskap på masternivå ved Universitetet i Oslo. Ironisk nok, sjøl om jeg bare [arbeider?] med samisk som oversetter, så har jeg ikke via noe særlig oppmerksomhet til samisk språk eller kultur i utdanninga mi. Det er to ganske adskilte verdener sånt sett, men jeg trekker inn både kunnskap fra lingvistikken og religionsvitenskapen i jobben min. Begge felt bidrar til å forstå språkrøkt og språkpolitikk, som innafor samisk oversetting kan være synligere og viktigere å ta hensyn til enn i majoritetsspråk.

Din finske kollega Kaija Anttonen sendte stafettpinnen videre til deg:
«Hei Are,
Det var en glede å treffe deg på NORLAs oversetterkonferanse på Kløfta i 2023. Du har oversatt utrolig mange slags skjønnlitterære verk til lulesamisk, f.eks. bøker av Knut Hamsun, Grete Haagenrud, Lewis Carroll, J. R. R. Tolkien og Gabriel Garcia Marquez og noveller av Edgar Allan Poe, Anton Tsjekhov, Lev Tolstoj, James Joyce, Aleksis Kivi og Virginia Woolf m. fl. Da du jobbet med Lewis Carroll sin Alice i Eventyrland, samarbeidet du med andre personer kanskje mer intensivt enn oversettere vanligvis gjør. Det var visst mange ord i denne boka som krevde at man skapte nye ord i lulesamisk. Kunne du fortelle litt om denne samarbeidsmodellen og om du anvendte samme metode også da du oversatte Hobbiten av Tolkien?
Du har også oversatt klassisk verdslitteratur, t.eks. av Poe, Tsjekhov, Kivi og Woolf. Jeg er interessert i å høre hvordan det var å oversette disse novellene og hvilke språk oversatte du dem fra.
Til sist vil jeg gjerne høre lite om forlaget ditt, Tjihkkom Almmudahka. Du gjør en formidabel jobb med å oversette og utgi bøker på lulesamisk.
Jeg har jo også et forlag, som publiserer samisk litteratur på finsk (Kieletär Inari). Jeg vet at det ikke er så lett å få økonomien til å klaffe, men det har lyktes på noe vis for meg, ved hjelp av både finske og fellesnordiske midler. Hvordan lykkes du med det?
Og har du kanskje en lang liste over bøker du ønsker å utgi i årene fremover?
Lykke til med dine prosjekter!
Hilsen Kaija fra Kaamanen, Finland»
Hei Kaija, og mange takk for stafettpinna og skryten!
Jeg svarer på det du lurer på i litt tilfeldig rekkefølge. Dessuten veit du som oversetter av samisk sikkert mye allerede, men det blir en litt grundigere forklaring sia alle andre også leser dette.
Om ordlaging
Det sier seg sjøl at med et ungt skriftspråk fra 1980-tallet og lav dekningsgrad i sjangerbredde, så er det i hver bok jeg oversetter en dunge med ord og uttrykk som ikke har faste, godt innarbeida tilsvar på samisk.
Det fins flere veier til å lage ord, hver med både fordeler og ulemper. Lånord er for eksempel veldig lett, det bare å tilpasse kildespråket. Derimot er det språkpolitisk kinkig, sia det langt på vei råder en purisme innafor samisk språkarbeid, slik at lånord også lett møter motstand. For meg er det avgjørende med forståelighet, til dømes holder jeg på med ei bok nå fra engelsk som inneholder ordet stylist. Det er ikke noe vits å forsøke å finne på et tilsvar for et så etablert ord som alle veit hva er, så det er lettere å bare skrive etter tilpassa uttale, slik at det blir stájlissta (uttalt omtrent «stailisstæ» skrevet på norsk). Her er det viktig å samarbeide med lesere for å se hvordan de uttaler det de leser, og om de forstår det deretter. Disse er ikke offisielt normerte ord eller skrivemåter, slik at det er viktig å alltid konsultere andre.
Som alle andre språk, har samisk også mange muligheter for å utvikle nye ord fra gamle ord. Særlig når det ikke fins enighet fra før av, kan et nyord være ei løysning, for å begynne med blanke ark. Talere kan nemlig bruke ulike kildespråk for lånord, slik at et ord på norsk side ikke er med en gang gjenkjennbart på svensk side fordi norsk og svensk har andre ord. Dette er tilfellet med datamaskin, på svensk dator. Jeg har vært borti både dáhtámasjijnna (som jeg sjøl også sier), datåvrrå, dihtur og mer for dette apparatet, og det er vanskelig å velge ut en form til å bruke skriftlig uten enighet. Det er ikke holdbart å bare bruke det jeg sier, for det er jo ikke for meg sjøl at jeg oversetter. Derfor endte jeg og konsulenten min med å ta utgangspunktet i et ord for å forstå, buojkkát og etter en del avledning kom fram til buojkáldahka for datamaskin, som da har betydninga en ting som forklarer eller forståelsesverktøy.
Språket til Lewis Carroll var særlig artig å jobbe med når det gjelder ord, fordi jeg måtte oversette nonsense til nonsense. Jeg måtte bruke en del tid til å lese meg opp på hvor de orda kan stamme fra på engelsk og diskuterte med folk om hva som kan være tilsvarende «tull» på samisk. Uten å gå for mye inn i det, blei for eksempel Jabberwocky til Sjoados, gyre and gymble blei girrin ja guorrádin og bryllyg blei máleldis. Dette er ikke ord, det for det meste oppspinn. For å bare ta det siste, máleldis er máles ‘mat, måltid’ slått sammen med idedis ‘morgen’ på en uortodoks måte som en parallell til hvordan originalen finner på ting gjennom uvanlige veier.
Om forlagsdrift
Forlaget, et enkeltpersonforetak, starta jeg for å kunne gi ut bøker, sia ingen etablerte forlag jobber aktivt med å utvikle oversetting på små samiske språk. For finansiering får jeg tilskudd fra Sametinget i Norge for hvert prosjekt, så det er ganske sikra, men det går mer tid til papirarbeid enn kanskje normalt for oversettere. Finansiering er kanskje det enkleste å forholde seg til, og jeg ikke måttet gå på jakt etter diverse støtteordninger. Jeg blir heller stadig imponert av folk som driver forlag uten en garantert inntekt i overskuelig framtid, som deg Kaija.
Jeg har også en fordel i å ha en ansatt språkkonsulent til å lese gjennom teksten og diskutere arbeidet med. Vi leser gjennom alt sammen for å være sikre på at hver eneste setning gir meining. Det [er] blir ikke feilfritt, naturligvis, men vi oppnår en god kvalitet. Denne metoden har vi prøvd ut nå med flere bøker og fått på plass et sett med grunnprinsipper som tegnsetting, ordstilling og stilvalg. Vi jobber konsekutivt ved at jeg oversetter en del, som et par kapitler, vi leser sammen, retter opp og jeg innarbeider tilbakemeldingene videre. Da slipper vi å revidere heile boka i etterkant, i stedet blir jobben lettere når vi jobber i bolker og framtidig oversetting allerede får inn lærdommen fra allerede korrigert tekst.
Om språkvalg
Det er ikke alltid lett å skulle oversette en bredde aleine, men det er av og til nødvendig for å ha et utvalg. Jeg forsøker så mye som mulig å oversette fra originalspråk, men det begrenser utvalget til for det meste vesteuropeisk litteratur. Derfor er jeg nødt til å ta noen sekundæroversettinger også, som at Tjekhov kom gjennom engelsk, norsk og litt finsk. Etter hvert har jeg også lagt inn mer innsats i å søke opp mindre kjent litteratur fra ulike deler av verden på språk jeg kan. Mellom anna holder jeg på med Africanfuturism, ei scifi-novellesamling fra afrikanske forfattere på engelsk. Da sikrer jeg bredde uten å måtte gå gjennom et tredje språk. Derimot er det jo en risiko i å satse på mindre litteratur, så jeg tar gjerne imot tips fra folk som kjenner til mulighetene!
Framover
Den lista blir nok aldri ferdig. Det dukker opp bøker, noen muligheter glømmer jeg og kommer tilbake til først etter en stund. Jeg blei nyss ferdig med humor, faktisk Arto Paasilinnas Harens år, vil satse på undersjangre som krim og skrekk, og så har jeg jo holdt på en god del med tekster skrevet av menn, så jeg vil jobber mer med kvinnelige forfattere. Ønskene trekker altså både hit og dit, jeg får sjå om jeg noen gang får gjort alt (antakeligvis ikke).

Hvilke av bøkene du har oversatt har gitt deg mest glede?
I møte med Hobbiten gjorde jeg et artig eksperiment med dialekter. Det fins flere typer figurer i Tolkien-universet, som dverger, hobbiter og mennesker fra ulike geografiske områder. Den er skrevet på engelsk, men figurere har litt ulike registre, som på samisk blei til ulike dialekter og historiske registre. Jeg gikk igjennom hva som systematisk [er] notert om formvariasjon i (eldre) ordbøker og språkbeskrivelser, hørte på noen opptak og satte med konsulenten min opp noen systematiske stilvalg til å representere dialektvariasjon hos figurene i boka. Det var ikke mulig å være i direkte kontakt med ulike talere, sia det kan være vanskelig å få tak og det er en stor forespørsel å be folk sette av tid til å fortelle om sitt språk. Det blei dermed et spennende djupdykk i variasjon og ei morsom erfaring med å lage stiler ut fra variasjon.
Har du et favorittord og/eller evt. «skrekkord»?
Samboeren er faktisk en hard nøtt. Det er mye brukt ord på norsk som fanger inn presist et visst forhold på norsk uten å høres krøkkete eller formelt ut. Av og tid blir jeg altså imponert over noen ord og samtidig forbanna på hvor vanskelige de er å oversette. Uansett hvor mye jeg avleder og vrir på samisk, har jeg ikke like elegant tilsvar å komme med.
Hva skiller etter din mening en god oversettelse fra en fremragende?
Presisjon. Det er ei fryd å se ei oversetting som får med seg detaljene heilt ned til idiolekta, området og den historiske sammenhengen til forfatteren.
Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?
Kanskje noen lesere lurer på hvor forskjellig er egentlig samiske språk, og hva er greia med lulesamisk? Min meining er at det kan variere fra at nærstående varianter er som spansk og katalansk eller tysk og nederlandsk, til at fjernere varianter er som norsk og tysk. Det er altså ikke sagt at man ikke kan lese bøker på ulike samiske språk. Lulesamisk er en av disse variantene omtrent midt i det samiske området som har et eige skriftspråk og trenger litteratur retta særlig til lulesamisktalere for at samisk der denne varianten snakkes skal være mulig å revitalisere.
Vi håper du også vil sende Månedens oversetter-stafettpinnen videre til en av dine kollegaer som også oversetter fra norsk.
Jeg vil sende stafettpinnen til Ana Flecha Marco, som jeg nettopp blei kjent gjennom Norsk oversetterforening.
Hei Ana, det var hyggelig å bli kjent med deg som oversetter fra norsk til et virkelig svært språk.
Hvilke sjangre liker [du] å oversette fra norsk, og er det noe spansk litteratur ikke kan konkurrere med?
Du er både oversetter og forfatter. Jeg har alltid tenkt på det som å være i beslekta yrker som både sanger og instrumentalist, eller maler og fotograf, men det har vært min greie.
Hva fikk deg til å gjøre begge deler, og hvordan påvirker det ene yrket det andre?
I tillegg er du også involvert i forlagsdrift og er redaktør, slik at du dekker jo det meste med tekstarbeid i bokbransjen.
Gir du også ut på eige forlag, eller hvordan får du andre forleggere til å ville gi ut norsk litteratur som du oversetter?
Les mer
Les mer om Are på Norsk oversetterforening
Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her


